– En lang og møysommelig prosess

Foretakstillitsvalgte for Legeforeningen (Of og Ylf ) ved St. Olavs Hospital har gjennom flere år ført en lang og slitsom «kamp» for at arbeidsgiver skal respekt- ere arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljølov og tariffavtaler. En kamp vi mener har gitt tydelige resultater, både ved normal driftssituasjon, men også ved planlegging av tjenesteplaner under sommerferieavviklingen.

Avgjørende faktorer for resultatet har vært godt samarbeid mellom FTV for både Ylf og Of og hovedverneombudet ved St. Olavs, samt at vi gjennom dialog har oppnådd tydelig og god medvirkning fra Arbeidstilsynet. Da FTV bestemte seg for å starte denne «kampen» hadde Arbeidstilsynet alle­rede gjennomført «God vakt»-kampanjen og gitt pålegg om manglende samsvar mellom ressurser og oppgaver og i tillegg påpekt legenes manglende delakt- ighet i HMS-arbeid. En meget vanskelig økonomisk situasjon ved St Olavs Hospital kulminerte i 2005/2006. Administrerende direktør både i Helse Midt-Norge og ved St. Olavs måtte forlate sine stillinger. De tillitsvalgte ved sykehuset forsto tidlig at grep måtte tas og var sammen med nytilsatt direktør klar på nødvendigheten av tiltak.

St. Olavs hadde høy DRG-produksjon pr lege og hadde langt færre leger enn Helse Bergen, så ved omstillingen var det kun en lege som mistet arbeidet. Det ble imidlertid et betydelig økt «produksjonspress» . Tjenesteplaner ble redusert uten at arbeidsmengden ble mindre. Det var tradisjon blant kolleger ved flere avdelinger at overtid ikke ble registrert. Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt til å sørge for slik registrering, først og fremst for å ha oversikt over belastningen på den enk- elte og at ikke arbeidstidsbestemmels- ene i arbeidsmiljøloven overskrides.

AML § 10-7. «Oversikt over arbeids­tiden Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstil­synet og arbeidstakernes tillitsvalgte.»

For FTV var det i tillegg viktig å formidle at hvis ikke arbeidede timer ­registreres, så har heller ikke arbeids­giver mulighet til å dokumentere det reelle behovet for arbeidskraft, som da forblir ukjent. Det kom et oppslag i Adressa angående arbeidstid og overtid for leger ved St. Olavs Hospital, både vedrørende lange tjenesteplaner (ofte 45 timer eller lengre) og betydelig planlagt og uregistrert overtid. FTV fikk uttale seg og understreket at forholdene ved enkelte klinikker var så alvorlig at politianmeldelse ble vurdert. Problemstillingen om brudd på AML og planlagt bruk og manglende registrer­ing av overtid ble tatt opp internt. Til tross for vår påstand om at hvis overtid ikke ble registrert så hadde sykehuset ingen oversikt fikk vi ikke gehør hos ledelsen.

Etter kontakt med Arbeidstilsynet i slutten av 2008 kom det et brev derfra som nesten var å betrakte som et bestillingsverk for oss. Arbeidstilsynets utspill ble også formidlet til arbeids­giver, men St. Olavs Hospital, ved organisasjonsdirektør, hevdet at siden brevet var stilet til Legeforeningen ved St. Olavs, så berørte det ikke sykehusets ledelse. Høsten 2008 gjennomførte vi et seminar om arbeidsmiljø og arbeidstid for tillitsvalgte leger. Seminaret ble ledet av Of’s leder og jurist fra Dnlf, og etter seminaret ble det arrangert et møte med ledelsen ved sykehuset.

Overtid var det viktigste temaet i møtet og det ble enighet om å nedsette et partssammensatt utvalg som skulle se på arbeidstidsregistrering. FTV var representert i dette utvalget som endte opp med å registrere all overtid inklusiv uregistrert overtid for oktober 2009 og januar 2010. Registreringen kom frem til ca 5.000 uregistrerte overtidstimer pr måned av ca 300 lege (av totalt ca 900 ansatte leger). Påfallende få LIS leverte registreringsskjema, og noen LIS leverte sågar anonymt. Denne dokumentasjon var nyttig i vårt videre arbeid, selv om arbeidsgiver prøvde å skyve ansvaret nedover i rekkene uten klare beskjeder om hva som skulle gjøres.

I budsjettarbeidet for 2010 kom det forslag til styret – som ble vedtatt – om reduksjon av legers lønnsmasse med 27 millioner kroner uten noen reduksjon av arbeidsoppgaver. Det ble av både adm. dir. og fagdirektør argumentert med at denne reduksjon måtte legene akseptere «i solidaritet» med andre yrkesgrupper. Når denne argumentasjonen kom på et tidspunkt der man nettopp fått rapport om betydelig uregistrert overtid, så er det lett å forstå at det «kokte» i tillitsvalgtapparatet og til dels også i medlemsmassen.

Vi fortsatte vårt arbeid med henvendelser til Arbeidstilsynet, nå var det vesentlig at hovedverneombudet var med som en viktig og tydelig aktør. AT tok fatt i saken med besøk og diverse pålegg til St Olav. I en kronikk i Adresseavisen 16. mars 2011 (http://www.adressa.no/meninger/ article1604342.ece) fikk vi anledning til å utdype bakgrunnen for våre synspunkter:

«La oss ha helt klart at denne saken ikke handler om penger. For oss dreier dette seg om at norsk lov skal gjelde også for vår yrkesgruppe. Vi er ikke ute etter «klekkelig betaling», vi ønsker realistiske arbeids­planer og en balanse mellom ressurser og oppgaver. Vi vil kunne gå hjem til familiene våre til avtalt tid med god samvittighet. Fra politisk hold blir det ofte snakket om at arbeidsmiljøloven er for snever og lite fleksibel. Legeforeningen har gjennom avtaler sørget for nettopp denne fleksi­bilitet, og vi forventer at arbeidsgiver utviser den respekt for våre medlemmer de er forpliktet til etter norsk lov. Har legens arbeidsmiljø noen betydning for pasientbehandlingen? Det er gjort en god del forsk- ning som underbygger at dette er tilfelle.»

