Pasientene betaler prisen

I en tid hvor helsevesenet står overfor økende press, både økonomisk og strukturelt, ser vi en alarmerende dreining bort fra kjerneverdier som kompetanse og faglig dyktighet. Økonomifokus har i stadig større grad tatt over styringen i sykehusene, og det er på høy tid å stille spørsmålet: Er dette virkelig den riktige veien å gå?

Steve Jobs, grunnleggeren av Apple, sa det best da han påpekte at en virksomhet mister sin kraft når den prioriterer økonomi fremfor kvalitet. Dette er i aller høyeste grad relevant for syke- hus, hvor menneskeliv står på spill.

Sykehusets primære oppgaver er å redde liv, behandle sykdommer, forske og lære opp både pasienter og helsepersonell. Dette krever faglig kompetanse som kun kan oppnås gjennom spesialisert utdanning og kontinuerlig faglig utvikling.

De siste årene har imidlertid trenden vært at helseforetakene i økende grad styres som forretningsenheter, og i mindre grad som vitenskapelige og medisinske institusjoner. Beslutningstakere i helsevesenet, ofte uten medisinsk bakgrunn, fokuserer på effektivisering og kostnadsbesparelser. Selv om økonomistyring er nødvendig, kan det ikke være hoveddriveren for hvordan sykehusene organiserer sin daglige drift.

For å sitere Steve Jobs igjen: «Du kan ikke starte med produktet og deretter prøve å få kompetente mennesker til å gjøre det lønnsomt. Du starter med menneskene, og deretter lager du et produkt de kan være stolte av.»

Overført til helsevesenet betyr dette at hvis vi starter med et overdrevent fokus på økonomi, risikerer vi å miste det viktigste – fagfolk som kan gi den beste pasientbehandlingen.

Når man blir klar over omfanget av det økonomiske effektiviseringspresset sykehusene har vært utsatt for siden 2008, er det ikke rart vi har havnet her.

Sykehusene har likevel i stor grad klart å tilpasse seg trangere kår. Det har blitt litt mer av noen ting og litt mindre av andre; litt flere pasienter i korridorene, litt flere fristbrudd, litt færre sykepleiere på vakt, litt færre operasjoner med tid til opplæring av nye kirurger, litt fullere poliklinikker, litt kortere liggetid. Samlet sett har arbeidsvilkårene og pasienttilbudet gradvis blitt forringet. Endringene har skjedd sakte, nesten umerkelig, fra ett år til det neste.

Vi må igjen forstå at kompetanse ikke er en utgift – det er en investering. Når sykehusene nedprioriterer spesialisert kompetanse, havner de i en ond sirkel. Ansatte som ikke føler seg verdsatt, og som er utslitt av effektiviseringspress, vil enten prestere dårligere eller slutte. Dette påvirker ikke bare sykehusets daglige drift, men også pasientene, som får dårligere behandling og oppfølging.

Pasientsikkerheten er kanskje det området som rammes hardest av økonomifokuset. Med færre ansatte per pasient og færre ressurser til utdanning og faglig utvikling, øker risikoen for feil. Dårlig pasientbehandling fører ikke bare til forverret helse, men i verste fall til dødsfall som kunne vært unngått.

I en rapport fra Helsedirektoratet om pasientsikkerhet i norske sykehus ble det dokumentert at en betydelig andel uønskede hendelser kunne relateres til mangel på tid, overarbeidede ansatte og dårlig koordinering. Alt dette er problemer som kan spores tilbake til økonomisk fokus. Når sykehusene tvinges til å prioritere bort viktige støttefunksjoner som videreutdanning, opplæring og samarbeid på tvers av faggrupper, er det pasientene som betaler prisen.

Steve Jobs’ poeng om at mennesker må komme først, er en påminnelse om at det er de ansatte – de faglig dyktige legene, sykepleierne og øvrig helsefaglig personell – som utgjør kjernen i enhver vellykket helseinstitusjon. Uten deres kompetanse vil sykehusene miste sin evne til å levere kvalitetsbehandling.

Vi står ved et veiskille. Enten kan vi fortsette på den nåværende kursen, der økonomistyring og kostnadsreduksjoner prioriteres, eller vi kan gjøre en grundig revurdering av hva som egentlig er viktig for fremtidens helsevesen.

I kampen mellom kompetanse og kortsiktige økonomiske mål, er det hjemmelaget som må vinne. Sykehus som setter kompetanse først vil alltid være bedre rustet til å levere den beste pasientbehandlingen – og det er det som virkelig betyr noe, både for samfunnet og for helsesektoren. •