Lokalsykehusene

Når du sitter med dette nummeret i hånden er formodentlig departementets sykehusplan ute, og debatten i full gang. Vi vet ikke sikkert hva som kommer, men signalene har vært ganske entydige. Akuttkirurgi skal vekk fra sykehus med færre enn 60 000 i opptaksområdet. Enkelte sykehus i nord unntas

Av Christian Grimsgaard, nestleder i Overlegeforeningen

Høies siste utspill var basert på en rapport som departementet har sittet på snart ett år. Her fremkommer antall akuttinnleggelser fordelt etter type DRG (kirurgisk og medisinsk) i sykehusene, og hvor mange pasienter som opereres på ulike tidspunkt av døgnet. Høie mer enn antyder at det er vanskelig å se for seg at under ett akuttkirurgisk inngrep i døgnet på de minste sykehusene muliggjør god kvalitet. Samlet kirurgi-volum per kirurg er ikke omtalt. Men bemanningssituasjonen er fremstilt, med antall deltakere i ulike vaktlag, og omfang av vikar­ordninger.

Høie argumenterer altså for at kvalitet­en ikke er god nok i de minste sykehusene, via indirekte kvalitetsmål; antall akutt-kirurgiske inngrep. Det er ikke usannsynlig at kvalitet og volum henger sammen, men likevel ikke ­sikkert. Kvalitet i pasientforløpene avheng­er av mange forhold, hvor ­v­olum per sykehus eller kirurg bare er en del av helheten.

Departementet har valgt ikke å legge frem kvalitetsindikatorene som syke husene har registrert i en årrekke. Det har sin forklaring. De støtter nemlig ikke departementets antagelser om sammenheng mellom dårlig kvalitet og lave volum. For lårhalsbrudd er det mest iøynefallende hvor jevn kvalitet­en er. Skal man peke på noen tendens er det at kvaliteten kanskje faller noe med sykehusstørrelse. Men det er en betydelig variasjon innad i sykehusene fra år til år, og det samlede bilde er at sykehusene presterer forunderlig jevnt.

Heller ikke bemanningssituasjonen gir departementet gode argumenter for å legge ned beredskapen i de minste sykehusene. Tvert i mot viser rapporten at de minste sykehusene har relativt stabil bemanning og i liten grad baserer driften på vikarstafetter. Toppledere på tvers av landet har i flere år ivret for nedleggelse og sentralisering. Om nedleggelse av beredskap i småsykehusene vil styrke økonomien i foretakene er likevel usikkert. Innsparing i vaktberedskap vil raskt spises opp når et økende antall pasienter skal fraktes på tvers av landet. Det er imidlertid ganske opplagt at mange pasienter i periferien vil få et dårligere sykehustilbud. Høie har blitt ministeren som skal virkeliggjøre foretaksledernes visjoner om stordrift. Han har imidlertid ikke klart å fremskaffe overbevisende argument for å kveste småsykehusene. Andelen med lang avstand til sykehus er allerede større i Norge enn i andre nordiske land . Vil Stortinget bli med på ytterligere sentralisering? •

Heller ikke bemannings­situasjonen gir departe­mentet gode argumenter for å legge ned beredskapen i de minste sykehusene.