Forskernes lønnsforhold i sykehusene – lokale erfaringer

I forbindelse med sykehusreformen i 2002 forventet vi økt vektlegging på det faglige innhold i spesialisthelsetjenesten. Dette har så langt ikke skjedd – til det er det økonomiske fokus fortsatt alt for dominerende. 

av Overlege dr. med Kjell Vikenes. Haukeland Universitetssykehus, Styremedlem Norsk Overlegeforening  

Noen lyspunkt har det dog vært i forbindelse med reformen, og ett av disse har vært en betydelig økt satsing på forskning finansiert av sykehuseier. Alle regionale helsefore­tak har nå en betydelig pott til for­deling, og mange av oss har hatt glede av korttidsstipendiater, dr. grads stip­ender og postdoc stipender. Hvert år inviteres det gjennom god informasjon på intranett til å søke om forsk­ningsmidler, og mange gode søknader kommer inn. Likevel ser vi en del problemer i forbindelse med avvik­lingen av slike stipender, og den ­generelle lønnsutvikling for forskere har vært dårlig. I fremstillingen videre skiller jeg mellom kombinerte stillinger (sykehus/universitet), og forskningsstillinger hvor stipendet kommer fra regionalt helseforetak, forsknings­rådet eller andre.

Kombinerte stillinger (sykehus/universitet)

Professorlønninger har sammenlignet med andre grupper falt betydelig de senere dekader og er i seg selv liten motivasjon for å gå denne type ­karrierevei. De med hovedstilling ved sykehuset og bistilling ved universitetet følger lønnsutviklingen til andre sykehusleger vedrørende hovedstillingen. De får også samme dr. gradstillegg/evt. aktiv forskningstillegg som andre overleger. Hoved­utfordringen for disse legene er en dårlig lønnsutvikling i universitets­bistillingen og liten reell forhandlingsrett i den forbindelse. Leger med hovedstilling ved universitetet og bistilling ved sykehuset har som sin hovedutfordring en dårlig lønnsutvikling i universitetsstillingen. Det er som regel sykehusbistillingen pluss godtgjørelse for vakter som gjør at disse legene kommer opp på et rimelig samlet lønnsnivå.

Nettopp for å bedre lønnsutviklingen til de kombinerte stillingen sørget vi i 2008 for at alle nåværende og frem­tidige professorer hos oss fikk et ­kompetansetillegg på kr. 20.000.-. Samtidig har vi sikret at også alle med kombinerte stillinger får dr. gradstillegget fullt ut uavhengig av stillings­andel. Det innebar en betydelig ­lønnsøkning for spesielt II-er stillinger på opp mot 10% det året.

Andre forskerstillinger

Denne artikkelen handler dog først og fremst om leger heltidsansatt i sykehusene og som midlertidig får stipend fra andre enn universitetet. Som kjent ba Legeforeningen sentralt spesifikt om at disse ble prioritert i de lokale forhandlinger i år.

En viktig forutsetning for presist å kunne målrette bruk av lønnsmidler er god oversikt over overlegene i sykehuset. Det gjelder stillingsbenevn­- else, jobbinnhold samt alle lønns­elementer. Det begynner vi med ­relativt tidlig i forhandlingsåret og arbeider oss frem til en enighet rundt innholdet. Normalt er antallet leger i forskningsstillinger relativt begrenset, og det gjør det lettere å finne løsninger. Vi ønsket å få inn i B-delen lønns­reguleringer både for overleger og LIS, men greide bare å få inn bind­ende formuleringen for overleger ansatt i foretaket som forskere/­stipendiater. Disse er sikret samme tillegg for 2009 som alle andre.

Vedrørende LIS så fikk vi med følg­ende protokolltilførsel: ”Dnlf forutsetter at alle forskere/stipendiater som er ansatt i Helse Bergen og er medlemmer av Ylf/Dnlf samlet sikres tillegg tilsvarende tillegg for LIS-kategori avtalt i sentral A2”.

Andre problemstillinger rundt forskningsstipender

Som nevnt har det i forbindelse med foretaksreformen blitt flere leger som i perioder forsker i deltid (gjerne 50% + 50% dagtid + vakt) med midler fra regional eier eller andre. Hos oss løser flere avdelinger dette greit uten inntektstap for legen.

