Forskning og lovverk

Det er ikke noe enkelt svar, for de fleste er forskning og utdanning bare noe av det vi driver med som en naturlig del av kjernevirksomheten, pasientbehandlingen. Forskningen bringer behandlingstilbudet fremover og sikrer kvaliteten.

Men, man kan se på hva som er lovregulert – det er ett gyldig utgangspunkt. For Helseforetakene gjelder Spesialisthelsetjenesteloven, og i § 3.8 er foretakenes virksomhet regulert: Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og informasjon og opplæring av pasienter. Fire oppgaver, sidestilte.

Dette er altså ikke en aktivitet man holder seg med når det ligger til rette for det. Den er lovpålagt og må derfor tas like alvorlig som de andre oppgavene.

Forskningsaktiviteten er videre en naturlig følge av kravet til forsvarlig drift og yrkesutøvelse som både i hhv. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og i Helsepersonelloven § 4. De tjenester som ytes skal være forsvarlige – på hvilken annen måte enn ved kontinuerlig kvalitetskontroll og gjennom forskning kan man møte dette kravet? I følge Tilsynsloven § 3 foreligger dessuten et krav om internkontroll i all slik virksomhet – klinisk forskning og resultatgjennomgang er nettopp dette.

Videre er det en forutsetning for helsepersonellovens forsvarlighetskrav at helsepersonell holder seg oppdatert ved egenaktivitet. Ajourføring og kompetansehevning foregår gjennom faglitteratur, kurs og kongressdeltagelse. Spesialisthelsetjenesteloven pålegger virksomheten i § 3-10 å legge tilrette for at helsepersonellet kan utføre sin virksomhet forsvarlig.

Naturligvis vil det måtte gjøres prioriteringer mellom de ulike aktivitetene og det er et spørsmål om når man kan si at man legger nok til rette for forskning og kompetanserøkt; når oppfyller man kravene? Her er det sannsynligvis alltid mulig å ønske seg mer, og mer enn det noe budsjett kan tilfredsstille. På den annen side har man under de siste årenes budsjettrunder sett salderinger på nettopp dette området – tydeligst ble det denne høsten i Helse Sør-Øst da man satt prosjekter på vent, strammet kraftig inn på kurs og kongressreiser og ga ordre om full drift under årets høstmøte.

Dette kan være en del av en utvikling der drift, altså den ene av de fire oppgaver prioriteres stadig mer foran de andre, drevet av budsjettbalansemomentet. Det bryter i så fall med lovens intensjon, flere lovreguleringer – og med sunn fornuft.