Lege skadet seg på vei til lunsj på hjemmevakt

Dette er en sak Legeforeningen har fulgt tett, og også støttet. Hvorvidt en skade godkjennes som yrkesskade, kan ha stor økonomisk betydning for den det gjelder. Folketrygdloven kapittel 13 har regler om yrkesskader, som gir en del vesentlige særfordeler utover folketrygdens ­ordinære stønadssystem.

Yrkesskade er definert som personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, jf. folketrygden § 13-3 første ledd. Tanken er at dersom du skader deg på jobben, bør du holdes mest mulig skadesløs. I tillegg er det slik at arbeidsgiver i henhold til lovbestemt plikt skal tegne yrkesskadeforsikring, som sammen med folketrygden gir god dekning der en arbeidstaker blir yrkesskadet.

For leger, med relativt høy inntekt, vil forskjellene kunne bli store hvis man får skaden godkjent som yrkes­skade. I en annen sak som Legeforeningen følger tett, falt det dom i tingretten i sommer, hvor legen ble til- kjent over 7 millioner kroner. Det er så langt ikke kjent for oss om den er påanket, men uansett viser dette hvor mye som kan være i spill for de som skader seg.

Sakens bakgrunn

Legen hadde primærvakt gjennom hele helgen. Det var mye arbeid. Legen jobbet over 11 timer aktivt på lørdagen. Søndag hadde hen aktivt arbeid fra klokken 11.00-12.15. Det ble klart at hen måtte inn til sykehuset for å se til en svært dårlig pasient, men hadde behov for lunsj først da det ikke var egnede spisemuligheter på sykehuset. Legen trengte litt frisk luft, og bestemte seg for å spise lunsjen i hagen. På vei ut i hagen skadet hen seg stygt i foten. Skaden var så alvorlig at hen senere ble 50 prosent ufør som følge av skaden.

Skaden ble meldt som yrkesskade. NAV avslo kravet. Saken ble deretter brakt inn for Trygderetten, som ved dissens 2-1 ga legen avslag. Saken ble brakt inn for lagmannsretten, da denne type saker skal rett til lagmannsretten, ikke tingretten. Lagmannsretten ga legen medhold, med dissens 2-1. Staten anket saken inn for Høyesterett. Høyesterett slapp saken inn til behandling, og gjorde det uvanlige grepet med å utvide saken til også å gjelde hjemmearbeid helt generelt. Da fikk saken et enormt nedslagsfelt, idet om lag 1 million arbeidstakere i blant jobber hjemme.

Fra å være en ganske spisset sak om en lege som skadet seg på en primærvakt hjemme i henhold til en tariffavtalt ordning, ble den til noe som angår svært mange. Dette medførte at både Akademikerne og LO engasjerte seg direkte i saken. Akademikerne erklærte partshjelp, og ble en aktiv part i behandlingen i Høyesterett. LO skrev et støtteskriv i saken, som ble lagt frem for Høyesterett.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett redegjør først for den rettslige bakgrunnen. Hovedproblemstillingen er om skaden oppstod mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf folketrygden § 13-6 annet ledd, som gjerne kalles «bedriftsvilkårene». Noen ganger ­anses arbeidsstedet flyttet ut av ­arbeidsgivers lokaler, for eksempel i forbindelse med kurs og seminarer.

For disse tilfellene, fremhever ­Høyesterett at det sentrale spørsmålet er hvorvidt arbeidstaker var i arbeid da ulykken skjedde. For ulykker som skjedde i arbeidsgivers lokaler, er vurderingen av om vilkårene er oppfylt, romslig. Skader du deg i arbeidsgivers lokaler, vil du være dekket, med mindre du holder på med helt private gjøremål. I arbeidsgivers lokaler vil du også være dekket under pauser, toalettbesøk, bedriftslegebesøk og trim­aktiviteter.

