Samvittigheten og avveiningene

Av Overlegeforeningens leder Jon Helle

Samvittighetsspørsmål kan være vanskelige, særlig når grenser skal trekkes. Derfor brukte Legeforeningen, og til slutt Landsstyret, lang tid på å komme frem til et enstemmig vedtak reservasjonssaken i juni. Prosessen innad i Legeforeningen, vedtaket og dernest debatten i media kan bli verdifull på kort og lang sikt i vårt ressurs­rike og avanserte samfunn.

Det relativt overordnede vedtaket, «at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling», skapte overskrifter. Men den store debatten i det offentlige rom kom først med den borgerlige samarbeidsavtalen, og dernest i regjeringsplatt­formen. Der står det: «Regjeringen vil gi reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening, jf samarbeidsavtalen».

Landsstyrets vedtak har mange ­viktige avveininger i seg. Høyest rang har pasientene: «Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter». Legenes reservasjonsmulighet er ingen rett, ei heller en betinget rett, men en betinget mulighet: «Reservasjons­mulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas» Og videre: «Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt». Selvfølgelig.

Vedtaket er prinsipielt og overordnet, noe som gjorde det mulig å enes. Men det generelle er vedtakets både styrke og svakhet. Styrken er at fenomenet alvorlige samvittighetsgrunner, enten de bunner i religiøs tro eller annet verdigrunnlag, har en verdi og skal møtes med respekt og gis rom. Svak­heten i vedtaket er at det skaper ­tolkningsrom og usikkerhet om hvor grenser skal trekkes for hva man kan reservere seg mot av samvittighetsgrunner.

Debatten som fulgte i media viste et sterkt og ektefølt engasjement for ulike syn og verdier og interesser. Mange målbar en frykt for at kvinner i en svært sårbar situasjon skulle føle seg krenket og dårlig ivaretatt, og at abortloven var truet. For andre var det nok vanskelig at deres motiv ble trukket i tvil. Debatten var tøff og ­viktig. Argumenter ble fremmet både i tabloid form og med muligheter for nyansering.

Regjeringen fikk hast med å avklare sitt ståsted. Helseminister Høie tydelig- gjorde forskjellen på «rett» og «mulighet» og presenterte en skisse til politisk bestemt ramme rundt saken. Og at saken skal opp i Stortinget til våren for åpen, demokratisk debatt og avgjør­else, etter høringer.

2013 ble et verdifullt verdi-år. Etisk refleksjon fikk stor plass i mediene. Argumentasjonen ble åpen og skjerpet og mange måtte gå i seg selv og teste ut sitt ståsted. Respekten og toleransen for andres verdier og meninger og valg er forhåpentlig styrket. Det vil komme til nytte. Utviklingen i samfunn og teknologi vil kreve høy etisk bevissthet i fremtiden. •