Det fysiske arbeidsmiljøet og omgivelsene, betyr det noe?

Er det noen som tenker på at bygningene også bør fremme arbeidslyst og god helse for de ansatte? Kan bygningsmessige ting gjøre at vi jobber mere effektivt, at trivselen blir større og pasientbehandlingen bedre? Jeg tror det fysiske arbeidsmiljøet og omgivelsene på arbeidsplassene har noe å si for hvordan vi som arbeidstakere har lyst til å gå på jobb, hvordan vi får gjort jobben vår og hvordan vi trives.

Har så arbeidsgiver noen tanker om dette? Gjøres det noen innsats for dette og blir det tenkt på i planprosesser og utbygningsprosjekter?

Erfaringer fra Ahus

Min erfaring er fra over 20 år på SiA /Ahus. Ved planlegging av det nye sykehuset var det helt klart at legene skulle ses på som helsearbeidere på linje med andre, og ikke som noen profesjon som hadde spesielle behov eller som det skulle tas spesielle hensyn til. Felles løsninger for alle arbeidstakere skulle følges: Store fellesgarderober med skap i kjelleren, i utgangspunktet ikke faste arbeidsplasser. Kontorløsninger i fellesrom med 6-8 arbeidsplasser, der det ikke skulle være nødvendig å følge gjeldende norm om størrelsen på kontorarbeidsplasser da legenes arbeidsplasser ikke ble regnet som faste og i kontinuerlig bruk. De fleste kontor­områdene ligger vendt mot glassgaten. Det er ikke direkte dagslys på disse, og ingen luftemuligheter utover automatisert ventilasjonsanlegg. Den enkelte arbeidsplass er ikke skjermet mot støy fra telefonsamtaler, callinger eller klapring på tastatur.

Det er skrevet mye om støyproblematikk og konsentrasjonsvansker i åpne kontorløsninger. For oss som stort sett jobber i team det meste av arbeidsdagen vil mange foretrekke en stille og skjermet arbeidsplass å kunne trekke seg tilbake til.

Avdelingssjefene skulle sitte i disse kontorområdene. Ved behov for konfidensialitet skulle man sette seg i et «stillerom» (glassbur på ca 3 kvadratmeter), eventuelt ta med medarbeidere hit (hvis plass) eller bestille et møterom. Da blir det liten mulighet for en spontan og skjermet samtale med ­sjefen.

Kontorområdene fikk kjøkkenløsn­inger. Disse rommene blir også brukt til morgenmøter. Her spiser de fleste også lunsjen. Det skaper en nærhet og samhold i avdelingen, men den gamle omgangsformen der man traff kolleg­aer fra andre avdelinger i kantinen er borte.

Mange av behandlingsrommene, blant annet operasjonsstuene og ­poliklinikkrommene, ligger mot yttervegger og har dagslys. Dette ønsket vi sterkt å få til under planprosessen. Det synes jeg gir økt trivsel selv om man skal være konsentrert om arbeidsoppgaven der og da.

Servicetilbud

Hva med servicetilbud for de ansatte? Vi har et eget treningsrom og avslapningsrom ved personalinngangen. Basseng tilknyttet barneklinikken var tenkt å være et velferdstilbud til ansatte, men har ikke kommet i drift.

Kantinen har et variert og godt ­mattilbud, men har svært begrensete åpningstider, og er stengt i helgene pga økonomiske innsparinger (har vært slik fra 2010.)

Det ble bygget parkeringshus da man innså at kollektivtilbudet var dårlig, bl a ingen Ahus-bane ferdigstilt. Parkering var i utgangspunktet gratis for ansatte, men pga økonomiske forhold ble det avgiftsbelagt fra 2010 med 200kr pr mnd. Dårlig plass og glemte parkeringskort gir stress og parker­ingsbøter, og prøv ikke å plassere bilhjulene på hvit linje!

Skal vi ha det slik?

Andre arbeidsgivere i kunnskapsbedrifter rapporterer om mange tiltak for å trekke til seg attraktive arbeidstak- ere. I flere artikler i Aftenposten er det redegjort for diverse velferdstiltak med ferdigmat for hjemmebruk, skjortevask og stryking, mattilgang døgnet rundt osv. Mattilbud ved overtidsarbeid er en selvfølge. Jeg vet ikke om dette er tilbud som vi ønsker våre sykehus skal starte med, men arbeidsgiverne som har disse ordningene sier det er for at de skal tiltrekke seg attraktive medarbeidere, beholde dem og at de skal yte best mulig og gjøre en best mulig jobb. De ser i hvert fall nytten av å tilrettelegge slik at de ansatte ønsker å tilbringe mye tid på arbeidsplassen og ønsker å stimulere dem til å gjøre en best mulig jobb.

Kanskje en skjermet kontorarbeidsplass som gir mulighet for ro, konsentrasjon og refleksjon, et rom å legge seg ned på noen timer etter å ha vært tilkalt til et nattlig inngrep, et egnet sted for en samtale med en kollega eller medarbeider og en følelse av at arbeidsgiver prøvde å dekke noen slike behov ville vært nok?

Jeg tror mange leger i norske sykehus savner en slik holdning fra arbeids- giver. Jeg synes ledere i norske sykehus burde være mere bevisst på utform­ingen av miljøet for de ansatte. Spesielt ved nybygg er det mulighet til å tenke igjennom hvordan fysisk utforming av lokalene kan påvirke både trivsel og arbeidsflyt for de ansatte.

Og kanskje skulle vi tørre å håpe på at legene ble sett på som attraktive, høykompetente ansatte som det var lønnsomt å tilrettelegge arbeidsfor­holdene for? •