Helseministeren distanserer seg fra ansvaret for OUS-prosessen

Refsum: Aftenposten skriver at vi står foran en stor strukturendring og at det er bråk rundt hvert 3. lokalsykehus som forsøkes nedlagt. Of har bedt om en Norsk Sykehusplan, – hvor står Høyre i den saken?

Høie: Jeg mener jo at en del av de prosessene som foregår i helsefore­takene i dag er fornuftige. Prosessene er ikke er tydelig nok politisk forank­ret, derfor oppstår det et veldig problem både for de som skal gjennomføre endringer, de ansatte og for befolkningen. Man vet ikke hva man skal forholde seg til. Vårt utgangpunkt er at en sykehusplan sier hvilke kvalitetskrav som stilles, hvilken struktur skal vi ha og hva som skal være innholdet i de ulike typer sykehus. Stortinget skal ikke bestemme om det skal være sykehus i Nordfjordeid eller ikke, men signalisere gjennom en plan hvordan Norgeskartet bør se ut. Det er problematisk at dette skjer i motsatt rekkefølge, at en veldig stor strukturendring kommer før en nasjonal helseplan. Stortinget behandler denne etter at de regionale helseforetakene egentlig har vedtatt ganske mange av de store strukturendringene.

Refsum: Du etterlyser politisk forankring, skal det forankres inne sentralt eller forankres via de politiske representanter i RHF-styrene?

Høie: Høyre er for å avvikle RHF-nivået. Vår opprinnelige forslag til modell var lokale helseforetaksstyrer og en nasjonal helseplan. Den nasjonale helsepolitikken skulle forankres i Stortinget og så skulle de lokale ­styrene være profesjonelle styrer som styrte virksomheten med stor frihet inne i den nasjonale helseplanen. Parallelt med hvordan det ser ut på universitets- og høyskolesektoren. – Nå er det kun Arbeiderpartiet som forsvarer dagens RHF-modell.

Refsum: Det er jo ikke flertall for RHF-modellen, men det er forskjellige begrunnelser for hvorfor den bør bort og erstattes av enten et sykehusdirektorat eller eierstyring via departement.

Høie: Det er FrP som har programfestet et direktorat, Høyre har vært mer åpen og ser at på høyskole­sektoren har de en egen eierenhet i departementet som håndterer dette.

Refsum: SP og SV vil ha tilbake fylk­ene som eiere, det vil ikke Høyre. Da kan AP opprettholde RHF-nivået.

Høie: Ja, med dagens flertall i Stor­tinget så kan de det. Hvis vi ved ­forrige valg hadde fått borgerlig flertall, hadde prosessen med avvikling av de regionale helseforetakene vært startet. FrP, Høyre og KrF er enige om en felles skisse på dette og jeg er helt overbevist om at vi kunne blitt enige om helt konkrete spørsmål.

Refsum: Sykehusene har en gjeld på 25 milliarder, rentebærende 15 milliarder, – 40% av egenkapital er tapt siden 2002. Hva ser Høyre for seg som en løsning på dette?

Høie: Man har ennå en for kostnads­krevende bygningsstruktur i helse­vesenet og det er viktig at det ligger insitamenter for sykehusene til å effektivisere. Kapitaldelen av ansvarsreformen kom ikke skikkelig på plass før veldig lang tid etter resten, kanskje fungerer den ikke før nå i 2011, hvor en del av sykehusene kommer i balanse og kan da begynne å investere penger for så å spare driftskostnader. Det var jo egentlig den store kongstanken.

Refsum: Det er vel en del av dette som lå til grunn for dannelsen av Oslo universitetssykehus? Tre store universitetssykehus med bare noen kilometers avstand. Prosessen går sin gang, og direktøren har anslått behov for 10 milliarder kroner for å gjøre nødvendige bygningsmessige- og andre omstillingstiltak. Hvordan skal man få den prosessen vellykket?

Høie: To forhold uroer meg. Selve prosessen – at ikke selve gjennom­føringen kommer til å gå ut over ­pasientene. Det andre er spørsmålet om hvilke forutsetninger de ulike leddene her har lagt ned for å lykkes. Jeg syns jeg hører et språk som er veldig ”lett”. Et sånt ”stammespråk” innenfor ledelsen i helseforetakene der en hele veien ”forutsetter at …”. Styret i Oslo universitetssykehus forutsetter en rekke ting, Helse Sør-Øst forutsetter også en rekke ting. Spør vi helseministeren, så forutsetter hun at Helse Sør-Øst vil oppfylle sitt mandat. Og da, kan vi veldig fort komme i en situasjon hvor det egentlig ikke er noen som tar det helhetlige ansvaret.

