I den politiske plattformen for Høyre- FrP-regjeringen går det fram at regjeringen vil legge til rette for at eldre kan stå lenger i arbeidslivet. Bakgrunnen er den demografiske utviklingen med en økende eldre befolkning i Norge. Det blir flere eldre, og flere eldre som lever lenger.

I perioden fra 1976 til 2013 har levealderen for menn økt fra 72 til nær 80 år. For kvinner har levealderen i samme periode økt fra 78 til 83 år. Beregninger viser også at andelen eldre, det vil si aldersgruppen fra 67 år og over, i løpet av de neste ti årene vil øke fra i overkant av 20 per 100 i yrkesaktiv alder til i overkant av 25 per 100.

I sommer sendte Arbeids- og Sosialdepartementet ut et høringsnotat med forslag til endringer i arbeids­miljøloven, der blant annet lovens ­regler om aldersgrenser blir foreslått endret. Det var hovedorganisasjonene som var høringsmottakere. Etter en intern høringsrunde i Legeforeningen (der Of deltok) ble foreningens hør­ings- svar avgitt til Akademikerne, som i sin tur oversendte svar departementet, basert på innspill fra alle sine for­enings- ledd. Legeforeningens jurister hadde sam­tidig en sentral rolle i utarbeidelsen av Akademikernes hørings­svar.

Dagens regler

Etter arbeidsmiljøloven har arbeids­giver adgang til å avslutte et arbeidsforhold på grunn av alder, se § 15-13 a (bestemmelsen er gjengitt i egen faktaboks). Reglene innebærer at arbeidsforholdet kan bringes til opphør uten krav om saklig grunn ved fylte 70 år. Det er ingen plikt for arbeidstaker til å fratre, men en rett for arbeidsgiver til ensidig å bringe arbeidsforholdet til opphør.

Det er imidlertid verdt å merke seg at selv om arbeidsgiver ensidig kan avslutte arbeidsforholdet ved fylte 70 år, blir det ikke automatisk avsluttet ved oppnådd aldersgrense. Etter § 15-13 a) annet ledd har arbeidstaker krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden, og arbeidsgiver kan tidligst kreve fratreden «seks måneder etter den første dag i måneden etter at varselet er kommet fram til arbeidstaker». Dersom arbeidsgiver ikke varsler i tide, vil konsekvensen være at arbeidstaker ikke plikter å fratre før seksmånedersfristen er utløpt, etter at varsel faktisk er gitt. Arbeids­giver skal også før slikt varsel er gitt – «så langt det er mulig» – innkalle ­arbeidstaker til en samtale.

Arbeidsmiljøloven § 15-13 a) åpner videre for at det kan settes en lavere aldersgrense når denne grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende. Dette omtales ofte som «bedriftsinterne grenser». For at den bedriftsinterne grensen skal være lovlig, følger det i tillegg av rettspraksis at grensen må ha vært praktisert konsekvent, den må være kjent blant de ansatte og den må være kombinert med en tilfredsstillende pensjonsordning. Det er ikke vanlig at ansatte leger i sykehusene er omfattet av bedrifts­interne aldersgrenser.

Departementets forslag

Det grunnleggende prinsipielle spørsmålet er om arbeidsmiljøloven over­hodet skal ha en aldersgrense som gir arbeidsgiver rett til å avslutte arbeidsforholdet. I høringsdokumentet har departementet ikke åpnet for et slikt radikalt standpunkt, som i tilfelle ville ha betydd at lovens stillingsvern var aldersuavhengig. I stedet ba departementet høringsinstansene om å ta stilling til ulike alternative løsnings­forslag der de foreslår endringer av 70-årsregelen i kombinasjon med endringer i adgangen til å sette bedrifts­interne aldersgrenser.

Når det gjelder 70-årsgrensen, ­lanserer departementet tre mulige ­løsninger: At den beholdes uendret, at den økes til enten 72 år eller til 75 år.

