Forskning i sykehusene
Forskning foregår etter hvert overalt i helsetjenesten, men tradisjonelt er det på universitetene og universitetssykehusene at forskning har foregått.
av Ofs leder Arne Laudal Refsum
Det er ikke mange år siden det var en selvfølge at professor I ved universitetet også var avdelingsoverlege på den korresponderende avdelingen på det tilhørende universitetssykehus. I tillegg har det jo alltid foregått en utstrakt forskning ved selve universitetet, gjerne i medisinske basalfag og andre grener som ikke direkte er knyttet til en medisinsk klinisk spesialitet.
Tidligere ble bevilgningene til forskning ved regionssykehusene bevilget som et regionssykehustilskudd, med flere formål, nemlig å ivareta kostbare og høyt spesialiserte funksjoner, stimulere til etablering av nye avanserte og kostbare spesialisthelsetjenester og ivareta klinisk forskning og undervisning. Tilskuddet besto av 4 deler, nemlig tilskudd til basiskostnader som skulle dekke kostnadene ved infrastruktur, arealer og høyere bemanningsfaktor etc, tilskudd til særlige funksjoner, dvs lands og regionsfunksjoner etc, tilskudd til forskning og tilskudd til undervisning.
Ser vi hva som bevilges på den samme budsjettposten i 2010 (Tabell 5.9)
Som i alle statsbudsjett er postenes innretning selvfølgelig endret, så basis i første og siste tabell dekker helt forskjellige felt. Som et kuriosum inneholder her statsbudsjettet en skrivefeil på 4 mrd kr, det skal være 458,8 som totalsum for forskning. Denne er delt opp i en basis-sum, 40%, som fordeles etter den generelle fordelingen mellom helseregionene, mens 60% fordeles etter forskningsresultater:
Uansett skrivefeil og endrede benevnelser så viser dette at de regionale foretakenes satsing på forskning er stor og vellykket. Forskningen skjer ikke lenger bare fra de store universitetsklinikkene, selv om de fortsatt står for storparten av bidragene. Dette er et av foretaksreformens suksessfelter. Det er viktig at dette fortsetter, og hele tiden med et langsiktig perspektiv. Forskning er ikke noe man først kan etablere og så legge ned ved trange tider, og så tro at det vil la seg reetablere raskt igjen.
Utviklingen er dessverre ikke like lovende for universitetene. Det er foreløpig ikke mulig å vite resultatet av årets statsbudsjett for de medisinske fakultetene, da fordelingen internt i det enkelte universitet ikke er mer enn i startgropen enda. Universitetet i Oslo ligger an til et kutt på 20 mill kr, og da vil resultatet for det medisinske fakultet kunne bli noen mill kr reduksjon. Det betyr i alle fall ikke vekst, og når man da ser Amund Gulsviks rapport s…. lover dette ikke godt for å legge forholdene til rette for bedret rekruttering.