Blør vi Saktere? – fra en lege som jobber lokalt

Målet må være bedre helsetilbud for alle, ikke dårligere for mange. Det er det minste man kan forvente av en plan som skal bestemme frem­tidens sykehusstruktur og helsetilbud, og dermed være viktig for hvor i landet folk vil bo i fremtiden.

Sykehusalliansen

Som lege i en landsdel der vær og geografi er utfordrende, opplever jeg faretruende ofte, i opptil 60 % av oppdrag­ene vinterstid, at ambulanse­­­helikopter ikke kan fly. Fjernes akuttkirurgisk beredskap på vårt sykehus, må pasient­er med alvorlige skader, transporteres betydelige lengre, og da ofte langs landeveien. «Blør vi Saktere?» er spørsmålet jeg stilte da det første forslaget om svekking av akutthjelpen kom. Det samme spørsmålet stiller etterhvert svært mange. Det enkle spørsmålet fra oss i nord; «Blør vi Sakt­ere?» er spredd på flere tusen T-skjort­er og buttons. Responsen har vært enorm. Med støtte i lokalt næringsliv i Narvik, dannet vi derfor i vår Sykehusalliansen. Den er partipolitisk nøytral, og jobber faktaorientert for å informere beslutningstakerne ut fra lokal kunnskap.

Ulykker om vinteren

Alvorlige ulykker uten hjelp fra helikopter har vi hatt flere av. Og flere vil komme. Kort avstand til sykehus har berget mange liv. Er det Helsedirektør Guldvåg eller Helseminister Høie som står der ute når ulykken rammer? Eller kan det være jeg og mine gode kolleger? Vi som har stått i disse situasjonene vet at vi trenger kompetente kolleger og nærhet til et velfungerende traumemottak for å håndtere de akutte pasientene. Professor Torben Wisborg ved Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, har sagt det tydelig: «Lengre transport gir høyere dødelighet. Folk som kjemper for sine sykehus er ikke idioter». Personlig er jeg kursansvarlig av for årlige kurs i Akuttmedisin og Villmarksmedisin. Vi har regelmessig samtrening med fastleger/legevaktsleger, anestesileger og ambulansefagarbeidere. Vi trenger disse kollegene når vi bygger lokal kompetanse gjennom kurs og trening før ulykken skjer. Kan det ikke være klokt å høre på oss lokalt og vise oss tillit. Vi som både vet hvordan skoen ser ut og hvor den trykker?

Kortreist akutt- og hverdagskirurgi vs langreist spesialistbehandling

Det må skilles mellom kortreist akutt- og hverdagskirurgi og langreist spesialistbehandling. Denne funksjonsfor­delingen har man hatt lenge og den bør utvikles. Hvorfor denne arrogansen, faglige neglisjeringen, og mangelen på tillit? Det er et vinn-vinn tilfelle. I stedet for konkurranse mellom store og små sykehus, trengs mer samarbeid, Det handler om å spille hverandre gode og utnytte hverandres fortinn. Det er ikke snakk om enten -eller, men både- og. Men man må, som Legeforeningen sier, styrke lokalsykehusene ved å til­føre ressurser og oppgaver..

Fremtidens Lokalsykehus

Lokalsykehusene skal selvsagt ikke være som de alltid har vært. De skal være fremoverlente og skal delta i den rivende faglige utviklingen. Men da må det legges til rette slik at de får ta ut sitt potensiale og ikke plukkes fra hverandre i det stille, noe som har vært tilfelle de siste 20 årene. Store sykehus flyter over av enklere hverdagslige tilstander, også kirurgiske. Dette kan lokalsykehusene avlaste de store sykehusene med, og derved redusere de lange ventelistene De store sykehusene bør i større grad få ro til å konsentrer seg om de høyspesialiserte oppgavene. Å reise til planlagt kirurgi har en ganske annen risiko enn når det er haster. Det er fullt mulig å utvikle bærekraftige, robuste og økonomisk fordelaktige lokalsykehus med fortsatt høy kvalitet hvis man vil. Men vil man det?

