Det er oppsiktsvekkende at en RHF styreleder er så sterkt kritisk til sykehusbudsjettene. Det samme har direktør Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital vært tidligere, og det har prof. Jon Magnussen vært når det gjelder finansiering av nye sykehusbygg: «Regnestykket går ikke opp» (Se Ofs nettsider) Redaksjonen

– De svake kan tape kampen om helsekronene

Framover må vi belage oss på langt tøffere prioriteringer i helsevesenet. Hvis politikerne ikke prioriterer bedre enn de gjør nå, kan taperne bli de svake pasientene, frykter Terje Vareberg, styreleder i Helse Vest.

Intervjuet av Ina Gundersen, journalist

«Jeg er egentlig pensjonist, men som bevisst samfunnsborger skal du ha en god grunn til å si nei når regjeringen spør om du kan ta en jobb.» Terje Vareberg


«Elefanten i rommet er at det uansett er for lite penger i systemet i forhold til Stortingets ambisjoner og befolkningens ønsker.»

Trykket første gang i Stavanger Aftenblad 30.09 2017. Gjengis med tillatelse av Terje Vareberg og av Stavanger Aftenblad

– Det passer seg ikke for en styreleder å vikle seg inn i valgkampen, sier Terje Vareberg.

Nå når valgkampen er over snakker Vareberg derimot gjerne. Styrelederen i Helse Vest er forarget over politikere som ivrer for en omorganisering av sykehusene – i stedet for å ta inn over seg at pengesekken ikke er stor nok til å innfri alles ønsker og forventninger.

– Politikere, som før valget ropte på endringer og bedre rammer, var selv med på å tvinge helsebudsjettet i en enda strammere retning så seint som for ti måneder siden. Men disse kuttene kan ikke tolkes som noe annet enn et signal om at vi må skjære ned i helsevesenet.

Han minner om at det er politikernes jobb å prioritere. Det innebærer også å bestemme hva det skal brukes mindre penger på. Men i stedet har politikerne foretatt kuttene – og overlatt resten til helseforetakene, mener han.

– Det er bred folkelig og politisk enighet om at vi skal ha offentlig finansierte sykehus. Innbyggerne betaler for sykehusene gjennom skatteseddelen. Det er Stortinget som bevilger hvor mange penger som skal gå til sykehusene. Når et sykehus stenger en avdeling, betyr det at en ikke har ­penger til å drive den, sier han.

68 år gamle Vareberg er utdannet siviløkonom og har tidligere vært både direktør og styreleder i Sparebank 1 SR-Bank. Han har hatt og har fortsatt en rekke styreverv. Han har også vært styreleder i Statkraft – et verv han ble kastet fra fordi styret mente at staten tok for mye utbytte i forhold til det som var vedtatt.

Ingen greier målene sine

– Innen helsesektoren er det slik at alle bevilgningene til sektoren blir her. Sykehusene har ikke en markedsstyrt økonomi slik mange vil ha de t til. Innsparingene er en konsekvens av et kutt som kom i salderinge n av årets statsbudsjett som ble vedtatt av Stortinget rett før jul. Kuttene slo ut i hele landet. –

På Vestlandet fikk sykehusene om lag 80 millioner kroner mindre å drive for. En rask kikk på de andre helseforetakene viser at alle har betydelige ­negative budsjettavvik så langt i år. I tillegg kommer nye og dyre medisiner som sykehusene ikke har fått dekket fullt ut, sier han.

– Da henger det ikke på greip at de samme politikere foreslår egne medisin­- fond og at de vil flytte investeringene bort fra sykehusene. Men det blir ikke mer penger til sykehus av å fordele elendigheten på tre, sier han oppgitt. I Helse Stavanger ser ledelsen seg nødt til å legge ned sykehussenger, blant annet for å spare penger til nytt sykehus på Ullandhaug.

– Helse Stavanger må spare fordi det er for lite penger i systemet i forhold til det som var forutsatt da alle disse planene ble lagt. Det vesentlige dreier seg om avvik som sykehuset ikke selv er herre over, sier han og ram ser opp:

  • Kuttet i statsbudsjettet utgjør 23 millioner.
  • Dyre og nye medisiner som ikke er inndekket via statlige overføringer utgjør like mye.
  • I tillegg går Helse Stavanger i front med å vri behandlingen fra døgn til dag, men dette er mye dårligere betalt av staten. Derfor taper sykehuset i år 25 millioner kroner i inntekter på raskere og medisinsk bedre pasientbehandling.
  • I fjor ble det også bestemt å overføre medisiner mot hepatitt c fra folketrygden til sykehusene. Dette er dyre medisiner som ikke er fullfinansiert. Det gir minus 18 millioner kroner i år.

240 mill for lite i Helse Vest

Vareberg har hatt vervet som styre­leder i Helse Vest de siste tre årene.

