Arbeidstid er helseskadelig – om det blir for mye av det

Hittil er det de kortsiktige fordel­ene som blir fremhevet, mens de skadelige påvirkningene på helsen ikke blir omtalt. Vi mennesker styres fremdeles av våre gamle biologiske rytmer for søvn og hvile og vi skal ikke overkjøre disse for mye og tro at dette ikke påvirker helsen. Skal vi ivareta helsen, må det være menneskets biologiske døgnrytmer som må være utgangspunktet for alle arbeidstidsordninger.

Helseskader kan komme fort når vi går ut over 8 timers arbeidsdagen. På dagtid er det omtrent en fordobling i antall ulykker og feilhandlinger om vi øker arbeidsdagen fra 8 til 12 timer. Dette skyldes at vi blir naturlig slitne og mindre årvåkne ettersom arbeidsdagen går. Konsekvensene av en feilhandling avhenger naturligvis av arbeidssituasjon vi er i. Der er forskjell på å skrive feil på tastaturet og på å feilbedømme trafikksituasjonen med en tung lastebil. Derfor må alltid arbeidstidsordninger ses i direkte sammenheng med det arbeidet som gjøres og med det arbeidsstedet hvor arbeidet foregår.

Slitenheten som vi alle normalt kjenner utover arbeidsdagen, gir behov for hvile. At det gis mulighet for tilstrekkelig hvile etter en arbeidsinnsats er det avgjørende for om arbeidsinnsatsen vil være en grei belastning, eller om arbeids- innsatsen vil bidra til å bygge opp mer belastende slitenhet over tid. Det er slitenheten over tid som vi regner er det som utløser forskjellige helsebelastninger og helseskader. Alle arbeidstidsopplegg må derfor planlegges slik at slitenheten fra arbeidsinnsatsen raskt, nærmest umiddelbart, blir kompenserte med tilstrekkelig hvile og søvn. Søvn og hvile som «bygger kroppen opp igjen» kan ikke erstattes med noe annet om en skal ivareta helsen. Slitenhet som ikke kompenseres med hvile, kan raskt lede til helsebe­lastinger som «tretthetsfølelse», ­«manglende overskudd», «mageplager» og annet. Alvorlige helseskader viser seg imidlertid først etter mange års arbeidsslitasje. Det har derfor vært vanskelig å oppdage og erkjenne disse sene helseskadene. Det har vært nødvendig med langtidsstudier av arbeidstakergrupper. Slike studier har det ikke vært så mange av da de er dyre og vanskelige å gjennomføre. Men nå begynner resultatene fra slike studier å komme. Vi vet nå at jo lengre arbeidsdager en har, jo mer sannsynlig er det at en får hjerte/karsykdom. Sammenlignet med arbeidsdager på 8 timer vil arbeidsdager på 11 timer gi omkring 1,7 ganger så meget hjerte/karsykdom. Det blir ganske mange flere syke.

Som for ulykkene, ser vi også ved helsebelastningene at jo lenger arbeidstid jo mer helseskade. Vi har derfor grunnlag for å kunne sette grenser for hvor mye ekstra helseskade et arbeidstidsopplegg skal få lov å gi. Dette har vi allerede gjort for å begrense helseskade fra kjemiske stoffer og fra fysiske forhold som uv-stråler. For disse har vi fastsatt normer og grenseverdier for hvor mye arbeidstakere kan utsettes for. Nå kan vi gjøre det samme for arbeidstidsopplegg. Ut fra det vi vet om helsebelastninger fra forskjellige arbeidstidopplegg kan vi sette grenser for arbeidstider.

Men det er forskjell på arbeidstakergrupper og arbeidssituasjoner. Flere forhold kan påvirke helseslitasjen fra lange arbeidsdager. Arbeidstakergrupper som frivillig arbeider lange arbeidsdager i arbeid uten stor fysisk belasting og som får stor belønning ved å gjøre dette, synes å være best beskyttet mot helseslitasjen. Helse­belastningene blir forskjellige avhengig av arbeidets art, arbeidets betingelser og hvem som utfører arbeidet.

Dessuten, lange daglige arbeidstider blir fort lange arbeidsuker. Igjen gjelder at jo mer arbeidstid jo mer helsebelast­ing. Det synes som om hver arbeidsuke ikke bør overskride 48 timer. De fleste arbeidstakergrupper bør nok ha kortere arbeidsuke enn dette. Nattarbeid øker alle helsebelastninger. Ved nattarbeid blir de naturlige biologiske rytmene i kroppen overstyrt slik at mye i kroppen ikke fungerer som det skal.

Nattarbeid gir derfor mer helseplager og sykdom enn dagarbeid. Vi blir trettere på natten, mer slitne, og sannsynligheten for ulykker øker mer enn tilsvarende på dagtid. Sentralt er muligheten for å få hvilt tilstrekkelig ut etter en natts innsats. Dette kan bety at vi egentlig ikke bør arbeide flere netter i strekk. En natts innsats av gangen holder.

Ønsker om nye arbeidstidsopplegg ut over 8 timers dagen er mange. Faren ved de nye forslagene er at de ikke regner med de begrensingene menneskets biologi setter for arbeidstider om de ikke skal bli for helsebelastende. Har vi ikke med denne begrensningen vil de mulige fordelene en ønsker med de nye arbeidstidene, komme igjen senere som utgifter i helse- og sosial budsjettene. Vi kan nesten si: «fortell meg hvor meget helseskade du vil ha og jeg skal fortelle deg hvilket arbeidstidsopplegg du bør velge». Oppsett av arbeidstider må gjøres i dyp respekt for alle de faktorene vi må ta med i beregningen for å få frem de gode oppleggene for alle arbeidstakere. •