Når det gjelder adgangen til å ha bedriftsinterne aldersgrenser, lanseres det også tre løsninger: At ordningen beholdes, endres eller fjernes helt. Dersom aldersgrenser som fraviker lovens hovedregel fortsatt skal være tillatt, mener departementet at blant annet hjemmelsgrunnlaget for slike ordninger bør begrenses. Konkret diskuterer departementet om det bør stilles krav om tariffavtale, en nedre aldersbegrensning og egne formkrav.

Overlegeforeningen sitt syn

I høringssvaret til Legeforeningen ­støtter Overlegeforeningen (Of) regjer­ingens overordnede målsetting om å legge til rette for at eldre skal kunne stå lenger i arbeidslivet, men presiserer samtidig at det ikke uten videre er gitt at dette best realiseres ved å øke dagens aldersgrense. Of anser det som fornuftig at loven inneholder en øvre aldersgrense for avslutning av arbeidsforholdet. Uten en slik grense vil det kunne medføre at arbeidsgiver i større grad vil ta skritt for å avslutte arbeidsforholdet med den begrunnelsen at arbeidstakeren ikke lenger fungerer tilfredsstillende. Dette vil for mange eldre arbeidstakere kunne føre til en uverdig avgang fra arbeids­livet. Of frykter særlig at en slik utvikling vil bli aktuell hvis den øvre aldersgrensen øker til 75 år, og støtter derfor ikke dette alternativet i departementets høringsnotat.

I valget mellom om den øvre aldersgrensen skal settes til 70 eller 72 år, delte Ofs styret seg på midten, og landet derfor ikke ned på ett samlende standpunkt. Alle styrets medlemmer mente at både en grense på 70 og 72 år er akseptabelt.

I høringsuttalelsen framhever Of videre at det fortsatt bør være adgang til å ha lavere bedriftsinterne grenser, men at det bør stilles krav om at en slik ordning skal være inngått gjennom tariffavtaler. På denne måten blir ordningen forankret i arbeidstakernes interesser, samtidig som det legges til rette for den nødvendige fleksibilitet innenfor ulike bransjer.

Legeforeningen sitt syn

I sin høringsuttalelse til Akademikerne ga Legeforeningen i stor grad uttrykk for mange av de samme synspunktene som framgår av Of sitt syn. Legeforeningen understreker at det er et viktig poeng at arbeidsmiljølovens aldersgrenser i større grad harmoniseres med reglene i den nye folketrygdloven som ble innført i 2011 og som ga arbeidstakere rett til å tjene opp pensjon ved fylte 75 år. Legeforeningen framhever også at leger i større grad enn de fleste andre yrkesgrupper ønsker å jobbe etter fylte 70 år. Konkret anbefaler Legeforeningen at aldersgrensen bør heves til 72 år.

Akademikerne sitt syn

Legeforeningen fikk ikke gjennomslag for dette synspunktet i Akademikernes høringssvar når det gjelder lovens øvre aldersgrense. Akademikerne mener prinsipielt at aldersvernet skal være aldersuavhengig og at dagens 70-års grense med adgang til lavere bedrifts­interne aldersgrenser bør fjernes. ­Organisasjonen begrunner dette blant annet med at en lovfestet generell aldersgrense bidrar til «negative, ubegrunnede holdninger til eldre arbeidstakere». Som et minimum mener ­Akademikerne at aldersgrensen i ­stillingsvernsreglene heves til 75 år.

Regjeringen sitt syn Rett før Overlegen gikk i trykken, ble det kjent at arbeidsminister Robert Eriksson har konkludert med at aldersgrensen bør heves til 75 år. I første omgang skal aldersgrensen opp til 72 år. Deretter vil regjeringen sammen med partene i arbeidslivet diskutere innretning og premisser for en senere økning til 75 år. Saken blir nå fremmet for Stortinget. •

Artikkelforfatteren var juridisk ­rådgiver for Overlegeforeningen i ­forbindelse med ut- arbeidelsen av ­høringssvaret om endringer i arbeidsmiljøloven. Eikeland deltok også i ­Legeforeningens juristgruppe som arbeidet med tekster til Akademik­ernes endelige høringsuttalelse til departementet.