Helsefremmende turnus for leger – en nødvendighet, ikke et valg

Men nå er situasjonen annerledes. Fastlegekrisen ble tilsynelatende løst på bekostning av sykehusene, og mange års krav om effektivisering har satt sine spor. Forventningspresset på vaktgående leger har økt betraktelig, og følelsen av å miste kontroll over egen arbeidsmengde har bidratt til at flere kolleger har blitt syke, hovedsakelig med korttidsfravær.

Sykepleierne, med Norsk Sykepleierforbund (NSF) i spissen, har vært flinke til å fremheve utfordringene, og viktigheten av «helsefremmende turnus» har blitt tydelig markert på plakater i sykehusets foajé (se bilde). Forskning viser en klar sammenheng mellom opplevd arbeidsbelastning og sykefravær. Ubekvem arbeidstid og mangel på fleksibilitet trekkes frem som nøkkelfaktorer(1).

Leger er dagarbeidere med vaktplikt, og våre arbeidsplaner følger en rullerende modell, utarbeidet i henhold til tariffavtalen – en ordning vi streiket for i 2016. Til tross for at arbeidsplanene utformes i tråd med regelverket og i samarbeid med tillitsvalgte, kan det likevel oppstå utfordringer når bemanningen blir for knapp.

Kontroll over egen arbeidstid og fri­- tid er avgjørende, spesielt i en hektisk legehverdag. Forutsigbarhet må prioriteres, og ledelsen må ta et langsiktig ansvar for å fordele uforutsett ekstraarbeid som ikke skyldes akutt sykefravær. I en finsk kohortstudie ble det vist at lange vakter og kort tid mellom vaktene var uavhengige risikofaktorer for økt sykefravær(2). Arbeid utover 48 timer per uke førte til økt rapportering av medisinske feil og nestenulykker, og risikoen ble fordoblet når arbeidstiden oversteg 60 timer per uke(3).

På Drammen sykehus satte klinikk­ledelsen ned en prosjektgruppe for å utarbeide retningslinjer for helsefremmende turnus for sykepleiere. Ledelsen, avdelingssykepleiere, hovedtillitsvalgte og rådgivere har deltatt i dette arbeidet. De viktigste kriteriene (modifisert for leger som ikke arbeider i turnus) er:

● Medvirkning fra ansatte i utarbeid­elsen av arbeidsplaner (jf. tariff­avtalen).

● Færrest mulig nattevakter på rad og lengst mulig fri etter nattevakter.

● Færrest mulig ulike vakttyper i løpet av en uke.

Disse problemstillingene er ikke nye, men de har blitt stadig mer fremtred­ende og krever økt oppmerksomhet. Kampanjen #legermåleve understreker alvoret. Overlegeforeningen har fulgt utviklingen og nedsatt en arbeidsgruppe som undersøker «arbeidsmiljø og ­belastning». Samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt og Legeforskningsinstitutt skal gi oversikt over eksisterende kunnskap om legers ­arbeidsmiljø og identifisere temaer som krever nærmere undersøkelse, slik som:

● Samtidighetskonflikter

● Vaktbelastning

● Press fra arbeidsgiver

● Tid til veiledning og supervisjon

● Muligheter for permisjon

Vi befinner oss i en situasjon der legebemanningen er kritisk lav på flere områder. Som vist tidligere, henger turnus og arbeidsbelastning direkte sammen med sykefravær og bemanningssituasjon. Derfor forventer jeg at ledelsen på alle nivåer følger opp med konkrete tiltak som reduserer belastningen, inkludert økt fokus på rekruttering av leger.

Hvordan opplever du at arbeids­miljøet og «helsefremmende turnus» blir ivaretatt på din avdeling? Hvis du har innspill eller tilbakemeldinger, ta gjerne kontakt med meg eller din lokale tillitsvalgt. •