– Jeg er egentlig pensjonist, men som bevisst samfunnsborger skal du ha en god grunn til å si nei når regjeringen spør om du kan ta en jobb. Jeg syntes ikke jeg hadde den grunnen. Så ble det sånn. Jeg trives godt.

Vervet gjør ham til en av helse-­Norges mektigste personer. Årlig ­budsjett for sykehu sene på Vestlandet, som er underlagt Helse Vest, er på hele 30 mill iarder kroner.

Med sine totalt om lag 150 milliarder kroner står sykehusene for nærmere ti prosent av statsbudsjettet.

– Det er kolossalt mye penger. Likevel øker behovet for helsetjenester hele veien. Elefanten i rommet er at det uansett er for lite penger i systemet i forhold til Stortingets ambisjoner og befolkningens ønsker. Helse Bergen er i omtrent samme situasjon som Helse Stavanger. Når Helse Vest i år har en underdekning på om lag 240 millioner kroner, er det mye fordi mesteparten av utgiftene er låst. De går til lønn og løpende drift. En debatt om prioriteringer i helsevesenet er derfor viktig, sier han.

Nye medisiner koster

En ting er at befolkningen blir eldre. En 70-åring bruker dobbelt så mye helsetjenester som en 40-åring. Et annet og mer betent forhold er nye og svært kostbare medisiner, for ­eksempel innen kreftbehandling.

– Vi får bedre medisiner som jo er fantastisk. Men de er dyrere også. For den enkelte er det hjerteskjærende når Bes lutningsforum (består av direktørene i de fire helseforetakene i Norge red.anm.) sier nei til en ny og kostbar medisin. Men det dreier seg om penger vi ikke har. Å si ja går ut over noen andre, sier han og forklarer:

– Hvis jeg fikk en dødelig sykdom der det fantes en medisin som gjorde at jeg kunne leve tre-seks måneder lenger, ville jeg satt himmel og jord i bevegelse for å få tak i den medisinen. Men hvis denne medisinen koster to-fem millioner kroner per vunne leveår, blir dette svært store summer for samfunnet. Framover vil det komme flere og flere kostbare medisiner som gjør at kostnadene kommer til å ­eksplodere.

– Vi må faktisk sette penger på folks helse, uten at det er snakk om å si nei til gjennombrudd i nye behandlingsformer og medisin som helbreder folk. Men vi må passe på at de som sitter nederst ved bordet ikke blir salderingspost. Det er ikke vårt samfunn verdig.

Todelt helsevesen

– Hvem er du bekymret for?

– Jeg er bekymret for at vi , ved ikke å ta tak i dette og prioriterer tydeligere, kan få en ut vikling mot et todelt helsevesen. Får vi en ukontrollert utvikling, er det ofte de svake gruppene som lider fordi de mangler sterke talspersoner eller organisasjoner. Det kan for eks­empel dreie seg om mennesker med kroniske sykdommer, sjeldne diagnoser og psykiatri. Bedre og dyrere behandlingsmetoder avdekker relativt store ulikheter i tilbudet til publikum.

– Kartlegginger viser også at det er store geografiske forskjeller i bruk av helsetjenester. Fastlegers praksis med henvisning til spesialisthelsetjenesten varierer svært mye. I noen kommuner er forbruket av helsetjenester dobbelt så stort som i nabokommunen. For eksempel er forbruket innen revmatisk behandling i Sør-Rogaland halvparten av forbruket på resten av Vestlandet. Jeg tror ikke slike forskjeller kan vare ved. Folk vil ikke finne seg i det. Men pengesekken blir mindre i ­årene framover.

– Et dokument folk leser altfor sjelden perspektivmeldingen fra Finansde­partementet som kommer hvert fjerde år. Den v iser at gapet mellom inntekter og utgifter vil øke med fem milliarder kroner hvert år framover. Vi går mot mer krevende tider. Det er en grunnleggende avgjørelse hvor stor del av statsbudsjettet som skal gå til helse versus andre formål. Det er enormt viktig at politikerne tar det ansvaret.

Håper på svar i statsbudsjettet

– I stedet viker de unna for mye og skyver oss såkalt ansiktsløse byråkrater foran seg. Jeg har sagt til de tre politiker­benkene på Vestlandet at systemet ikke går i hop. Hva vi skal gjøre mindre av, er en kolossalt krevende diskusjon.

– Helse Stavanger går svært krevende tider i møte for å finansiere det nye sykehuset. Hva mener du bør gjøres?

– Å skille investeringer og drift synes jeg ikke er et godt forslag. Investeringer er en kostnad du får som en klump som fordeler seg over investeringens levetid. Helseforetakene har tatt et initiativ for å justere litt på innholdet i modellen ved å forlenge avdragstiden og kanskje innf øre avdragsfri periode samt redusere kravet til egenandel fra 30 til 20 prosent. Dette endrer ikke kostnads­bildet, men demper den økonomiske belastningen ved å smøre den ut i tid. Jeg håper vi får positivt svar på dette i statsbudsjettet i høst. •