Maktskiftet eller taktskiftet og nye arbeidsplasser i helsevesenet?

LIS lege Marianne Bostrøm, bruker nettbrett koblet til pasient TV for å vise røngtenbilde

Pasienten

Pasienten er sykehuset sin kunde og forventer behandling deretter. Noe av hva pasientene forventer seg fremover, med bruk av kjent teknologi er blant annet:

• God tilgang til relevant informasjon
• Effektiv kommunikasjon med leger og helsepersonell – fra hvor-som-helst
• Smarte løsninger som gir god oversikt over egen helse
• Kunne selv bestemme tider for ­polikliniske timer, undersøkelser og operasjon
• Kort tid fra diagnose til behandling
• Eie sin egen journal
• Effektiv samhandling med kommune­- helsetjenesten om videre behandling og oppfølging

Helsepersonell

Taktskifte presser seg på enten man vil det eller ikke – og det er viktig at legene er i front både i utviklingen og ibruk­takelsen av nye digitale «verktøy» i den kliniske hverdagen. Det vil også være et taktskifte innen utvikling av fagene og måten helsepersonell jobber på rundt pasientene. Lett tilgjengelig informasjon, kunnskapsdeling og beslutningsstøtte er områder som vil bli understøttet av ny teknologi. Utviklingen innen om­råder som Big Data og maskinlæring vil i fremtiden kunne gi legene bedre og raskere beslutningsstøtte.

Digital Transformasjon (DT), en nødvendighet for taktskifte

Morgendagens pasienter krever et taktskifte. Og taktskifte krever digital transformasjon (DT), det vil si at vi må utvikle helsetjenestene – eller skape helt nye tjenester – i takt med den teknologiske utviklingen. Vi må finne nye smartere måter for å levere tjenestene. Superaktuelt for bl.a. kommunehelsetjenesten, der kommunikasjon og veiledning av innbyggere gir mulighet til helt nye og mer effektive helsetjenester.

Kappløp om arbeidsplasser

Helse-IKT er et vekstområde hvor det skapes arbeidsplasser. Næringen har siden 2004 hatt en årlig vekst på 4-5%, og de siste 2-3 årene har veksten vært betydelig (ref. Menon Economics). Mye av veksten kommer fra nye virksomheter. Vi er et land som har råd til innovasjon og vi er et land med gode forutsetninger for innovasjon på grunn av vår størrelse og kultur. Og det er gode eksportbetingelser med en lav kronekurs. Helse-IKT kan utmerket bli vår neste olje – men da kan vi ikke stå igjen på perrongen i en meningsløs maktkamp.

Overlege Knut Steinar Isaksen, Sykehuset Østfold

Hverdag blir mobil

For helsepersonell er mobilitet en måte å utføre arbeidsoppgaver på, gjerne på tvers av teknologier og uavhengig av hvor en måtte befinne seg. Dette er gjerne knyttet til løsninger som gir mulighet for flyttbare og fleksible arbeidsformer. Mobilitet gir også en mulighet for økt samhandling og kan også settes i sammenheng med at helsepersonell sømløst kan arbeide ved flere helseforetak. For sluttbrukere i form av pasienter kan mobilitet være å kunne ta med helseteknologi hjem i stedet for å være knyttet til sykehuset eller andre aktører i behandlingskjeden.

Et overordnet mobilitetskonsept inkluderer både arbeidsprosesser, medarbeidere, pasienter, pasient­behandling, tekniske løsninger og ­helseteknologi. Fokus på mobilitet er i større grad fokusert på brukere og arbeidsprosesser enn på teknologien. Nye mobile løsninger benyttes for å effektivisere pasientbehandling med fokus på enklere, mer effektive og ikke minst kvalitetssikre digitale verktøy.

Viktig dokumentasjon gjøres inne hos pasienten og er tilgjengelig for «alle» med en gang.

De samlede kostnadene til teknologi vil for helseforetakene kunne øke, men virksomheten får andre gevinster gjennom blant annet effektiviserte arbeidsprosesser og bedre samhandling.

Den nye mobile hverdag ved Sykehuset Østfold – 1500 smarttelefoner

Leger og annet personell ved Sykehuset plukker opp en smarttelefon når de kommer på jobb. Denne telefonen brukes blant annet som tradisjonell telefon, erstatter personsøkeren, brukes til formidling av meldinger & beskjeder og gir tilgang til oppslagsverk som f.eks Felleskatalogen, Beredskapsrutiner og Veileder i akuttpsykiatri

Nå settes det «strøm» på sykehusets viktigste «papirlapp»

Etter en rask titt i medisinske historiebøker oppstod et av sykehusets viktigste «papirlapp» på 1900 tallet – da kalt temperaturkurve. I skrivende stund er denne «papirlappen» viktigere enn noen gang.