Etter dette vurderer Høyesterett sakens kjerne nærmere, hvor først­voterende gir uttrykk for sitt syn. Førstvoterende er en av de fem ­dommerne, som skriver først. Jeg ­velger å sitere noen premisser nedenfor, dels for å vise hvordan Høyesterett resonnerer, dels fordi presisjonen blir bedre enn en gjenfortelling.

«I en situasjon hvor arbeidstakeren er utenfor sitt ordinære arbeidssted, slik tilfellet er i saken her, vil det sentrale spørsmålet derfor være om arbeids­­- tak­eren er «i arbeid» når ulykken skjer. I dette ligger at det må være en sammenheng – en tilknytning – mellom arbeidet og ulykken.

Språklig sett er dette tilknytnings­vilkåret strengt. Tatt på ordet tilsier kravet om at arbeidstakeren må være «i» arbeid, etter min mening at ulykken må inntreffe mens arbeid utføres.»

Og noe senere i dommen:

«Spørsmålet i saken her er om denne romslige bedømmelsen av tilknytningskravet også skal gjøres når arbeidstak­eren har pause fra arbeidet i eget hjem. I bekreftende fall vil skader som skjer under spise- og hvilepauser mellom to arbeidsøkter på hjemmekontor, være omfattet av yrkesskadedekningen. Slik jeg ser det, krever dette at loven tolkes utvidende, ut over sin ordlyd, også i disse tilfellene.»

Her kan jeg skyte inn at det å tolke en ordlyd utvidende, i en sak som denne, sitter nok langt inne for dommerne. Ofte vil det da pekes på at dersom ­loven også skal omfatte tilfeller som faller inn under en utvidende tolkning, bør dette være en oppgave for Stor­tinget som lovgiver.

«Også jeg ser det slik at det bør ut­vises forsiktighet med å tolke bedriftsvilkårene utvidende – utover det som følger av en fast trygderettspraksis og av formålet med yrkesskadedekningen, nemlig å gi kompensasjon for den ­særlige risiko som antas å følge av det arbeid man utfører.»

Denne retningslinjen om forsiktighet er gjentatt i akeulykke-dommen avsnitt 34. Det er noen særtrekk ved hjemme­kontorsituasjonen som er ulik den hvor arbeidet utføres på det ordinære arbeids­stedet eller andre steder arbeidsgiveren har tilvist utenfor arbeidstaker­ens hjem. Hjemmet er et sted den ­trygdete oppholder seg også ellers, når arbeid ikke utføres. Der finnes mye av rent privat karakter – innretninger, eiendeler, familie, husdyr og annet – som kan forårsake ulykker.

I hjemmet mangler dessuten den tidsmessige oppsplittingen mellom ­arbeidsliv og privatliv som andre ­arbeidssteder tilrettelegger for, ved at man kommer til arbeidstedet og går derfra. Private sysler og arbeidsopp­gaver kan derfor i større grad komme til å bli utført om hverandre i hjemmet. Disse særtrekkene tilsier at den bedømmelsen som gjøres av skader som oppstår i pauser på det ordinære arbeids­stedet eller på et annet sted arbeids­- giveren har tilvist, ikke uten videre kan overføres til skader som oppstår i pauser i hjemmet, selv om arbeidsstedet anses midlertidig flyttet dit.

Mitt syn er på denne bakgrunn at det må kreves særlige holdepunkter – typisk i trygderettspraksis og i formålsbetraktninger – for å kunne anvende tilknytningskravet i § 13-6 andre ledd like romslig i hjemmekontorsituasjonen som ellers. Slike holdepunkter mener jeg mangler.»

Deretter viser Høyesterett til trygde­rettspraksis, hvor det ikke finnes støtte for at pauser hjemme er dekket. Videre redegjøres det for såkalte formålsbetraktninger, hvor lovens formål fremheves, som er å kompensere for skader som skyldes den særlige risiko som antas å følge av det arbeid man utfører. Om dette sier førstvoterende:

«I perioder arbeidstakeren er i eget hjem og har pause fra arbeidet, vil de skadene som måtte oppstå, i alminnelighet ikke ha noen tilknytning til arbeidet og ­arbeidslivet. Lovformålet taler derfor mot at pauser på hjemmekontor om­fattes av yrkesskadedekningen.»

