– En minister som gjennomfører Of politikk

Bent Høie synes å ha funnet seg godt til rette på statsrådkontoret i Helse- og omsorgsdepartementet. Han er trygg i rollen, dette har han nok ventet på lenge. Løftene skal gjennomføres, og han tar så absolutt sikte på å sitte mer enn 4 år. Mye skal være igangsatt og vedtatt i denne perioden, men reform–ene kommer til å stå mye lenger, det er han overbevist om.

Nasjonal helse- og sykehusplan

Det var Overlegeforeningen som reiste kravet om en nasjonal sykehusplan, og vi er selvfølgelig fornøyd med at dette nå er erklært offisiell politikk. Bent Høie var med på forhandlingene med Tore Tønne da foretaksmodellen ble vedtatt. I etterkant må man si at Tore Tønne hadde rett i at en modell uten RHF-nivået ikke ville være mulig, ­siden det var for mange små sykehus, men Tønne hadde feil når han trodde at RHF-organiseringen kunne føre til at minister og Storting ikke ville bli involvert i enkeltsaker. «Helse er politikk i alle retninger, og det blir politikk uansett. Statsråden kan ikke gjemme seg vekk», sier Høie. Han fortsetter: «Fakkeltogene blir nok ikke borte, og presset inn mot departementet i saker som f.eks. OUS kommer til å fortsette.»

Høyre lovet at RHFene skulle bort, men frykt for kompetanseflukt og dermed manglende styringskraft og nødvendig autoritet inntil en sykehusplan er på plass, gjorde det nødvendig å signalisere at RHFene skal bestå inntil videre.

Har Høyre noen tanker om hvilket nivå som skal være mellom en nasjonal sykehusplan og det enkelte sykehus? Høie gliser bredt og sier «Jeg er mellom!». Så tar han seg i det og sier: «Helse- og sykehusplanen vil være mer operativ og vedtatt av Stortinget. Det er rammene for utviklingen. Helse­ministeren og departementet vil styre gjennom budsjettene, oppdragene og eierstyringen. Poenget er at det ikke er behov for et selvstendig styre mellom sykehusene og departementet. Men kompetansen i helseregionene har vi behov for, og Norge vil fortsatt ha helse­- regioner hvor pasientene i all hovedsak får dekket sine behov for spesialisthelse- tjenester.»

Rettighetstyranni?

Dagens helselover gir pasientene definerte rettigheter gjennom pasientrett­ighetsloven, og dette speiler seg i de andre lovene, som f.eks. helsepersonell- loven som korresponderende plikter. Er dette en god måte å organisere helsevesenet på?

Høie er uenig i premissene: «Pliktene er ganske generelle, de er ikke veldig detaljerte, og det er fornuftig med lovfestede rettigheter for pasientene. Alternativt blir jo pasienten den svake part. Men er det fornuftig at alt skal defineres som lovbrudd? I dag skal en henvisning fra fastlegen vurderes etter 10 dager. Dersom det blir 11 dager så er det et lovbrudd?

«Det er en større utfordring at det er så liten respekt for loven». Han peker på lovbestemmelsen om pasientansvarlig lege som ble vedtatt for 12 år siden, men som aldri ble gjennomført. Det at ord- n­ingen var altfor generell avfeier han med at man ikke klarte å gjennomføre det for de pasientene som trengte det mest engang. Det er meget sjelden at Stortinget godtar at man ser bort fra et lovvedtak. Og resultatet av dette blir det Per Fugelli har beskrevet som 1-gangslegen.

Havarikommisjon

I opposisjon deltok du på Overlegeforeningens landsrådsmøte og gikk inn for vårt ønske om en havarikommisjon når noe går galt. Hvordan går det med den saken nå?

«Jeg har nylig gitt Syse-utvalget i oppdrag å vurdere opprettelse av en undersøkelseskommisjon – jeg synes det er et bedre navn enn havarikommisjon. Regjeringen har lovet å etablere en slik kommisjon for uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Utvalget som ser på oppfølging av alvorlige hend­elser har derfor fått utvidet mandatet sitt til å vurdere etablering av en kommisjon. Dette utvalget, som er ledet av professor Aslak Syse, skal også foreslå et juridisk og organisatorisk grunnlaget for opprettelse av en undersøk­elseskommisjon», sier Bent Høie.

Men kan opplysningene gitt til en slik undersøkelseskommisjon viderebringes til politiet? Skal utredningene være offentlige? «Det er helt sikkert noe å lære fra Statens havarikommisjon for transport. Men det er også helt sikkert at vi ikke kan kopiere den. Jeg er glad for at vi nå har et kompetent utvalg som skal se på dette» sier Høie. «Det enkelte helsepersonell har et individuelt ansvar, men enheten/ arbeidsplassen har det største ansvaret. Noen vil kanskje ha innvendinger mot denne løsningen, men resultatet blir bedre av diskusjon og motstand.»

