Nasjonal helse- og sykehusplan

Boks 5.6 Regjeringen vil foreslå følg­ende betegnelser på sykehus for å tydeliggjøre innholdet og gjøre begrepsbruken mer enhetlig

• Betegnelsen regionsykehus skal bruk­es om det ene sykehuset i hver helse­region som er utpekt som hoved­sykehus. De fire regionsykehusene er Universitetssykehuset i Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus. Disse sykehusene vil ha det største tilbudet av regionsfunksjoner og nasjonale behandlingstjenester i helseregion­en.
• Betegnelsen stort akuttsykehus bruk­es om sykehus med opptaksområde på mer enn 60–80 000 innbyggere, og som har et bredt akuttilbud med akutt kirurg­i og flere medisinske spesialiteter.
• Betegnelsen akuttsykehus brukes om sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.
• Betegnelsen sykehus uten akuttfunksjoner brukes om sykehus med planlagt behandling som ikke har akuttfunksjoner.

Betegnelsen stort akuttsykehus bruk­es om sykehus med opptaks­område på mer enn 60–80 000 innbyggere, og som har et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter.

Side 14 i versjonen «I korte trekk» omhandler «Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus»: Skal bygge på disse prinsippene:

• Det skal fortsatt være en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge. En ryggrad av akuttsykehus er nødvendig for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp.
• Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres når det er ­mulig – for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet.
• For pasienter med behov for mer spesialiserte akutte tjenester, vil ­behandlingstilbudet som hovedregel være ved store akuttsykehus. Dette betyr at over tid vil færre sykehus enn i dag ha akutt kirurgi. Anbefalt nedre grense for opptaksområdet for akutt kirurgi på 60–80 000 innbyggere tas inn som en av flere føringer i denne vurder­ingen. Faktorer som geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjen­ester og værforhold skal også tillegges stor vekt.
• Andre akuttsykehus skal behandle pasienter med vanlige tilstander som har behov for øyeblikkelig hjelp i sykehus.
• De nasjonale kvalitetskravene til fødetilbudet som er nedfelt i stortingsmeld­ingen En gledelig begiven­het (2008–2009) og i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud fra 2011, ligger fast. Ved endringer i tjenestetilbudet må det sikres at fødeavdelingenes behov for faglige støttefunksjoner er dekket.
• Vesentlig endring i oppgavedeling mellom sykehus må avklares i lokale prosesser der kommunene også skal høres.
• Det skal utarbeides et eget kvalitetssikringssystem for helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner, i form av en veileder, for å understøtte at endringer i virksomheten er i tråd med nasjonale føringer, og sikre at det er gjennomført gode lokale prosesser.
• Stille krav om forpliktende nettverk mellom sykehus og helseforetak i helseregionene. Nettverkene skal sikre hensiktsmessig oppgavedeling. De skal også sikre samarbeid om pasientforløp, bemanning, utdanning av helsepersonell og hospiterings- og ambuleringsordninger.
• Sykehusstruktur og ambulansetjen­ester må sees i sammenheng. Endret oppgavedeling må følges av nødvendig styrking av ambulansetjenesten.
• Desentraliserte spesialisthelsetjen­ester, gjerne samlokalisert med ­kommunale helse- og omsorg­tjenest­er, skal videreutvikles for å gi gode tjen­ester i nærmiljøet og helhetlige pasient­forløp. •

Ved endringer i tjenestetilbudet må det sikres at føde­avdelingenes behov for faglige støttefunksjoner er dekket.