Helseministeren har prøvd å si minst mulig om denne prosessen, i Stor­tinget og andre steder. Det var jo bakgrunnen for min interpellasjon for jeg ville at hun skulle på en måte tvinges, i hvert fall snakke 10 minutter sammenhengende om denne prosessen. Jeg synes jo at det er et stort problem når vi neste år skal gjennomføre den største omorganiseringen som noen gang er gjennomført i norsk helse­vesen, som berører ansatte og pasi­enter. I statsbudsjettet for 2011 står det ett lite avsnitt om den prosessen. Jeg tror det står 13 sider om likestillingsperspektivet i helsetjenesten. Om denne prosessen så står det knapt ett avsnitt! Det er ikke tilfeldig. Helse­ministeren distanserer seg fra ansvaret for den prosessen som pågår, hvilket er uheldig, for det er hun som er eier av virksomheten og det burde vært hennes topp prioritet å følge prosessen nøye.

Refsum: Fusjonsprosessen mellom Hydro og Statoil ble kostnads­beregnet til mellom 7 og 8 milliarder. Hvordan i all verden kan politikerne tro at en fusjonsprosess i Oslo skal gå uten at det koster noe ekstra?

Høie: Jeg har og satt et stort spørsmålstegn ved det. Som sagt er det ­helseministeren som eier som har ansvaret for å sikre at de rammebeting­elsene som virksomheten selv mener de må ha på plass for å gjennomføre dette, faktisk er på plass. Jeg har i hvert fall jeg ikke fått svar på dette. Enten må Staten bidra med ekstra­ordinære penger inn i dette, og det blir krev­ende overfor de andre helseregionene, eller så må Helse Sør-Øst få ansvaret for å håndtere dette innenfor sine egne budsjetter. Det betyr jo at Sørlandet, Innlandet, Østfold i realiteten da finansierer den omstillingen. Jeg forstår godt om de landsdelene etter hvert protesterer mot dette. Det er regjer­ingen som har ansvar for at forutsetningene i denne prosessen er på plass. Høyre er ikke i regjeringen og vi kan dermed ikke sikre dette. Vår oppgave er å kontrollere og stille spørsmål. Det har jeg gjort, uten å få et veldig avklar­ende svar.

Refsum: Ventelistene har jo de senere årene økt med over 50 000, og ventetiden økt med 3-5 dager. Hvordan skal dette skal håndteres?

Høie: Når vi var i regjering åpnet vi opp i større grad for konkurranse om pasientene. Pasienter fikk mulighet til å velge behandlingssted, også private behandlingssteder, og før fristbrudd. Det førte til en bedre kapasitetsut­nyttelse i offentlige sykehus. Sykehus­ene opplevde at de hadde faktisk en konkurransesituasjon om disse pasient­- ene. Vi ønsker å gjeninnføre dette. Jeg tror at der er det en del av svaret på dette, så er det de andre store spørsmålene hvordan virksomheten utvikler seg, styres og sånt, der er det fortsatt mye å hente.

Refsum: I Danmark og Sverige har det vært en stor økning av private helseforsikringer. Dette har ført til fremvekst av mye større privat helse enn det vi har i Norge. Hva tenker du om det for Norges del?

Høie: Jeg mener det skyldes nettopp økningen i kø og ventetid. Vi mener det er helt greit at folk tegner den type forsikringer selv, det er helt greit at arbeidsgiver betaler det. Det bør de ikke betale skatt for. De bidrar jo med å betale for noe som egentlig det offentlige har ansvar for. Likevel er det ingen ønsket utvikling. Dersom helsevesenet vårt fungerer godt nok, så bør det ikke være behov for privat helseforsikring. Refsum: Det private helsemarkedet i Norge utgjør 1-2 %. I Danmark begynner det å klatre opp mot 10%. Kommer vi til å gå den veien i Norge?

Høie: Det er jeg litt usikker på. Uansett vil det være en minimal del av den totale helsetjenesten hvis du da holder avtalespesialistene utenom. Hovedvekten i Norge kommer til å være en solid og god offentlig helsetjeneste. Jeg har veldig tro på den positive effekten ved å ha et innslag av private, og jeg har tro på at det finnes fordeler med å ha arbeidsdeling på enkelte områder. Private helsetjenester vil raskere kunne snu seg mot områder der køene vokser. Så har du jo den halvprivate delen av helsevesenet knytta til avtalespesialistene. Det er veldig rart at ikke både helseforetak og helsedepartement, har sett potensialet som ligger i å øke antallet avtaler med private avtalespesialister. Man møter utviklingen i helsevesenet med en god kombinasjon av den private effektiviteten inn under en offentlig styrt form.

