Rekruttering av legeforskere i Norge

Forskningsbasert kunnskap er selve bærebjelkene i all medisinsk virksomhet. Vi sikrer at denne kunnskapen blir relevant for medisinsk virksomhet ved at forskeren også har basisut­dannelse som lege. Studier viser at det er en sammenheng ­mellom forsk­ningsaktivitet og ­kvaliteten på helsetjenestene og ­pasientbehandlingen. Mangel på ­forskningsbasert undervisning svekker basisutdannelsen og videre- og etterutdanningen av leger.

Antall legeforskere

Legeforskere er en samlebetegnelse for en heterogen gruppe av leger med vitenskapelig kompetanse. Legeforsk­erne bekler stillinger som PhD stipend­iater finansiert av helsefore­takene, universitetene, Norges Forsk­ningsråd, Kreftforeningen, Helse- og rehabiliteringsrådet og selvfinansiering (”nattstipendiater”), som ­fordypningsstillinger, vitenskapelige assistenter, universitetslektorer og amanuenser. Dessuten er leger i ­stillinger som forskere, forskerover­leger, forskerledere, forskningsdirektører, postdoktorer, førsteamanuenser og professorer i stillingsbrøker fra 5 % til 100 %. En rekke andre leger i ­primær og institusjonshelsetjenesten skaper ny viten i og utenfor lønnet stilling og formidler denne til om­-verden.

Det finnes ingen god fortegnelse i Norge over antall leger med forsk­ningskompetanse hos arbeidsgiverne, NIFUSTEPs Forskerpersonalregister eller i Legeforeningens medlemsregister. Jeg har tillatt meg å anta følgende estimater for antall legeforskere: Leger med vitenskapelig kompetanse er spredt over mange yrkesorganisasjoner, men flest legeforskere er blant Leger i vitenskapelige stillinger (LVS), Overlegeforeningen (OF) og Yngre Legers Forening (YLF).

Lønn i vitenskapelige stillinger og driftsmidler

Lønnen i vitenskapelige legestillinger følger hovedtariffavtalen i staten. For tariffperioden fram til ultimo 2012 er minste årslønn ifølge lønnsramme 20 for stipendiater NOK 353 200 (ltr. 45) og for de med spesialist godkjennelse NOK 391 700 (ltr. 51). Postdoktorer og førsteamanuenser lønnes i lønnsramme 24 med årslønn NOK 435 700 (ltr. 57) og for professorene er minstelønnen NOK 514 700 (ltr. 66). Overtidsbetaling utover ordinær arbeidstid på 37,5 timer har vanligvis ikke vært mulig å etablere for vitenskapelige ansatte ved universitetene. Tidligere registreringer har vist at de vitenskapelige ansatte legene arbeider i median 8 til 10 ulønnet timer per uke (1). Midlertidige oppgaver skal avlønnes som B trinn hvor hvert trinn er NOK 800 per år, men i praksis tilgodesees bare de med administrative oppgaver. Muligheten for å få lønninger som er konkurransedyktige med andre lege­yrker kan være å få en særavtale for vitenskapelige ansatte leger i staten, men veien fram til en slik avtale ser ut til å bli lang. Et stadig større antall legeforskere i kombinerte sykehus-/universitetsstillinger ønsker en mindre stillingsbrøk ved universitetet for å oppnå lønninger som overleger.

Leger som etablerer seg som forskere ved universitet, helseforetak eller andre institusjoner har forskerkompetanse fra PhD/dr.med. til professor. Nærmere 70 % av disse legene er i tillegg fagspesialister. Ved en slik kompetanse skulle en forvente at arbeidsgiverne stilte til disposisjon driftsmidler for forskning. Imidlertid har utviklingen gått motsatt vei hvor tidligere annuum (driftsmidler) fra arbeidsgiver (universitetet) i løpet av få år har forsvunnet pga manglende budsjettmidler. Samtidig er det et enormt press på universitetets institusjoner om å anvende færre eksterne timelærere for forskningsbasert undervisning. Dette betyr større undervisningsbyrde på de fast ansatte lege­forskerne tilknyttet universitetet og således mindre tid til forskning og veiledning av unge forskere.

Rekruttering

Enhver dynamisk og framtidsrettet organisasjon må ha en ettervekst. Andelen av leger i fakultetenes PhD programmer har vært synkende og likeens antall legeforskere i fulltidsstillinger ved universitetene. Blant professorene i medisin med stillingsbrøker fra 50 til 100 % er 56 % eldre enn 60 år. Denne andelen er noe mindre hos kvinnelige professorer (28 %) sammenlignet med mannlige professorer (60 %). Gitt at antall professorer skal forbli det samme om 10 år som i dag så skal mer enn halvparten av dagens professorer skiftes ut med nye personer. Hvis Helse- og omsorgs­ministeren og Helsedirektøren får sitt ønske oppfylt om 200 flere leger per år med utdannelse fra norske medi­sinske fakulteter så vil det kreve et betydelig større antall professorer med legeutdannelse for å gi en kvalitets- sikret, forskningsbasert undervisning.

Opplysninger om antall søkere til faste vitenskapelig stillinger med basisutdannelse som lege har det vært svært vanskelig å skaffe. I de prekliniske fagområdene er det stort sett bare søkere uten grunnutdannelse som leger og slik er det også for mange av de parakliniske fagområdene. I enkelte kliniske fagområder som ­dermatologi, geriatri, revmatologi, kirurgi og oftalmologi har det nesten ikke vært kompetente søkere. Antall søkere til en vitenskapelig fast stilling er bare en brøkdel av antall søkere til en klinisk overlegestilling ved henholdsvis universitets- og helseforetaksinstitusjon lokalisert på samme sted. Fakultetene har også vært til­bakeholdende med å utlyse stillinger med krav til legekompetanse for å redusere budsjett underskudd da de er vel vitende om at de i dag ikke kan konkurrere med totallønnen til leger ved helseforetakene.

Litteratur

1. Gulsvik A, Aasland OG. Høyere lønn som stimuleringstiltak for ­vitenskapelig aktivitet. Tidsskr Nor Lægeforen 2007:127:2113-6