Endelig har vi nå fått satt «strøm» på kurven. Løsninger for elektronisk kurve & ikke minst muligheten for å lukke legemiddelsløyfen er et av de aller viktigste tiltakene som blir gjennomført for å øke pasientsikkerheten betraktelig i.

Elektronisk kurve viser en strukturert oversikt over både legemiddelbehandling og en lang rekke måleverdier på en tidslinje. Dette gir et godt grunnlag for både klinisk beslutningsstøtte og ulike påminnelser. Ulike scoringer som NEWS, triage osv. kan inngå i kurven.

Elektronisk kurve vil utfordre mange av dagens rutiner og arbeidsmåter, men den kommer til å bli ett av de alle viktigste om ikke det viktigste, verktøyene for legene i tiden som kommer.

Fra tusj til touch

Det mangler ikke på whiteboards og gule lapper for å lage oversikter, notere og dele informasjon i helsevesenet. I tillegg ringes det flittig mellom avdelinger for å avstemme og koor­dinere. Moderne teknologiske løsninger ved bruk av elektroniske tavler, som til er hver tid er oppdatert med relevant informasjon, åpner for helt nye og spennende måter å samarbeid og ­samhandle på.

Elektroniske tavler gir rask oversikt over pasientene på sengetun/døgnområde, i poliklinikken, akuttmottaket eller på operasjonsstuen. Her høstes utvalgte parametere fra forskjellig medisinskteknisk utstyr, informasjon i sanntid om blodprøver, undersøkelser, triagering, visittgang mv. Tavlene konfigureres etter de forskjellige enhetenes behov. Foruten å gi viktig informasjon i sanntid og god oversikt brukes tavlene til daglige tavlemøter. Her har teamet som skal behandle pasientene en rask gjennomgang med fordeling av ressurser, prioritering av visittgang og oppgaver.

Elektroniske tavler er knyttet til meldingsvarsler og smarttelefoner. Meldinger fra pasientsignal, medisinskteknisk utstyr, laboratoriet, vareleveranser, rørpost, til og fra portør og renhold er noen av funksjonene som er tilgjengelig. Dette kan videreutvikles og tilpasses de forskjellige områdene.

Vi har som mål at:

• Pasientene bruker selvinnsjekkautomatene og betalingsløsning ved polikliniske konsultasjoner
• Klinisk personell bruker tavler og meldingsvarsler til å ha en helhetlig oversikt over pasientene, motta pasientsignal og varsler fra medisinsk teknisk utstyr samt bestille støttefunksjoner
• Personell med servicefunksjoner mottar oppdrag, responderer og kvitterer gjennom elektroniske tavler og meldingsvarsel

Bilde viser seksjonsleder Linda Björkman Widnes i aksjon ifm et ­morgenmøte hvor leger og pleieper­sonell går gjennom og prioriterer pasienter. Informasjonen i den elektroniske tavlen oppdateres fortløpende og er tilgjengelig for alle. Tavlene gir en rask og enkel oversikt og man trenger ikke gå inn i journalsystemet for å sjekke om det f.eks prøvesvarene har kommet. Turnuslege Jens-Kristian Stene- Johansen holder oversikt over pasienter på akuttkirurgi. Å erstatte tusjen med touch muliggjør visualisering og interaksjon med fokus på informasjonsdeling og tverrfaglig samhandling på en helt ny måte.

Taktskiftet

Den digitale transformasjon krever et taktskifte. Som for et orkester eller en militæravdeling er det viktig at taktskiftet er avstemt og koordinert.

Med pasienten i fokus har vi et felles ansvar for den videre utviklingen på tvers av ulike yrkesgrupper og fag­disipliner. Et koordinert taktskifte krever involvering og engasjement fra så vel leger som annet helsepersonell slik at vi utvikler teknologi og løsninger som enklest mulig kan implementeres til pasientens beste. •

Seksjonsleder Linda Björkman Widnes, Sykehuset Østfold

Turnuslege Jens Kristian Stene-Johansen, Sykehuset Østfold – akuttkirurgi