Refsum: I grenseområdet mellom det offentlige og private – vi var innom Oslo universitetssykehus med et behov for kapital på 10 milliarder – hvordan ser Høyre på muligheten for et samarbeid med private når det gjelder investeringer i sykehusene?

Høie: Forskriften som i dag hindrer et samarbeid burde vært opphevet. Der sløser vi enormt med penger. Jeg er overbevist om at det ville gitt en rask­ere og mer fornuftig utbygging med offentlig-privat samarbeid. Vi bygger som om vi aldri har bygget sykehus før. Hvert sykehus har på en måte sin egen tanke, ideologi, filosofi, i stedet for å bruke erfaringer fra andre.

Høie mener at både norske aktører og internasjonale aktører ville vært interessert, ikke minst på utstyrssiden Man kunne definert områder, der en på kontrakt leaset utstyr og sikret at en hadde det siste nye, oppdaterte utstyret. En unngår det som er litt situasjonen i dag, at en blir gående med utstyr litt for lenge, så får man voldsomme investeringer. En kunne sikre en jevn kvalitet, et jevnt nivå.

Refsum: Of diskuterer behov for havarikommisjon. H, FrP og KrF har jo sluttet seg til ideen om en under­søkelseskommisjon som er ute etter læringspotensialet og ikke sanksjoner. Etter høringene i Stortinget, hvordan tror du skjebnen til dette forslaget er?

Høie: Jeg mener det er behov for en havarikommisjon ved siden av Helsetilsynet. Jeg er mer optimist etter høringen enn det jeg var før, den gjorde inntrykk på regjeringspartiene. Helse­ministerens svar til komiteen var veldig avvisende. Jeg har et reelt håp om at regjeringen er på glid, de lager denne utrykningsenheten til Helse­tilsynet. Den innebærer ikke noe metodisk annen måte å jobbe med dette på, det er jo bare Helsetilsynet raskere tilstede. Jeg har veldig stor tro på den metoden som havarikommisjonsarbeidet bygger på – nemlig å ha hovedfokus på hva er det i systemet som gjør at feil gjøres, og hva er det i systemet som gjør at feil ikke oppdages før det er fatalt? Det vil ta fokuset vekk fra den enkelte ansattes ansvar i den forstand at jeg mener at kvalitet i helsetjenesten i altfor stor grad er gjort til et individuelt ansvar. De ansatte i helsevesenet er veldig faglig kompetente mennesker som er opptatt av å ikke gjøre feil, det går stort sett bra. Men feil får ofte så veldig store konsekvenser. Ingen andre områder i samfunnet aksepterer en at ansvaret i så stor grad plasseres hos den enkelte.

Refsum: Hvem skal følge opp avvik som påvises av havarikommisjonen? Er det tilsynet, politiet eller er det arbeidsgiver?

Høie: Havarikommisjonens kommer med omfattende rapporter og generelle anbefalinger til de ulike aktør­ene. De vil gjelde hele tjenesten. Anbefalingene vil være like forplikt­ende for de andre helseforetakene

Refsum: I den samme saken så etter­lyser H mer involvering av et mer kompetent politi? Skal politiet inn i flere saker enn i dag, eller skal de bare være mer kompetente i de sakene de er inne i?

Høie: Jeg har ikke noen oppfatning om politiet er inne i for få eller for mange saker, det er ikke et mål at politiet skal være inne i flest mulige saker i helsetjenesten, tvert imot. Men vi kan aldri utelukke at det også foregår kriminelle handlinger i helsetjen­esten. Det er en utfordring at politiet ikke har god nok kompetanse til rett og slett kunne ha en dialog med helsetjenesten. Det er også et problem for helsetjenesten.De som er berørt av saken må forklare politiet hva som har skjedd, en fryktelig vanskelig dobbeltrolle. Vi ser ikke for oss mange politileger rundt i landet, mer en sentral enhet i politiet som har en form for medisinsk kompetanse kombinert med den juridiske.

Refsum: Kvalitetsregistere og helse­registere er viktige for å kunne si noe om resultatene av behandlingen og kvaliteten. Legeforeningen sier ja til slike, gitt at de er samtykkebasert, ­pseudonymisert og at taushetsplikten er ivaretatt. Ap sier ja, forutsetter at personvernet er ivaretatt, at det er basert på reservasjonsretten. Hvor er H?

Høie: Vi er nok mer på Legeforening­ens linje. Reservasjonsretten skal utredes. Jeg er redd for at den kommer til å bli temmelig utvannet. Vårt hovedpoeng er at siden det er såpass personsensitiv informasjon bør ikke samme enhet som har tilgangen til dataene også ha nøkkelen til å låse opp den personidentifiserbare delen av det.