Avslutningsvis oppsummeres ­førstvoterende sitt syn slik:

«I mangel av særlige holdepunkter er jeg derfor kommet til at uttrykket «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd må forstås slik at arbeidstakere som arbeider i eget hjem, ikke er yrkesskadedekket under pauser i arbeidet, heller ikke under spisepauser.»

For legen som skadet seg på vei til en pause, innebærer dette at hen ikke var dekket da skaden oppsto. Det hadde ingen betydning at legen jobbet før pausen og beviselig skulle jobbe etter pausen.

To dommere sluttet seg til førstvoter­- endes votum, som innebærer at disse tre dommerne utgjorde et flertall.

De to andre dommerne ga legen medhold, da de mente at skader oppstått i en pause som i denne saken, skulle være dekket. Jeg redegjør ikke i detalj for dette, men de to dommerne som var i mindretall mente at forarbeid­- ene åpner for at slike skader kan være dekket. De viste til at Høyesterett i andre saker har godtatt at skader i pauser var dekket, og fremhevet at også trygderettspraksis i visse tilfeller godtar skader i pauser. De to dissenter­ende dommerne fremhevet også samfunnsutviklingen hvor det er vanlig å jobbe hjemme, og redegjorde for at. «i arbeid på arbeidsstedet» må dermed tolkes og anvendes på en ny faktisk situasjon.» Mindretallet oppsummerte sitt syn på rettstilstanden slik:

«Jeg har etter dette konkludert med at der en arbeidstaker arbeider fra hjemmekontor, vil uttrykket «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd også omfatte skader som skjer i naturlige pauser i arbeidet, typisk i spisepauser.»

Mindretallet kom til at legen var på vei til en slik naturlig pause som hadde nær tilknytning til arbeidssituasjonen.

Oppsummering

Tidligere var det uavklart hvorvidt hjemmearbeidere er dekket under frivillig hjemmearbeid. I hvert fall en lagmannsrettsdom har tidligere oppstilt et krav om at arbeidet hjemme måtte være nødvendig for at arbeids­taker skulle være dekket. Dersom ­arbeidstaker velger å jobbe hjemme, for eksempel av praktiske grunner, ville man ikke være dekket. Dommen ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn.

Dette har nå Høyesterett ryddet opp i, og rettstilstanden er i utgangspunktet klar: Jobber du hjemme er du dekket, men bare når du faktisk jobber. Har du pauser, er du ikke dekket, selv om du er «tvunget» til å jobbe hjemme, for eksempel som følge av en tjenesteplan, som innebærer at du skal ha primær-­hjemmevakt, slik som legen i denne saken. Dette er et enkelt og greit rettslig utgangspunkt, men som samtidig innebærer at det kan oppstå krevende bevisvurderinger.

I tillegg er det ikke avklart om det stilles noen minstekrav for når du er i arbeid. Er du i arbeid når du blir oppringt av sjefen for en kort samtale på kveldstid? Svaret på det er trolig ja. Er du i arbeid når du flyktig leser en jobb-epost i sofaen fordi du kjeder deg litt? Her er svaret trolig nei.

Saken kan få etterspill. Akademikerne har pekt på at arbeidsministeren må ta tak i dette. Presidenten i NITO (organiserer 110 000 ingeniører og teknologer) har kalt avgjørelsen skandaløs. Arbeidslivet endrer seg. Om lag 1 million arbeidstakere jobber i blant hjemme. Det er derfor god grunn til å se på regelverket på nytt. For leger med tvungne hjemmevakt­ordninger vil det være enda mer ­rimelig om de har samme dekning i pauser som på sykehuset eller fast­legekontoret.

I denne saken har det vært dissens i alle instanser. Siste ord er nok ikke sagt. •