Motsvar til tre morske musketerer

Tre morske musketerer går til angrep på meg i Overlegens spalter. De mener å vite at jeg bryr meg mer om penger enn pasienter. De mener å vite at målet mitt er å gjøre offentlig til privat.

Av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Det er i grunnen helt greit at Mads Gilbert & Co misliker mye av det jeg gjør. Det hadde vært langt verre om de likte politikken jeg fører. For de tre mener åpenbart at vi skal møte utford­ringene i den norske helsetjenesten ved å la ting være som de er.

At de fusker med fakta og beskylder meg for å føre pasienter bak lyset, synes jeg er verre. Derfor har jeg takk­et ja til å svare på noen av beskyldning­ene de retter mot meg. Akuttmottaket ved Rjukan sykehus ble lagt ned for et halvt år siden. Telemark hadde akuttfunksjoner fire sted­er og en befolkning på 170 000 innbyggere. Det ga for dårlig grunnlag til å opprettholde kvaliteten og tilfredsstille fremtidige krav til kompetanse. Vi mente derfor det var riktig å satse på to robuste akuttsykehus på Notodden og i Skien.

Så tolker jeg Mads Gilbert & Co dithen at de mener det er langt bedre at lokalene på Rjukan står tomme enn at de blir tatt i bruk av private som vil tilby planlagte helsetjenester. Jeg deler ikke dette synet. Jeg ser på private og ideelle aktører som viktige samarbeidspartnere i den norske helse­tjenesten. Men de skal ikke være mer enn det. Ansvaret for at befolkningen på Rjukan og andre steder i landet får den spesialiserte helsehjelpen de treng­er kommer aldri til å ligge hos IbsenSykehuset, Volvat, Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon. Det er et ­offentlig ansvar. Det ligger i Helse- og omsorgsdepartementet. Det ligger hos meg.

«Akuttmottaket ved Rjukan sykehus ble lagt ned for et halvt år siden. Telemark hadde akuttfunksjoner fire sted­er og en befolkning på 170 000 innbyggere. Det ga for dårlig grunnlag til å opprettholde kvaliteten og tilfredsstille fremtidige krav til kompetanse.»

Derfor var det i siste instans mitt ansvar å vurdere om akuttilbudet på Rjukan skulle opprettholdes. Etter å ha lyttet til lokale talspersoner, fagpersonell og brukerutvalg tok jeg beslutningen om at vi skulle ha akuttberedskap på to sykehus i Telemark i stedet for fire.

Mads Gilbert & Co hevder at jeg planla å legge ned det offentlige sykehuset på Rjukan for å erstatte det med et privat. Og ikke nok med det. Jeg har visstnok også planlagt at den offentlige helsetjenesten skal kjøpe alle typer helsetjenester – også svært avansert behandling – fra dette sykehuset. De tre imponerer stort når det gjelder fantasi. Ikke fullt så mye når det gjelder fakta.

Godkjenningen av det private sykehuset på Rjukan er gjort etter regler som har eksistert under skiftende helse­ministre og regjeringer. De samme reglene gjaldt under den rødgrønne regjeringen også. Skulle jeg gitt avslag på søknaden med bakgrunn i at noen ønsket å starte et privat tilbud akkurat på Rjukan? Forutsetningen for denne godkjenningen, som for andre godkjenninger av private sykehus i Norge, er at de driver faglig forsvarlig.

Gilbert & Co fremstiller det som om det private sykehuset på Rjukan skal ha akuttberedskap slik vi kjenner det fra offentlige sykehus. Dette er en feil framstilling. Det de sikter til er et krav til utrykningstid for lege som stilles til alle private sykehus. Det vil bare gjelde pasientene som har fått planlagt behandling og som ligger på sykehuset, og det vil ikke være et akuttilbud til hele befolkningen. Godkjenningen innebærer heller ingen rett til avtaler med det offentlige om å levere tjenester.

Gilbert & Co baserer seg også mer på fantasi enn fakta når de kritiserer den nye helse- og sykehusplanen. De tre hevder jeg vil gjøre mange velfunger­­ende lokalsykehus til nærsykehus uten kirurgiske sengeavdelinger og uten grunnleggende akuttberedskap med kirurg, indremedisiner og anestesiolog i vakt.

Dette stemmer jo ikke. Vi vil tvert imot styrke lokalsykehusene og gi dem flere oppgaver enn de har i dag. De minste sykehusene kommer til å bli stadig viktigere for å gi folk behandling og oppfølging for vanlige sykdommer i deres eget nærmiljø. Den medisinske utviklingen og den nye teknologien gjør det mulig for små sykehus å ta på seg stadig mer avansert behandling. Det vil vi legge til rette for i årene som kommer.

«De minste sykehusene kommer til å bli stadig viktigere for å gi folk behandling og oppfølging for vanlige sykdommer i deres eget nærmiljø.»

Dersom regjeringens forslag til prinsipper legges til grunn for den videre utviklingen, kan et mulig scenario bli at noen av våre mindre sykehus er for små til å kunne opprettholde kirurg­isk akuttberedskap døgnet rundt. På disse sykehusene foreslår vi derfor at det opprettholdes indremedisinsk akuttberedskap med anestesilege i vakt. Vi vil ha elektiv kirurgisk aktivitet på sykehusene som ikke har kirurg­isk akuttberedskap. Ambulansetjen­esten skal selvsagt rustes opp hvis det blir gjort endringer i akuttberedskapen. Vi skal også sørge for at fødeavdelingene har kompetansen og støttefunksjonene de trenger for å opp­rett­holde driften. I vurderingen av hvilke sykehus dette gjelder, må selvfølgelig geografi, klima og konsekvensene for det samlede tilbudet vurderes.

Vi vil trenge både de små og de store sykehusene for å løse utfordringene vi ser komme i fremtidens helsetjeneste. Men vi må sørge for bedre oppgavefordeling og tettere samarbeid sykehusene mellom for å lykkes.

Jeg anbefaler de tre morske musket­erene å lese seg opp før de samler seg til neste angrep. De må gjerne starte med den nasjonale helse- og sykehusplanen før de går gjennom regelverket for godkjenning av sykehus og privat sykehusvirksomhet. Så kan de ta en kikk på de siste tallene fra Norsk pasient­register som viser en nedgang i ventetiden for mange pasientgrupper og deretter lese seg opp på de gode erfaringene med pakkeforløp innen kreft.

Man bør ikke basere angrep på ­fantasi framfor fakta.

Da blir resultatet bare fekting i løse luften. •