– innen økonomiske rammer

Du tiltrådte som ny adm.direktør i Helse Stavanger HF den 1. sept­ember 2010. Du kom da fra stilling som viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, hvor du tidligere hadde vært medisinsk og helsefaglig direktør. Hvilke tanker har du så langt gjort deg om hva som er Helse Stav­anger HFs største utfordringer?

Veldig mye er veldig bra i Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF (SUS), men det er helt åpenbart en rekke utfordringer som må gripes fatt i. Fagfolkene i SUS har en kompromissløs holdning til at våre pasi­enter skal ha et tilbud i nasjonal, og helst internasjonal, førstedivisjon – og en slik mentalitet blant toneangivende fagpersoner er selvsagt i seg selv en stor ressurs for foretaket og for meg som direktør. Denne positive og ambisiøse holdningen gjennomsyrer foretaket både i forhold til pasientbehandling og forsk­ning, og gir oss betydelig gjennomføringskraft. Og det trenger vi, da det som nevnt innledningsvis også er krevende utfordr­inger å gå løs på. Den største er tilgjengeligheten til våre tjenester for befolkningen i vårt område. Vente­tidene våre er for lange og har økt det siste året, vi har for mange fristbrudd, vi skulle gjerne hatt større overgang til dagbehandling/dagkirurgi og vi bruker for liten del av vår poliklinikk-kapasitet på nyhenviste pasi­enter. Ventetider har gjerne med kapasitet og kapasitetsutnyttelse å gjøre – selv om det slett ikke er noen lineær sammenheng – men for fristbruddenes del er bare unntaksvis kapasitetsproblemer hovedforklaringen, det handler vel så ofte om gode rutiner og riktig organisering. Jeg opplever at medarbeiderne i SUS på samme måte som jeg ser tilgjengelighetsutfordringen som vår sentrale utfordring nå, og at det er en omforent holdning til at vi må få iverksatt tiltak som kan bedre situa­sjonen. Dette må løses innenfor vår tilgjengelige ressursramme, og det opplever jeg at det er aksept for. Det jobbes nå godt i alle divisjoner i foretaket, og den siste måneden har vi snudd den negative utviklingen – ventetider og fristbrudd faller. Dette er svært gledelig, men vi kan ikke si ennå at vi varig har snudd trenden. Jeg føler meg imidlertid trygg på at vi fremover skal klare å snu både negativ ventetidsutvikling og en vanskelig fristbruddssituasjon. Utover dette har vi utfordringer knyttet til at vi betjener et opptaksområde i sterk befolkningsvekst, og vi har utarbeidet en ambisiøs plan for nybygg og rehabilitering av eldre bygg – noe som medfører et betydelig investeringsbehov. Skal vi klare å løfte dette økonomisk må vi styre stramt og ha positive økonomiske resultater på bunnlinjen i årene fremover – ikke for å spare eller sylte ned midler, men for å reise nye sykehusbygg. Dette tror jeg vi nå har et felles eierskap til i SUS, og vi skal i 2011 klare å levere 40 millioner i positivt resultat. Jeg tror det er helt realistisk å klare det, innenfor vårt totale budsjett på ca 4,7 milliarder. Men jeg kan ikke klare det alene fra mitt kontor – det avhenger av at hele organisasjonen ser sammenhengen mellom å skulle klare dette og det å kunne løfte investeringene fremover.

Du er kjent for både faglig tyngde og stor arbeidsinnsats fra tidligere arbeidsgiver. Du er spesialist i nevrokirurgi, og du har forskningskompetanse. Videre har du en fortid med ulike verv i Dnlf, blant annet har du vært visepresident i Legeforeningen. Du har kompetanse og erfaring fra begge sider av bordet. Hvilke mål vil du arbeide for at Helse Stavanger HF skal nå ?

Jeg har gjort medarbeidernes mål til mitt – SUS skal gi et tilbud til pasientene sine som er i internasjonal førstedivisjon hva gjelder kvalitet og til­gjengelighet, men innenfor de behandlingstilbud som skal gis i vårt foretak og med respekt for de gjeld­ende funksjonsfordelinger. Utover det skal vi øke vår forskningsinnsats enda mer, vi står nå for litt under 5 % av den medisinske forskningen i Norge – og det øker hele tiden. For 2011 foreslår vi for styret en økning i forsk­ningsbudsjettet på ca 10 %. Vi passerer i 2011 100 doktorgrader blant våre ansatte, og når vi gjør det skal vi ha en passende markering!

