Det er absolutt uønska om resultatet blir dårligere etterutdanning

Dette intervjuet med statssekretær Robin Martin Kåss skjer i øverste etasje i Helsedirektoratets høyblokk ved St. Olavs plass i Oslo, hvor Helse- og omsorgsdepartementet holder til etter bomben mot regjeringskvartalet i sommer. Kåss er allmennlege, utdannet i Liverpool, og han er medlem av Legeforeningen. Han mener sykehusstyrene må ha et sterkt fokus på etterutdanningsvirksomheten nå som industrifinansieringen faller bort, og vil etterspørre slike rapporter fra RHFene.

Intervjuet av Arne Laudal Refsum

Har du selv reist på kurs/kongresser betalt av industrien?

Ja, jeg har vært på kurs som industrien har arrangert, og i slik sammenheng også vært på reiser i Europa. Det har jo vært en tradisjon. Og som en del av et internasjonalt kunnskapssamfunn er det viktig å møte kollegaer inter­nasjonalt for å ha kontakt med den medisinske utviklingen, og presentere egen forskning.

Det at legemiddelindustrien nå ikke lenger vil finansiere slik deltagelse i kurs og kongresser er vel noe begge parter, dvs leger og departement/eiere kan synes er bra?

Ja, det er bra at denne type deltagelse ikke lenger er bundet opp til industrien. Nå kan etterutdanningen heller utvikle seg i en dialog mellom ledelsen og de ansatte i sykehusene, slik at man får en mer målrettet bruk av ressursene. Sykehusene har jo til nå stort sett betalt lønn under permisjonene selv om industrien har betalt reise, opphold og kursavgift.

Men hva med det økonomiske bortfallet som kommer, hvordan skal det kompenseres? Helseministeren gikk jo tidlig ut og sa: Det kommer ikke mer penger!

Nei, dette ligger i rammene til RHFene at man skal drive med etterutdanning. Nå vil vi få en bedre styr­ing med ressursbruken, og man vil kanskje prioritere annerledes enn det industrien gjorde. Det er ikke nødvendigvis slik at de kongressopphold­ene som har vært, har vært den ideelle tidsbruken for alle som har deltatt. Nå må man vurdere om man skal bruke en gitt sum på å sende en person til et annet kontinent, eller bruke den samme summen til å ha flere på et fagseminar i egen virksomhet.

Det du sier nå kan oppfattes som en ganske stor kritikk av at kollegaer har reist på møter som ikke har vært nødvendig, eller?

Nei, mitt inntrykk er at leger har generelt liten fritid, så man reiser ikke på ting som ikke har vært nyttige. Jeg tror ikke avdelingene har gitt fri til unødvendige kurs Så det er mer et spørsmål om hva man får mest nytte av. Det ligger jo midler i Legeforening- ens fond og i RHFene. Og vi er opptatt av at det fortsatt er gode mulig­heter til etter- og videreutdanning.

Mener du at bedre prioritering i seg selv kan erstatte det finansieringsbortfallet på mellom 50-100 mill kr årlig?

Nei, … Jo. – Det vil jo måtte være en prioritering innenfor sykehusrammen. Jeg tror bedre prioritering vil kompen- sere for en del av summen, og så ­ligger det også en generell økning til RHF- ene på vel 1,4 milliarder kr for 2012.

Skulle ikke de pengene gå til aktivitetsøkning?

Aktivitet, og kvalitet ligger også inne der. Og da er jo etter- og videreut­danning en del av kvaliteten.

Du sier altså at god etter- og videre­utdanning er en del av kvaliteten?

Helt klart, ja, ja! Absolutt! Syke­husene er jo kunnskapsbedrifter, ikke sant? Og det er ingen privat eller offentlig virksomhet som kan tro at man kan drive den type kunnskapsvirksomhet uten å ha god videre- og etterut­danning. Jeg skjønner godt at det er fokus på dette bortfallet av midler. Det kan godt hende at det vil ha ­uønskede effekter, og det må vi ­eventuelt følge med på. Jeg er opptatt av at sykehusene bruker tid sammen med de ansatte og fag­miljøene, og at man har respekt for fagmiljøenes behov. Det er nå gjort et vedtak som alle synes er veldig bra, og så er det absolutt, absolutt uønska om resultatet viser seg å bli dårlig­ere etter- og videreutdanning.

Vi frykter jo at det skal gå med etterutdanningen som det har gått med vedlikehold av bygninger og medisinsk teknisk utstyr. Og at det lett å skyve på dette til fremtiden ­sammen-lignet med den akutte pasientbehandlingen.

Vi prøver så godt vi kan å styre mest mulig ut fra relevante kvalitetsmål, og vi vet alle at det vil være umulig å opp- nå den kvaliteten som folk forventer uten en god etter- og videreutdanning. Vi mener sykehusene økonomisk er stilt i stand til å øke kvaliteten i 2012. Fra 1/1 blir det et helt klart lovfestet krav til kvalitet og det skal gjennomsyre hele virksomheten. Man skal på styremøtene drøfte kvalitetstall og resultatene fra virksomheten.

Vil det være naturlig at sykehusstyrene drøfter omfanget av videre- og etter- utdanning?

Ja det mener jeg.

Som en av kvalitetsparametrene?

Om ikke akkurat en kvalitetsparameter, så mener jeg at det å ha en kvalifisert arbeidsstokk, at man har god etterutdanning, absolutt er et tema for styret. Det er styret som har ansvaret for at medarbeiderne har nødvendig kompetanse.

Du sier at dere skal følge med på etterutdanningsaktiviteten. Vil dere etterspørre dette fra RHFene for å vite at det, som du selv sa ,- ikke bærer galt avsted?

Ja, vi vil følge det opp. Vi er opptatt av at det er nødvendig kompetanse i helsevesenet.