Lokalsykehusene
Når du sitter med dette nummeret i hånden er formodentlig departementets sykehusplan ute, og debatten i full gang. Vi vet ikke sikkert hva som kommer, men signalene har vært ganske entydige. Akuttkirurgi skal vekk fra sykehus med færre enn 60 000 i opptaksområdet. Enkelte sykehus i nord unntas
Av Christian Grimsgaard, nestleder i Overlegeforeningen
Høies siste utspill var basert på en rapport som departementet har sittet på snart ett år. Her fremkommer antall akuttinnleggelser fordelt etter type DRG (kirurgisk og medisinsk) i sykehusene, og hvor mange pasienter som opereres på ulike tidspunkt av døgnet. Høie mer enn antyder at det er vanskelig å se for seg at under ett akuttkirurgisk inngrep i døgnet på de minste sykehusene muliggjør god kvalitet. Samlet kirurgi-volum per kirurg er ikke omtalt. Men bemanningssituasjonen er fremstilt, med antall deltakere i ulike vaktlag, og omfang av vikarordninger.
Høie argumenterer altså for at kvaliteten ikke er god nok i de minste sykehusene, via indirekte kvalitetsmål; antall akutt-kirurgiske inngrep. Det er ikke usannsynlig at kvalitet og volum henger sammen, men likevel ikke sikkert. Kvalitet i pasientforløpene avhenger av mange forhold, hvor volum per sykehus eller kirurg bare er en del av helheten.
Departementet har valgt ikke å legge frem kvalitetsindikatorene som syke husene har registrert i en årrekke. Det har sin forklaring. De støtter nemlig ikke departementets antagelser om sammenheng mellom dårlig kvalitet og lave volum. For lårhalsbrudd er det mest iøynefallende hvor jevn kvaliteten er. Skal man peke på noen tendens er det at kvaliteten kanskje faller noe med sykehusstørrelse. Men det er en betydelig variasjon innad i sykehusene fra år til år, og det samlede bilde er at sykehusene presterer forunderlig jevnt.
Heller ikke bemanningssituasjonen gir departementet gode argumenter for å legge ned beredskapen i de minste sykehusene. Tvert i mot viser rapporten at de minste sykehusene har relativt stabil bemanning og i liten grad baserer driften på vikarstafetter. Toppledere på tvers av landet har i flere år ivret for nedleggelse og sentralisering. Om nedleggelse av beredskap i småsykehusene vil styrke økonomien i foretakene er likevel usikkert. Innsparing i vaktberedskap vil raskt spises opp når et økende antall pasienter skal fraktes på tvers av landet. Det er imidlertid ganske opplagt at mange pasienter i periferien vil få et dårligere sykehustilbud. Høie har blitt ministeren som skal virkeliggjøre foretaksledernes visjoner om stordrift. Han har imidlertid ikke klart å fremskaffe overbevisende argument for å kveste småsykehusene. Andelen med lang avstand til sykehus er allerede større i Norge enn i andre nordiske land . Vil Stortinget bli med på ytterligere sentralisering? •
Heller ikke bemanningssituasjonen gir departementet gode argumenter for å legge ned beredskapen i de minste sykehusene.