Utnytte potensialet

Jeg har hele tiden vært ærlig på at jeg begrunner min erfaring utfra det miljø­et og sykehuset jeg kjenner best. Vi kan vise til kontinuitet, kvalitet, faste stillinger og lite vikarinnleie. Helse Nord har vært dyktige og tilrettelagt for at vi har velfungerende traumemottak i hele landsdelen, og det nære samarbeidet med UNN-Tromsø gjør at man har gode erfaringer, og muligheter for å videreutvikle ambulering og fagutvikling. Ved vårt sykehus er det et betydelig uutnyttet potensial for å øke operasjonsaktiviteten. Det er mangel både på legestillinger og spesialsykepleiere. Disse spesialsykepleierne finnes lokalt, men pga økonomiske sparetiltak har disse måttet finne annet arbeid og gått over til for eksempel hjemmetjeneste og sykehjem. Noen kirurger bruker bare 50 % av sin kapasitet fordi det ikke er nok spesialsykepleiere til å klargjøre neste pasient, noe som ville betydd både økt aktivitet, kvalitet og inntjening, Men pengene til dette finnes ikke, tross at man på sikt beviselig kan øke inntjeningen. Dette medfører fare for at ventelistene kan øke. Helseministeren har skapt et bilde av at kirurgene på de små sykehusene opererer for lite, dette til tross for at vi vet at det er vanlig at en kirurg på et lite og mellomstort sykehus har to eller tre operasjonsdager pr uke i motsetning til på de største sykehusene der kirurgene ofte har mindre knivtid. Når dette er sagt er det fullt mulig å få mer igjen for helsebudsjettet ved å bemanne mindre sykehus slik at ress­ursene kan utnyttes på en optimal måte og ikke slik vi kjenner det i dag der operasjonsstuer står tomme og alle ressursene ikke utnyttes optimalt. Ved å styrke lokalsykehusene slik at team­ene og fagfolkene står i forhold til hverandre kan helse­ministeren få mer av ressursene.

«Blør vi Saktere?» er spørsmålet jeg stilte da det første forslaget om svekking av akutthjelpen kom.

Legeforeningen

Legeforeningen har også talt Helse­ministeren midt imot og sagt at akutt­sykehus må ha akuttkirurgi. Fravær av akuttkirurgi ved et sykehus vil svekke hele sykehuset og akuttmiljøet utenfor sykehuset betydelig. Fagene kirurgi, føde/gyn, medisin og anestesi henger sammen som tråder i en vev, de er som ben på en stol. Kapper man kirurgi­benet, tipper stolen! Å beholde akutt­kirurgi betyr mye mer enn bare akuttbehandling. Det betyr å beholde et bærekraftig og flerfaglig fagmiljø. ­Kirurgene på lokalsykehusene har akuttkirurgisk kompetanse, men jobber mest med planlagte operasjoner, og bidrar til å ta unna lange ventelister. Kirurgene på mindre sykehus opererer oftest mer enn på større. Kvaliteten på den akuttmedisinske aktiviteten på lokalsykehusene opprettholdes med regelmessig kursing, ambulering og øvelse.

B- helsetilbud til eldre

Det er sagt at ingen lokalsykehus skal nedlegges, men man skal redusere innholdet i noen av dem ved å fjerne akuttkirurgien. Det nye navnet er Nærsykehus. De er tenkt som et lokalt indre­medisinsk tilbud, tilpasset den voksende eldre befolkningen. Diagnos­ene står dessverre ikke skrevet i pann­en til pasientene ved innleggelse, En antatt medisinsk tilstand kan raskt utvikle seg til en alvorlig kirurgisk tilstand, og da trenger man tilgjengelig kirurg kompetanse hele døgnet. Disse mest sårbare, mest faglig kompliserte pasientene er tenkt å ikke få et komplett faglig tilbud hele døgnet. I et slikt redusert fagmiljø er det mindre attraktivt å jobbe, spesielt for anestesileger og kirurger som bare skal drive elektiv virksomhet. Turnus- og LIS stillinger vil og da blir kraftig redusert. Påstand­en om vanskelig rekruttering i lokalsykehusene vil bli en selvoppfyllende profeti. Det erfarer man allerede i Nordfjord og i Sverige. •