Arbeidsdeling og nærhet i nord

Befolkningen bor i 87 kommuner og 37 av disse har under 2000 innbyggere. Helse Nord dekker 45% av Norges areal. Kommunikasjonsmessig er utfordringene store, men med et stort sett svært funksjonelt flyrutetilbud som er avgjørende i sykehussammenheng, fungerer kommunikasjonen godt. I denne sammenheng er det kanskje ikke så rart at det er elleve sykehus i Nord-Norge når vi vet at i resten av landet er det 40 sykehus som dekk­er et litt større areal.

Hva gjør alle sykehus mest? Vanlige sykdommer er naturlig nok det som feiler de fleste av oss. Dette er også de oppgavene som er av størst volum på alle sykehus, enten de er rene lokalsykehus, sykehus med et bredere tilbud eller universitetsklinikker. Det store antallet er poliklinikk og ulike former for dagbehandling som gis til folk som bor rimelig nært. Fra statistikk vet vi at bruken av slike helse­tjenester i Helse Nord, i motsetning til innleggelser, har sterk sammenheng med avstand til tjenesten. For befolkningen som bor langt unna sykehus reduseres bruken av poliklinikk. Hvorfor det er slik finnes det flere mulige svar på. Vår lokalsykehusstruktur har i hovedsak vært godt tilpasset det behov folk har og hvor de bor. Lokalsykehusplasseringen, som også er viktig for nærings- og arbeidsliv, understøtter på en god måte den samfunnsstruktur vi har i landsdelen. Befolkningen i Finnmark og på Helgeland, får i perioden 2002 – 2014 dekket mellom 71 og 78% av sin sykehusbehandling (målt i antall kontakter) i eget helseforetak.

Arbeidsdeling Utviklingen av innholdet, særlig i de mindre lokalsykehusene, preges i stor grad av at det de siste 15 årene har vært stor oppmerksomhet om arbeidsdeling og samarbeid i regionen. I Helse Nord gjennomførte vi i 2005 de første tydelige beslutninger om arbeidsdeling innen kreftkirurgi. Denne er senere revidert og vi står foran en ny gjennomgang i kjølvannet av Helsedirektoratets rapport om kreft. For de aller fleste fag er det laget regionale planer for utvikling av tilbudet i regionen. Det er en tydelig og omforent arbeidsdel­ing mellom lokalsykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø. Dette gjeld­er både planlagt behandling og akutte hendelser. Organiseringen av traumemottak og behandling er et godt ­eksempel på dette. Her skal alle lokalsykehus med kirurgisk akuttberedskap kunne stabilisere og/eller utføre livreddende behandling. Så skal pasient­en raskest mulig sendes for definitiv behandling enten til UNN Tromsø som håndterer alle typer skader eller Nordlandssykehuset som ikke håndterer hode/nakke skader. Arbeidsdelingen sikrer at befolkningen får tilgang til høyspesialisert kompetanse med den garanti for kvalitet som det er.

Rekruttering Nord-Norge har historisk hatt store rekrutteringsutfordringer. Det gjelder både store og små sykehus. Små fag­miljøer ved store sykehus har vært marginalt bemannet, og særlig innen kirurgiske fag, anestesi, radiologi og føde har de fleste lokale sykehus hatt problemer over tid. Dette er under bedring. I Finnmark har Helse Nord i over 10 år hatt et stort rekrutteringsprosjekt som har gitt resultater. Aldri før har så mange spesialiststillinger være besatt med faste folk og rekrutteringen til utdanningsstillinger er god. Ved de andre lokalsykehusene er situasjonen mer varierende. Best effekt ser vi der lokale fagfolk tar ansvar selv, med støtte fra HR miljøene. Dette gjelder i Helgelandsykehuset og i enhetene i Narvik og Harstad. Helgelandssykehuset satset med hell på rekruttering fra Tyskland. Vi ser nå også at etableringen av den nye helikopterambulansebasen på Evenes bedrer rekrutteringen av anestesileger i Vesterålen og i Narvik.

Prosjekt Helgeland På Helgeland er fagfolk, kommuner og ledelse enige om at det er ikke bærekraftig å ha en struktur slik den er i dag med tre somatiske sykehus, dersom en skal greie å rekruttere folk og kunne yte et spesialisert tilbud til folk. Derfor har vi et prosjekt hvor vi utreder framtidig struktur for tilbudet på Helgeland. Ett sykehus som dekker hele det geografiske området eller et sykehus kombinert med poliklinikk og evt senge­tilbud innen indremedisin ved ett eller flere av de andre lokalisasjonene er hovedalternativene. Dette utredningsarbeidet henger godt sammen med diskusjonene som går nasjonalt.

Nasjonal helse- og sykehusplan Strukturen på akutt-tilbudet i Finnmark ligger fast. Avstander og kommunikasjoner gjør det nødvendig. I Lofoten/Vesterålen (Nordlandssykehuset) og Ofoten/Sør-Troms (UNN) har vi fire sykehus som hver for seg er ganske små. Her vil det, avhengig av Stortingets beslutninger om Nasjonal helse- og sykehusplan, være naturlig å vurdere hvordan akuttvirksomheten skal håndteres. Dette dreier seg ikke minst om hvor mye fagfolk vi skal ha på hvert sted. Skal alle lokale sykehus ha akuttkirurgi må vi ha 6-8 gastro­kirurger. Det er, for å si det forsiktig, svært tvilsomt om dette er fornuftig ressursbruk og om det vil være mulig å rekruttere det nødvendige antall kirurger, intensivsykepleiere og andre grupp­er. Helse Nord vil foreta utredninger i begge områdene før beslutning tas. •

Nøkkeltall 2014

• 14000 årsverk og 17,5 milliarder i omsetning
• 60%av kostnadene er lønn
• Innkjøpsvolum Helse Nord ca 4,5mrd
• Investeringer 2,0 mrd
• 5% av landsareal i Norge, inkl. Svalbard
• 9%av befolkningen
• Prehospital og pasienttransport nesten 1,9 milliarder/år
• Avsetning til investeringer 490 millioner