Forskning – plikt eller hobby?

Forskning tar tid, mye tid. Skal det være arbeidstid eller fritid? Og hvem skal bære kostnadene?

av OFS nestleder Jon Helle.

De tørre fakta først:

Sykehusene plikter å drive forskning, enten de er universitetssykehus eller ikke;

Helseforetaksloven sier at de regionale foretakene skal legge til rette for forskning.
Spesialisthelsetjenesteloven (§3.8) omtaler de fire hovedoppgavene som sykehusene særlig skal ivareta, og blant dem er forskning.
Oppdragsdokumentene (2009) fra eier til RHF-ene har som overordnet føring at forskning er viktig og at det er et mål i styrke pasientrettet klinisk forskning.
Styringsdokumentene til HF-ene følger opp dette.

Viktigheten understrekes ytterligere ved at Oppdragsdokumentene pålegger RHF-ene bl.a. å rapportere både resultater og ressursbruk til forskning, årlige publikasjonspoeng beregnet fra artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader, og antall søknader og innvilgede prosjekter og tildelte midler fra Norges forskningsråd og EUs 7. Rammeprogram.

Så blir det saftigere spørsmålet:

Hvordan ser dette ut for den enkelte sykehuskliniker i hverdagen, som ikke har universitetsstilling?

For mange er stikkordet knallhard jobbing og hard prioritering. Noen klarer også forskning, med god eller dårlig samvittighet. Andre får åndenød og tenker på sine pasienter, ventelister, og ektefelle og barn og kjøring og henting og dag og natt og har allerede mer enn nok, uten forskning.

Hvem eier problemet, eller utfordringen? Er det vi på individnivå som må sitte med balansekunsten?

Balansen er alles utfordring.

Ikke minst eiers og ledelsens. De må si: ”Forskning er utgift til inntekts ervervelse. Pasientene trenger vår forskning. Sett av tid til forskning. Just do it. Vi må kvalitetssikre, utvikle etc. Pengene har vi, noe herfra og noe derfra.”

Vårt dilemma er

Tid: pasienttid eller forskningstid, arbeidstid eller fritid
Lojalitet: til pasientene eller andre oppgaver
Solidaritet i avdelingen: Hvem sitter med de tunge pliktene, hvem får anerkjennelse og lønn som fortjent, blir det et svarteperspill?
Hva er vi best på, hva liker vi, hvor ligger pliktfølelsen, hva orker vi, hva er ambisjonsnivået, hva er vi villige til?

Vi skal alle ha respekt for Helseforetaksloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Oppdragsdokumentene, Styringsdokumentene etc, og Arbeidsmiljøloven. Men vi trenger mer robuste ordninger på bruk av tid og penger som viser at alle de fire hovedoppgavene blir ivaretatt. Det kan ikke være slik at idealisme og oppofrelse blir fundamentet som skal sikre forskning. Det er ikke vår fritid som skal være det bærende for at sykehusene skal gjøre sin plikt.