Sikres eller svekkes «akuttsykehusene»?

Kampens kjerne blir hvilke virkemidler som best sikrer «en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge» som Høie vil ha. Det handler om både kunnskap og tro. Legeforeningen har i sitt Landsstyretvedtak i mai fastholdt at sykehus som skal ha akutt-funksjon, må ha både kirurgi, indremedisin og anestesi. Fagene sikrer bredden og det viktige samspillet og gir kvalitet og trygghet i teamet rundt pasienten. Dette mener vi er den beste måten å sikre sykehusenes fremtid på.

Høie mener noe annet. Han skiller «store akuttsykehus» og «akuttsykehus». Det siste skal kunne fungere uten akuttkirurgi og skal «minst» ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Han mener imidlertid at de «kan» ha akuttkirurgi dersom geografi, vær etc. gjør det nødvendig. Med det bevisste valget av ordet «minst» er det rom for ulike løsninger. Hvilke hensyn veier tyngst for beslutningstakerne? Er dette en reell åpning for å videreføre nåværende velfungerende akuttfunksjon­er? Er planen mindre ille enn vi kunne frykte?

Høie, Regjering og Storting må levere på det tredje kulepunktet i Legeforening­ens Landsstyrevedtak: «Sykehus må gis nødvendige ressurser til å sikre kvalitet på diagnostikk og behandling. Det må være systemer for å opprettholde og videreutvikle robuste fagmiljøer som rekrutterer godt». Lokalsykehusene må tilføres oppgaver og nødvendige ressurser for å sikre kvalitet og gi tro på fremtiden for sykehusene, ikke minst blant dem som skal være de etterspurte spesialistene på mindre sykehus de nærmeste ti­årene. Uten synlige og tydelige grep vil ikke planen levere, og den sentraliserende tyngdekraften vil bestemme. Så langt mangler signaler om nødvendig finansiering.

Noen ansatte opplever at myndighetene snakker ned kvaliteten på desentral kirurgi, i iveren etter å underbygge modellen sin. Slik kan det ikke fortsette. Det skaper unødvendig usikkerhet for både ansatte og pasienter. Fremtidstro og trygghet for sykehus skapes ved å kombinere reell satsing med nødvendige ressurser, og verken med nedsnakking eller tom oppsnakking.

Hva mener så de politiske partiene? Reaksjonen fra Arbeiderpartiet tyder på at de støtter mye i planen. Har Høie allerede sikret seg solid flertall for det mest sentrale? Eller er det uro innad i både Ap og Høyre? De små partiene maner til kamp. Men hva mener egentlig Venstre, når Kjetil Kjenseth sier til Dagens Medisin at «det er de som har kniv på hjernen, akuttkirurgene, som har fått dominere debatten»?

Leder for Høies ekspertgruppe fra brukersiden har sagt at «alle sykehus bør beholdes, men mange bør endres og utvikles. Små sykehus kan utvikles til helsesentra/helsehus» (NSH/HOD-­seminar 03.11.15). Men da snakker vi ikke om å beholde «sykehus» slik vi bruker begrepet, men bygningsmassen, med annet innhold.

Stortinget skal våren 2016 med bredest mulig flertall vedta den helsepolitiske planen som best sikrer likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenester i by og bygd inn i en noe lengre tidshorisont. Samtidig skal et samfunnspolitisk perspektiv ivaretas. Da må Stortinget vedta noe som skaper forutsigbarhet, tro og optimisme. Og ikke noe som bidrar til at distrikts-Norge dør ut med de eldre. Lytt til fagfolkene! •