Forsvarlig ferieavvikling

Både sommeren 2010 og tidligere år hadde tillitsvalgte i forkant av ferieav­vikling gjennom flere år krevd at arbeidsgiver måtte starte ferieplanlegg­ingen tidlig, forholde seg til lov og avtaleverk og innse at vernereglene i A2-avtalen var absolutte yttergrenser for arbeidstid. Sykehuset fortsatte tross dette med ferieavvikling med et bety- delig antall vakante vakter og betydelige brudd på arbeidstidsbestemmelsene. I forkant av ferien sommeren 2011 forlangte tillitsvalgte for Ylf og Of sammen med Hovedverneombudet å få oversikt over arbeidsplaner for hver enkelt lege gjennom hele ferieavviklingen og at arbeidsgiver måtte dokumentere brudd på arbeidstidsbestemmelsene. – denne dokumentasjon ble krevet i henhold til AML – forsvarlighetsbegrepet var viktig! Dette materialet ble en vekker for administrerende direktør. Det var for mange leger arbeidsuker på 70 – 80 timer, og enkeltuker på over 100 timer! Direktøren skrev:

«Kartleggingen viser at årets sommerferie er planlagt med mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene for legegruppen. Årets sommerferie er nært forestående, og tilbakemeldinger fra klinikkene tilsier at ansatte opplever det som lite ønskelig å endre ferietidspunktet for å hindre brudd på arbeidstidsbestemmelsene. St Olavs Hospital har som mål at sommerferien avvikles uten brudd på arbeidstidsbestemmel­sene. Administrer- ende direktør ser at dette ikke er mulig i 2011, men vil gjøre sitt ytterste til for å unngå arbeidstid på over 70 timer pr. uke.»

Legeforeningens FTV svarte direktøren: «Legeforeningen mener videre at arbeidet med aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging er umulig så lenge sykehuset ikke har legeressurser nok til gjennomføre vanlig daglig drift på en måte som ivaretar legenes arbeidsmiljø på det vi mener er en god nok måte. Fornuftig ferieplanlegging er heller ikke mulig når den generelle bemanning ikke er god nok til at den daglige driften resten av året er godt nok ivaretatt. Med adekvate legeressurser, det vil si nok leger til at vanlig drift kan planlegges uten utstrakt bruk av overtid (frivillig og pålagt, planlagt og uforutsett, registrert og uregistrert, betalt og ubetalt), samt faste stillinger for leger i spesialisering, vil både aktivitetsstyrt bemanningsplan­legging og fornuftig ferieplanlegging være lettere å gjennomføre også for legegruppen.»

På dette tidspunkt gjennomførte AT tilsyn ved flere HF – deriblant St. Olavs, og fokuserte på brudd på arbeidstidsbestemmelsene. De fant, ikke overraskende, grove brudd, og ga pålegg. Legeforeningens og Akademikernes representant i ­Styret for St. Olavs Hospital fokuserte i styremøte på de forhold som var avdekket ved Arbeidstilsynets tilsyn. Styret så alvorlig på saken og bestemte seg for å følge den opp tett. Tillitsvalgte har hele tiden fokusert på at helselover og arbeidsmiljøloven var likeverdige lover, men opplever i praktisk arbeid at helselover er overordnet AML, både av byråkratene og også av styrene. I HMN heter det nå; «Ingen fristbrudd – redusere brudd på arbeidstidsbestemmelsene.»

Resultat:

Etter påleggene fra AT og press fra tillitsvalgte begynner administrasjonen både i Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs Hospital HF å rapportere brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Administrerende direktør ved St. Olavs har arbeidet aktivt med problemstillingen og gis honnør for det, selv om han på ingen måte har nådd målet. Fortsatt er det mye overtid som ikke dokumenteres og fortsatt er det mange brudd på våre utvidede arbeidstidsregler (i forhold til AML). For overleger beror mangelen nå stort sett den enkelte lege, de er pålagt av administrasjonen, og skal også i følge loven, registrere all overtid. Samme regelverk gjelder for LIS, men her hersker det fortsatt en betydelig fryktkultur: De registrerer ikke overtid for ikke å irritere leder, og av frykt for ikke å få fast stilling senere. Forhold­ene rundt LIS er i øyeblikket det ­største arbeidsmiljøproblem i legegruppen.

Lærdom:

Dokumentasjon: Overtidsregistrering og gjennomgang av arbeidsplaner for ferieavviklingen var vesentlig for å få sykehusledelsen til å innse omfanget av dette problemet! Hovedverneombud: Har bidratt vesentlig i vårt arbeid, ikke minst fordi hovedverneombudet står langt sterkere i denne typen arbeid som følge av forankringen i lovverket! Arbeidstilsynet: Det var helt avgjørende at vi fikk hjelp fra en ekstern aktør, samtidig skulle vi ønsket at de hadde kommet tidligere på banen og heller ikke lukket pålegg så raskt! Styre­representasjon: Våre styrerepresentanter utgjør en forskjell; det er avgjørende at styret er orientert om alle forhold ved sykehusene. Strategi og tålmodighet: Det å finne riktig strategi var viktig, og så viste det seg at tålmodighet var mer viktig enn vi håpet i begynnelsen. Men nå ser det endelig ut til at dette møysomlige arbeid bærer frukter. •