Imidlertid har det av og til oppstått problemer. Noen leger får beskjed om at siden man bare er ansatt 50% på sykehuset så får de ikke overtid ved vakter og lignende. Det kan bety inntektstap opp mot 200.000 kroner for enkelte. Andre har blitt forsøkt nektet vanlig sats (0.13% hos oss) for uforutsette vakter med samme begrunnelse. Likeså har enkelte ­postdoc stipendiater fått halvert sin dr. grads godtgjørelse fordi de formelt bare er i en 50% stilling ved syke­huset. Vi har argumentert med at det urimelig at leger skal gå ned i lønn når samlet arbeidsbelastning er uendret. Dessuten er det ofte samme eier som dekker all godtgjørelse. Som regel har vi funnet løsninger ved de fleste avd­elinger, men ikke alle. Den mest ­elegante løsningen ved tildeling av forskningsstipend er som regel at avdelingen fortsetter å ha fullt arbeidsgiveransvar for legen og at stipendiatmidlene går inn i avdeling­ens ordinære budsjett. Da faller de ovennevnte problemer bort, og ­økonomien for legen blir uendret i forskningsperioden. Denne løsningen kan være spesielt viktig for kvinnelige leger i forbindelse med svangerskapspermisjoner og lignende.

Kurs- og kompetansemidler generelt

Hos oss har vi siden 1996 fått inn en protokoll som sikrer også overlegene rett til deltakelse på kurs/konferanser inntil 2 uker pr. år med lønn og ­dekket kursavgift. Det er uhyre viktig at alle leger har rett til faglig oppdater- ing. Det samme gjelder overlegepermisjonen, og Legeforeningen må ikke vike en tomme dersom denne permisjonsrettigheten skulle komme under press. Legevirksomhet er kompetanse­- basert og regelmessig faglig påfyll er helt nødvendig for god pasient­behandling.

Fremover:

  1. Legeforeningen har tatt prisverdige initiativ for å bedre forskernes lønnsutvikling i sykehusene de senere par år. Dette fokus må ­opprettholdes fremover.
  2. Dr. gradstillegget må gjennom ­sentrale forhandlinger heves betyd­elig (ligger en stor arbeidsinnsats bak og ofte bruk av fritid). Alle sykehusleger som har dr. grad bør tilkomme dette tillegget fullt ut.
  3. Stipendiene må ha en slik størrelse at for eksempel overleger ikke går betydelig ned i lønn ved overgang til forskningsstipend. Forskning må ikke straffe seg økonomisk – det er kontraproduktivt.
  4. Det må være selvsagt at når samlet stilling av klinikk/forskning er 100% så skal man ha helt vanlig overtids- og vaktkompensasjon og lignende.
  5. Som gjennomført hos oss i lokale forhandlinger i 2009 for overlegene, må forskere ansatt ved sykehuset sikres samme lønnsutvikling som andre.
  6. Satsing på leger i forsknings­stillinger må ikke gå på bekostning av lønnsutviklingen til de mange gode klinikerne i sykehusene ­ – viktig å unngå polarisering ­mellom forskning og klinikk. ­Avdelingenes bemanningsplaner må ta høyde for et visst forskningsfravær til enhver tid.
  7. Permisjonsreglementene på sykehusene må være fleksible og innrettet slik at man lett får innvilget forskningspermisjoner ved tildeling av stipend.
  8. Vi må i større grad både sentralt og lokalt forankre rettighetene i tariffavtalene våre. Ved neste runde bør målsetting være å få LISer i utdanning som forsker inn i avtaleverket slik at også disse er sikret samme lønnsutvikling.
  9. Legeforeningen må presse staten til å ta større ansvar for en god lønnsutvikling for leger som har sin hovedstilling ved universitetene. Leger som har bistilling ved universitetene må ha reell forhandlingsrett rundt disse bistillingene.

Sammenfatningsvis kan vi i dag si at de fleste leger som mottar forskningsstipender går ned i lønn. Det må vi få en slutt på – det skal ikke straffe seg å forske. Forskning er helt nødvendig for videre kunnskaps- og kompetanseutvikling.