Edith Stenberg

«Alt for overlegene» i kvart hundre år

Presidenter, Of-ledere og generalsekretærer kommer og går, men Edith består. En flott og ­ansvarlig stayer går ikke fra borde. Stor takk til henne, så langt.

Av Jon Helle, Ofs leder

Hun har nå jobbet i 25 år i Ofs sekretariat, de siste tre årene som sekretariatsleder. Rett nok bare i 50 %. Men det er det ingen som merker. Alle tror hun jobber 100 % for Of, og 100 % for Legeforeningen i Jus- og arbeidslivsavdelingen. For det virker sånn. Formelt jobber hun 50/50, men det er bare formelt.

Ikke «bare» har hun 25 år i Legeforeningen og Overlegeforeningen. Hun har før det 12 år i Ylf, altså totalt 37 år. Fortsatt har hun energi, uthold­enhet, pågangsmot, ideer og fremdrift som en 37 åring, men hun må jo være eldre enn som så…

Er jeg kjedelig, spør hun, etter 25 år på samme plass. Og svarer selv «mulig det». «Men livet i foreningen er spennende, til dels svært spennende», sier hun. Og ikke bare i de mange prosesser som går i høyt tempo hele tiden. Men også på tur med foreningen. Som da hun og ledelsen i Legeforeningen så vidt unngikk å bli skylt på sjøen av et stort steinras på Sunnmøre. Steinene traff brygga og bakdekket på båten som kjørte dem utover på full speed, vekk fra steinene som haglet ned fra fjell­siden.

Eller da Ofs årsmøtehotell brant dagen før møtestart. Hennes stoiske ro er god å ha. Alt ordner seg for Edith.

Edith er proff «byråkrat». Hun forstår rollen sin; «Det er politikerne som skal være de synlige», sier hun. Ikke slik at hun ikke har meninger. De har hun ganske mange av, fordi hun har så mye erfaring, husker som en okse og har orden i papirene. For så mange av oss. Men hun er alltid diskret i bakgrunnen, støtter og server Of-lederen og en haug andre medlemmer og tillitsvalgte med data, påminnelser, tilrettelegginger, kurspakker, reiser etc. Hun holder i tråder og er et oppspillspunkt. Jeg tror mang en Of-­leder ville fått uttalt svette og nattevåk hvis Edith plutselig skulle funnet noe annet å gjøre.

For bladet vårt, Overlegen, jobber hun utrettelig sent og tidlig, med glede og kreativitet, og med stor sans for både innhold og form, ja fra de store ideer til de minste lay-out-messige detaljene. Fotografen i Edith skal ikke skues på kameraet. Tross et nokså enkelt utstyr, er hun en meget habil fotograf med godt blikk. Faktisk var hun med på å starte opp både Over­legen og Ylf-forum. Bladet du holder i hånden, er det 61. nummeret hun er med på å lage. Deadline for bladet tar Edith på alvor. De eneste gangene jeg kan ane en ørliten bekymring hos henne, er når mye i bladet mangler rett før trykkefrist. «Men vi kommer alltid i mål».

På «25-årsdagen» holdt jeg en tale til henne med en «fuglediagnose» som kjennetegner henne spesielt. Som amatør­ornitolog gir jeg slik «honnør» til utvalgte personer ved spesielle anledninger. Hun ble gulspurv. Fordi hun er en robust, arbeidsom og trofast standfugl som tåler kulde og en vindkule, har bein­a trygt plantet på bakken i et komplekst kultursamfunn, er i aktiv­itet både sent og tidlig, og skaper trivsel og glede hele året med sin diskre, men kraftfulle tilstedeværelse.

Hun kunne godt blitt gullspurv, for hun er gullende god og gull verdt for Overlegeforeningens medlemmer. Og det vil hun gjerne være i mange år til. •

Jon Hennes niende Of-leder