Sørg for å få nok søvn hver natt. – Det gjelder også leger.

Bjorvatn var på kongress i Brasil (pussig nok om skiftarbeid) da dette nummeret ble utarbeidet. Han droppet dessverre ikke nattesøvnen til fordel for intervju med Overlegen – forståelig nok. Noen våkne morgentimer kunne han imidlertid avse, og intervjuet er dermed foretatt på kryss av tidssoner per epost.

– Hva sier forskningen om søvnmangels påvirkning på arbeidsevnen – blir den reelt nedsatt?

– Søvn er helt essensielt for liv og ­helse, og uten søvn fungerer vi ikke.

Alle har merket hvordan for lite søvn går utover funksjonsnivået, og dette understøttes av en rekke forsknings­resultater, skriver Bjorvatn.

Samtidig påpeker han at søvn­behovet varierer ekstremt fra person til person. – Noen fungerer godt med under 5 timer, mens andre må ha over 9 timer. Men 90 prosent av oss trenger mellom 6 og 9 timer for å fungere normalt. Arbeidsevnen reduseres derfor ikke etter hvor lenge arbeidstakeren sover, men hvor mye søvn han eller hun får i forhold til eget søvnbehov.

– I hvor stor grad blir vi redusert – kan det være farlig?

– Jo mer søvnmangel, jo større nedgang i arbeidsevnen. Og selvsagt kan dette være farlig, for eksempel i trafikken, hvor en rekke trafikkulykker ­skyldes at sjåføren har duppet av.

– Promille brukes gjerne som målestokk. Er det virkelig det samme?

– Studier viser at reaksjonsevnen etter 17-18 timer uten søvn tilsvarer en promille på 0,5, og 24 timer uten søvn tilsvarer en promille på 1,0. Slike tall er slående, og viser hvor viktig søvn er.

Bjorvatn vil likevel «være forsiktig med å si at dette er det samme».

– Det er reaksjonsevnen som er testet i slike studier. Det kan nok tenkes at det er andre forskjeller, for eksempel i dømmekraft og vurderingsevne, mellom søvnmangel og promille. Grunnen til at studier har sett på dette, er nok at promillekjøring kan gi fengselsstraff, mens kjøring hjem etter nattevakter og mange timer uten søvn skjer daglig på mange arbeidsplasser.

– Kan det likevel sammenliknes med å gå full på jobb?

– Reaksjonstiden er svekket, men alkohol har også andre effekter på hjernen. Jeg tror ikke jeg vil kalle det å gå full på jobb – men at søvndepriverte kan virke ukonsentrerte, uoppmerksomme, sløve og søvnige er jo allment kjent.

– Hvor kritisk mener du dette er for legers arbeid? Er det for eksempel farlig ved kirurgiske inngrep med millimeters feilmarginer?

– Leger reagerer selvsagt på søvn­mangel på samme måte som alle andre mennesker. Dette kan derfor få konsekvenser hvis legen har for stort søvnunderskudd. Samtidig er kroppen og hjernen slik at vi våkner til av adrenalinkick hvis det skjer noe veldig viktig eller alvorlig, skriver Bjorvatn. Han er derfor ikke særlig redd for «feil» hvis pasienten er veldig dårlig. – Jeg er mer redd for feilvurderinger, feilmedisinering og liknende ved mindre dramatiske situasjoner hvor legen ikke blir årvåken av situasjonen, skriver han.

– Mener du i så fall at mange leger «ufrivillig» driver et sjansespill på ­bekostning av pasientene?

– Studier har vist at leger gjør feil hvis de får for lite hvile, samt jobber på en tid av døgnet hvor søvn er viktig. Men jeg vil ikke kalle dette et ufrivillig sjansespill. Helsevesenet må ha drift 24/7, altså inkludert nattarbeid. Men det er viktig å være klar over disse mekanismene, jobbe for å redusere nattarbeid og sørge for nok hvile mellom vakter. Bjorvatn mener mye kan gjøres for eksempel med skiftordninger, også blant leger.

– Men mye er vel også gjort. I min turnustid gikk jeg på vakt fredag ­morgen, og av vakt mandag etter­middag. Slike lange vakter er absolutt ikke å anbefale – selvsagt.

– Tar leger søvnbehovet mindre på alvor enn andre yrkesgrupper?

– Leger har vært fritatt for regler som for eksempel lastebilsjåfører har måtte forholde seg til. Jeg synes nok at det er uheldig med slike forskjeller i regler mellom yrkesgrupper. Leger rammes også av ekstrem tretthet ved for lange vakter, mye nattarbeid, og manglende hvile.

– Er leger «verstinger» i så måte?

– Det har kanskje vært en holdning blant noen leger om at «vi» tåler det meste, og at det er tøft å gå mange timer i strekk – og etterpå skryte av hvor flinke vi var… Men dette gjelder nok også andre yrkesgrupper.

– Sett bort fra risikoen for selve ­arbeidet, hvordan er helserisikoen for yrkesutøveren selv?

– Flere og flere studier viser at for lite søvn har en rekke negative helse­effekter. Jeg har nevnt akutte effekter, for eksempel å sovne bak et bilratt. For lite søvn over tid har vist seg å være assosiert med økt vekt, diabetes, hjerte- karsykdommer, hjerneslag og økt død­elighet. I tillegg er det overbevisende studier som viser at lite søvn over tid øker risikoen for psykiske lidelser. Bjorvatns anbefaling er derfor enkel: – Sørg for å få nok søvn, og helst hver eneste dag/natt.

– Hva kan man gjøre – kan døgnet deles opp bedre, og i så fall hvordan?

– Dette er et stort spørsmål, som ikke lett kan besvares med få setninger, skriver Bjorvatn. Han har likevel noen konkrete tips:

• Unngå for lange vakter, det vil si 24 timers vakter bør utgå.
• Unngå nattarbeid, unntatt når det er helt nødvendig.
• Sørg for nok hvile etter nattarbeid.
• Ha minst 11 timer mellom vakter. Han mener også at man helst bør sove i sin egen seng for god nok hvile.

– Men hvis det skal legges til rette for søvn på arbeidsplassen, er det selvsagt viktig med ro, mørke og god seng/madrass, avslutter han. •