Medisinstudenter snur ryggen til sykehusene:
Hvorfor skjer det, og hva kan gjøres?
En nylig undersøkelse blant medlemmene i Norsk medisinstudentforening avslører en tankevekkende trend: Omtrent 40 prosent ser ikke for seg en fremtid på sykehus fem år etter endt utdanning.

Av Aladdin Boukaddour
leder, Norsk medisinstudentforening
Samtidig ser vi en økende interesse blant medisinstudenter for å bli fastleger eller søke karrierer utenfor den tradisjonelle helsesektoren, inkludert i konsulentfirmaer og andre bransjer. Dette funnet reiser flere spørsmål, særlig med tanke på de allerede kjente rekrutteringsvanskene til legestillinger på sykehus etter LIS1. Hva gjør sykehusene mindre attraktive som arbeidsplasser for fremtidens leger, og hva kan gjøres for å snu utviklingen?
Hvorfor velger medisinstudenter bort sykehusene?
Hvorfor vurderer så mange medisinstudenter å ikke satse på en sykehuskarriere? Det finnes ingen entydige svar, men basert på årsakene som ofte kommer frem på medlemsmøter og i gangene på fakultetene, virker det som alle årsakene har én ting til felles: en manglende følelse av å bli verdsatt.
I dagens digitale tidsalder, hvor sosiale medier raskt gir oss innblikk i arbeidshverdagen i andre sektorer, blir forskjellene tydelige. Der andre arbeidsplasser gir inntrykk av å oppmuntre til faglig utvikling og samtidig tilbyr fordeler som innbydende arbeidslokaler, rabatterte kantineordninger, teambuilding-aktiviteter og andre goder, opplever mange sykehusene som steder med et konstant fokus på kostnadskutt og effektivisering.
Økt arbeidsbelastning og mindre faglig utvikling
Dette opplevde kostnadsfokuset bidrar dessverre til et inntrykk av en stadig økende arbeidsbelastning for leger, hvor mer og mer arbeid pakkes inn i hver vakt, med økt vaktbelastning og mindre mulighet til å fordype seg i faget de elsker. Samtidig publiseres det stadig avisartikler som gir inntrykk av manglende beslutningsmedvirkning; der fagfolk føler at deres stemmer og behov i liten grad blir hørt og tatt i betraktning når store og viktige beslutninger fattes, enten det gjelder datasystemer, sykehuskapasitet eller økonomi. Dette kan skape en barriere for engasjement og motivasjon blant mange unge leger.
Hvordan gjøre sykehusene mer attraktive?
Nøkkelen ligger i å investere i et arbeidsmiljø som virkelig inspirerer, og der man som ansatt føler seg verdsatt. Arbeidsbelastningen er en viktig faktor. For eksempel kan en investering i mer fast personell på kort sikt virke kostnadskrevende, men det er viktig å se på dette som en langsiktig investering. Flere leger på vakt betyr en mer balansert fordeling av arbeidsoppgaver, mindre stress og bedre muligheter for faglig fordypning og utvikling – faktorer som gjør sykehusene til mer attraktive arbeidsplasser. En arbeidsplass som verdsetter sine ansatte og gir dem muligheten til å utvikle seg faglig, vil på sikt også lykkes med å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere.
I tillegg må man ikke undervurdere «de små tingene». Små goder som subsidiert kantine, teambuilding og en kaffemaskin som ikke koster 20 kroner per kopp, kan virke trivielle, men de sender et viktig signal: «Vi bryr oss om deg som ansatt». For unge leger som starter karrieren, kan slike tiltak gjøre en betydelig forskjell i trivsel og motivasjon. Det handler om å skape en følelse av tilhørighet og glede ved arbeidsplassen, og et miljø der man føler seg ivaretatt og verdsatt.
Sykehusene må bli steder hvor leger ikke bare jobber, men også trives, vokser og blir inspirert til å gi sitt beste – hver dag. •