Radiologi og ekte intelligens
Mange har hørt om Vestre Vikens banebrytende prosjekt med bruk av kunstig intelligens (KI) i tolkningen av skjelettrøntgen. Bildene sendes til en ekstern partner for granskning, og svaret kommer nærmest umiddelbart — brudd eller ikke. Begeistringen har ikke latt vente på seg.
Av Christian Grimsgaard,
styremedlem i Overlegeforeningen
Pasientforløpene forenkles; pasient og henviser får raskt en foreløpig avklaring om det dreier seg om en bruddskade som krever videre behandling. Ressursbruken i sykehusene forblir stort sett den samme, for radiologene må uansett gå over bildene på vanlig vis.Løsningen er nemlig ikke sertifisert for å gi en endelig avklaring. Men radiologens granskning kan skje på dagtid i stedet for kveld og natt. For pasienter og henvisere er et raskt preliminært svar likevel verdifullt. Mange timers ventetid på avklaring forsvinner. Et tidlig røntgensvar gjør samhandlingen og kommunikasjonen mellom henviser og spesialisthelsetjenesten langt smidigere, med store gevinster spesielt for pasientene. Løsningen skal nå rulles ut ved flere helseforetak.
Men i begeistringens rus – kunne dette like gjerne vært løst ved bruk av ekte intelligens? For et trenet øye går det raskt å fastslå om det foreligger en bruddskade ved vanlig skjelettrøntgen. Å kikke over et røntgenbilde av håndledd eller ankel tar bare noen sekunder. Det finnes allerede en yrkesgruppe som jobber hele karrieren med å se på røntgenbilder: radiografene.
Mange av oss fikk tidlig i legekarrieren tips fra en radiograf om bruddskader, med en påtegning om hvor skaden er. Kunne radiografene like gjerne gitt en preliminær vurdering av behandlingskrevende brudd i påvente av den endelige radiologiske vurderingen? Det er vanskelig å se hva som skulle stå i veien for det. Løsningen ville være nærmest gratis. Radiografene går allerede nøye gjennom bildene og vurderer projeksjonene før undersøkelsen avsluttes. De er de nærmeste til å avgjøre om det er brudd eller ikke.
KI-løsningen i Vestre Viken har gitt oss innsikt i hvor store gevinster vi kan oppnå ved å strømlinjeforme pasientforløpene og samhandlingen mellom tjenestenivåene. Litt forstemmende er det at vi sannsynligvis kunne realisert de samme gevinstene ved mindre justeringer av oppgavedelingen i sykehusene, altså ved å aktivere radiografene og bruke ekte intelligens. Kompetansen er på plass døgnet rundt i alle landets røntgenenheter. Konseptet kunne kalles «foreløpig svar». Kanskje kan KI-løsningen i Vestre Viken anspore oss til en fornyet interesse for enklere tiltak som kan forenkle pasientforløpene og samhandlingen. •