Jeg ønsker å videreutvikle SUS som en attraktiv og stimulerende arbeidsplass, og tror både kvalitetsfokus og forskningsprofil er viktige elementer i det.

Kan du si noe om din agenda på følgende områder:
a) Fag / fagutvikling b) Kvalitet c) Seniorpolitikk d) Prioriteringer

Fag, fagutvikling og kvalitet er fasetter av det samme, og jeg tror de foretak som ikke har tilstrekkelig fokus på dette vil oppleve å bli tvunget til å ha det i årene som kommer. Vi vet at vi i større grad vil bli målt på kvalitet og at resultatene i større grad vil bli etterspurt. Jeg tror det ligger svært mye positiv energi å hente ut i en kompetanseorganisasjon når den opplever at ledelsen ønsker å satse på kvalitet og fagutvikling, og jeg ønsker at det skal være en felles ambisjon for ledelse og fagfolk i SUS. Og det er jeg overbevist om at vi skal få god dialog om.

I seniorpolitikken er jeg opptatt av rom for “skreddersøm” innenfor ­rammen av det regelverket som styrer oss og de ressurser som er tilgjengelige. Det er svært stor forskjell på arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder, både helsemessig og i forhold til hvordan man ønsker over­gangen frem mot pensjonisttilværelsen. Det finnes mange gode senior­politiske tiltak allerede, men det er nok mye å hente på en overordnet, systematisk tilnærming til dette – med rom for individtilpasning for den enkelte.

Når det gjelder prioriteringer har det norske samfunnet enda de mest krev­ende debattene foran seg. Vi har ikke blitt tvunget til å ta de tyngste diskusjonene enda. Men vi har gjennom det nasjonale arbeidet med prioriteringsveiledere laget rammer rundt den praktiske dag-til-dag prioriteringen som er vesentlig bedre enn vi noen gang har hatt tidligere. Det gjenstår å få på plass gode verktøy for prioritering på tvers – det arbeider man med nå. Regelverket for prioritering, til­deling av rett til nødvendig helsehjelp og for når denne rettigheten er oppfylt er komplekst og ikke nødvendigvis sammenfallende med slik våre pasienter, og tidvis også kolleger, tror det er eller mener det burde være. I vår daglige prioritering er det nå også derfor en hovedoppgave å bruke ­retningslinjer, veiledere og regelverk riktig og likt over hele landet, for slik å sikre en likes mulig prioritering av pasienter mellom landsdeler, foretak og behandlere.

Er der andre områder du vil fokusere særlig på?

Et helt nødvendig verktøy for kvalitets- utvikling, fagutvikling, pasientsikkerhetsarbeid, ressursstyring og priori­tering er å ha definert standardiserte behandlingslinjer som det enkelte pasientforløp skal følge så langt som praktisk mulig. Gjennom å definere opp standardiserte behandlingslinjer fra hjem til hjem kan vi også legge til rette for optimal samhandling ved overganger mellom behandlingsnivåene, og vi legger til rette for forutsigbarhet for pasienten når denne skal ha tjenester fra oss – både når det gjelder forventet forløp på tid, men også på kvalitet og ressursinnsats. Vi kan da også ta bevisste og konsekvensvurd­erte valg i forhold til å omprioritere ressursinnsats fra enkelte behandlingslinjer til andre, når det er riktig for å sikre riktig kvalitet eller kapasitet. Vi er nå i en fase der vi lærer om utvikling av behandlingslinjer fra andre – men vi har ambisjoner om selv å bli et sted folk kommer til for å se hva man kan få til på dette området når vi har fått dette til på en god måte.

Du beskrives selv, av dem som kjenner deg, som løsningsorientert og med humoristisk sans, sammen med en utviklet retorisk innpakning.

Hvilke forventninger har du til dine medarbeidere i Helse Stavanger HF?

Det var jo hyggelige ord – antar jeg? Jeg opplever vel ikke at det skorter på verken humor eller retorikk i ­Stavanger – så også i så måte er jeg vel kommet til mine egne