Oslo universitetssykehus er motor

Forskningsstrategien skal videreut­vikle og styrke de sterke forskningsmiljøene og samtidig bidra til forsk­ning av høy kvalitet ved ikke-universitetssykehus. Samtidig legges det til rette for at forskning av tverrfaglig/flerfaglig karakter kan styrkes. Forsk­ningsstrategien virkeliggjøres nå ved at det er laget egen handlingsplan. Handlingsplanen er basert på syv tiltaksplaner som er utarbeidet i brede sammensatte arbeidsgrupper med mange forskere fra forskjelllige fagområder i regionen. Planen ble lagt fram for styret i Helse Sør-Øst RHF i oktober 2009.

Styret i Helse Sør-Øst RHF har ­vedtatt ambisiøse mål for forskningssatsingen og det brukes i dag om lag 1,4 milliarder kroner til forskning. Styrets mål betyr at ytterligere ca 1 milliard kroner fra regionens samlede budsjett skal omprioriteres til forsk­ning og innovasjon.

I tillegg til øremerkede midler til forsk­- ning fra Helse- og omsorgsdepartementet, har Helse Sør-Øst RHF satt av betydelige midler til forskning fra egen basisbevilgning. Totalt tildeles cirka 400 millioner kroner til ulike forskningstiltak gjennom regionale tildelingsmekanismer. Mye av disse midlene er bundet opp til flerårige prosjekter. Til årets utlysning av forsk­- ningsmidler kom det inn over 500 søknader fra forskningsmiljøene om midler for 2010-12. Ca. 20 prosent av søknadene forventes å bli støttet.

Ambisjonene om økonomiske midler til forskning i Helse Sør-Øst er svært høye: i løpet av en 10-årsperiode er målet å komme opp i en forsknings­andel på 5 prosent av basisbudsjettet.  En slik kraftig økning forutsetter en planlagt omprioritering og at helseforetakene har kontroll over øko­nomien.

Den regionale forskningsstøtten i Helse Sør-Øst peker både mot og ut av sentrum. Eksempler på dette er tildeling av midler til nettverksstrukturer, teknologiske kjernefasiliteter og regionale forskningsstøttefunksjoner, der samarbeid med universitet og høyskoler vil stå sentralt. Oslo universitetssykehus vil bli gitt den regionale forskningsstøttefunksjonen. Det betyr at de skal gi regional forskningsstøtte til forskningsmiljøene ved alle helseforetakene i regionen, innen områder som personvern, forskningsjus, biobank, biostatistikk og metodestøtte. Den regionale støtten skal inkludere hjelp til å utarbeide EU-søknader, i samarbeid med Universitetet i Oslo. De regionale strategiske infrastrukturtiltakene vil bli evaluert etter sin evne til å tjene forskningen i hele regionen.

Om lag 60 prosent av medisinsk forsknings­produksjon kommer fra Helse Sør-Øst

Sentralt i denne tekningen er opp­gaven og ansvaret som tillegges Oslo universitetssykehus i samarbeid med Universitetet i Oslo som nav, eller kjerne, i forskningssystemet.  Det er viktig at ressursene som ligger i å bygge opp høyteknologiske og kostnadskrevende kjernefasiliteter sees i sammenheng med de sterkeste forsk­ningsmiljøene og kan benyttes for hele regionen.

De sterke forskningsgruppene vil med ny regional forskningssatsing kunne tilføres ressurser for å styrke regional forskningsinnsats, for eksempel som ”kjerner” i nettverksstrukturer.

Regionale forskningsnettverk utnytter fagkompetanse, infrastruktur, forsk­ningsressurser og forsknings-/pasientmateriale gjennom samarbeid og bidrar til spredning av forskningskompetanse og bedre pasientbehandling i hele regionen.

Tematiske forskningsnettverk:

ut­nytter nasjonal eller internasjonal spissforskningskompetanse, infrastruktur, forskningsressurser og ­forsknings-/pasientmateriale gjennom samarbeid basert på konkrete ­forskningsprosjekt.

Forskning skal komme pasientene til gode Helse Sør-Øst satser sterkt på forsk­ning innen medisin og helsefag og målet er at denne satsingen skal bidra til bedre helsetjenester til det beste for pasientene. Det skjer dersom resultater av forskningen omsettes i klinisk praksis. For eksempel ved at behandlingspraksis legges om eller omorganiseres, eller ved innovasjonstiltak som kan føre til nye teknologiske ­hjelpemidler eller medikamenter. Helse Sør-Øst har også vedtatt en egen handlingsplan for innovasjon der det legges til rette for kommersi­alisering gjennom Medinnova.

Forskningsetikk er ofte assosiert med beskyttelse av enkeltindivider i et forskningsprosjekt. Imidlertid omfatter forskningsetikk også hele organiseringen av forskning. God forskningsetikk inkluderer også å unngå ressurssløsing, og forskningsforvaltningen må være effektiv og understøttende. Teknologisk infrastruktur skal være tilgjengelig og ikke unødig dubleres.  Det er en stor utfordring for et forskningstungt miljø som Oslo universitetssykehus å legge til rette for at sterke lokale funksjoner samtidig som at disse ­funksjonene også skal ha et regionalt perspektiv.

Helse Sør-Øst har stor tiltro til at Oslo universitetssykehus vil klare å løse denne utfordrende oppgaven, og at satsingen på regional forskningsstøtte vil bidra til en samlet forskningsvekst i regionen. En økt satsing på forskning vil ha flere ringvirkninger enn økt antall doktorgrader og publikasjoner. Den regionale satsingen har også bidratt til nye arenaer for samarbeid mellom forskere og ut­vikling av gode planer for forsk­ningsstøtte.

Pasientene vil ha nytte av forskningssatsingen ved at de kan få bedre helsetjenester og behandlingsregimer som følge av ny kunnskap. I tillegg vil ­pasientene nyte godt av at helsefore­takene med god forskningsproduksjon vil være attraktive arbeidsplasser for flinke fagfolk. Forskningssatsingen er en viktig del av de store omstillingsprosessene i Helse Sør-Øst, der målet er og å utvikle en enda bedre helse­tjeneste for befolkningen.