Mindretallregjering

Høie mener at Stortinget kommer til å bli vitalisert av at landet nå har en mindretallsregjering. «Vi må ha støtte i Stortinget for å få til vedtak, og vi vil være i tett dialog med spesielt KrF og Venstre. Høringsprosessene kommer til å bli mer åpne, og gode ideer fra hele samfunnet vil bli tatt mer på alvor enn i den forrige perioden.»

Investeringsbehovet i sykehusene

Som helseminister er du formelt eier av enorme eiendomsmasser som har et voldsomt vedlikeholds- og fornyingsbehov. Her er det store investerings­etterslep. I valgkampen lovet Høyre 12 mrd. friske kr til sykehusene. 6 mrd blir brukt til å ta unna økt behov for behandling. Dette gir bare 6 mrd til investeringer, noe som langt fra er nok. Hva tenker du om det?

«Nasjonal sykehusplan vil gi en ­større oversikt på dette området, og Stortinget vil da ha fått dokumentert behovet. Da har de et grunnlag for å fatte vedtak, det har Stortinget ikke hatt til nå. Nå vet egentlig ikke Stor­tinget hva behovet er.»

Tør du vise status for sykehus­- b­ygninger for Stortinget? «Alternativet er fryktelig dårlig. Vi må synliggjøre status for Stortinget, og da kan Stortinget gjøre det de er best på, nemlig å foreta prioriteringer og bevilgninger». «Vi vurderer å etablere et eget selskap for å bygge og drifte sykehus­bygninger. Det er meget krevende å drifte kompetanseorganisasjoner som sykehus, og det er slett ikke sikkert at man har kompetanse til også å drifte sykehusbygninger». Er det ikke en fare for at det kan bli et stort byråkrati? Kan man risikere å søke dette eierselskapet bare for å få satt opp noen hyller eller flyttet en dør?

«Det må man forsøke å unngå. ­Samt­idig kan dere som ansatte i sykehus stille helt andre og klare kvalitetskrav til en profesjonell eiendomsforvalter. I dag er det slik at vedlikehold og investeringer, ja alt som kan skyves på taper i konkurransen i forhold til pasient­behandling.»

Språket i helsevesenet

Du har i intervju her i Overlegen kritisert tidligere ministre for å bruke et språk som er ansvarsfraskrivende, som «Jeg forutsetter at alt er forsvarlig» og «jeg legger til grunn at dette er forsvarlig». Hvordan skal du unngå å havne i samme fellen?

«Mye av det språket som brukes er fremmedgjørende. Her må jeg være oppmerksom på dette hele tiden, for det er lett å havne i den fellen. Vi må snakke om sykehus, ikke foretak, vi må snakke om pasienter, ikke produksjon.»

Reservasjonsretten

Den saken som har fått mest oppmerksomhet i din korte statsrådkarriere til nå er spørsmålet om reservasjonsrett. En ting er reservasjonsmuligheter for fast­leger i forbindelse med henvisning til abort, men en sak som opptar meg mye mer er muligheten for, ja faren for at aktiv dødshjelp, eutanasi skal bli lovlig. Regjeringspartneren din, Fremskrittspartiet foreslo jo det i forrige valgkamp. Vil det da bli gitt reservasjonsrett?

«Det er ikke aktuelt å åpne opp for eutanasi i Norge. Men skulle det en gang i fremtiden bli lovlig må det en lovendring til. En sånn lov må også inneholde en reservasjonsmulighet, det er helt naturlig å lage en sikkerhetsventil i en så alvorlig sak.»

En annen mye diskutert problem­stilling er rituell omskjæring av gutter. Vil det bli gitt reservasjonsrett dersom dette blir en plikt for spesialisthelse­tjenesten, slik daværende helsemin­ister Strøm-Erichsen foreslo?

«Høringsnotatet i den saken ligger nå på regjeringens bord, og jeg har ikke fått tid til å sette meg inn i den saken ennå. Det vil ta litt tid før jeg kommer med mine anbefalinger.»

Men dersom dette blir en plikt, vil det aktualisere reservasjonsrett? «Det kan jeg ikke svare på i dag.»

«Kjekt»

Høie oppsummerer det hele slik: «Vi diskuterer hvem som skal få mest vekst. Det er helt andre utfordringer i andre land. Det er utrolig mange dyktige ansatte og ledere i helsevesenet. Dette er spennende. Det er kjekt!» •