Erfaringer vedrørende pakkeforløp

Ahus har lang erfaring i utredning og behandling av pasienter med lungekreft. Gjennom årene har vi gjort fortløpende endringer i måten vi jobber på i takt med økende antall pasienter og med nye behandlingsmetoder.

Av overlege Anne Siri Gløersen, lungeavdelingen, Ahus

Tidskravene for pakkeforløp lungekreft fra henvisning mottas til start behandling henholdsvis 35 (medisinsk behandling) og 42 dager (kirurgi og strålebehandling). Det er flere frister underveis som registreres, men vi ­måles foreløpig på om frist for start behandling oppfylles. Det er ofte ­mange undersøkelser pasientene må igjennom før histologi, stadium og mutasjonsanalyser er på plass.

Dedikerte ressurser

Før pakkeforløpene ble innført hadde vi en organisasjonsform som var godt tilpasset dette. Alle pasientene ble ­håndtert i egen utredningsenhet med kontinuerlig legebemanning, slik at prøvesvar kunne følges opp fortløpende. Man skulle ikke risikere å miste dager i påvente av ny poliklinisk time. Allikevel kunne utredningstiden være lang. Tidsfristene i pakkeforløp «tvang oss» til å tenke effektivitet i tillegg til kvalitet. Henvisninger fra primærhelsetjen­esten må oppfylle bestemte kriterier for at det skal utløses pakkeforløp. Det er mye å organisere rundt et pasientforløp. For å kunne lykkes er det alfa og omega å ha noen med dedikert ansvar og som hele tiden følger opp. Betydningen av en erfaren og interessert forløpskoordi­nator er stor, likeledes en dedikert lege. Vi har måttet prioritere økte lege­ressurser til utredningsenheten for å opprettholde en daglig stabil legebemanning, noe som går på bekostning av for eksempel ordinær poliklinikk.

Ekstern radiologi en utfordring

Det er ofte funn på radiologiske undersøkelser som gir mistanke om kreft og starter utredning i pakkeforløp. Erfar­ingsmessig er det stor diskrepans ­mellom beskrivelse av CT undersøkelser eksternt og vurdering som gjøres av thoraxradiolog hos oss. Fristen er 1 uke fra mottatt henvisning til første oppmøte. Vi vurderer tilsendte radiologiske undersøkelser på rtg.møte denne dagen. Det å ha bildene på plass i systemet slik at de er tilgjengelig for vurdering har hele tiden vært en utfordring. For å ha mulighet for å oppfylle forløpstidene var nettopp dette viktig. Man kan da tidlig skissere en utredningsplan ut fra funn. Vi har nå fått en god logistikk på dette. I stedet for å få tilsendt undersøk­- elsene pr. post fra eksterne institutter bringes de med budbil. Sekretær må personlig levere de til radiologisk ­avdeling med informasjon om innen hvilken dag bildene må være tilgjengelig for vurdering. Det går ikke å sende i internpost slik det ble gjort tidligere, det innebærer en god del merarbeid for merkantil personell.

Intern radiologisk kapasitet

De fleste av pasientene i pakkeforløp for lungekreft må igjennom radiologisk biopsi og den største utfordringen for å klare tidsfristene ligger her. På Ahus har radiologisk avdeling ikke vokst i takt med pasientmengden og større opptaksområde. Nye behandlingsmetoder og nye analyser krever mer biopsimateriale. Oppbygging av onkologisk avdeling med alle radio­logiske evalueringer dette innebærer har også vært med på å presse kapasiteten. Før innføring av pakkeforløpene og underveis har vi hatt samarbeidsmøter med radiologisk avdeling. og vi har fått avsatt et antall øremerkede timer for radiologiske biopsier og CT undersøk­elser merket pakkeforløp. Disse slotene øker ikke i samme grad som behovet øker. Dette er svært sårbart i forhold til ferieavvikling eller periodevis driftsstans i forbindelse med vedlikehold etc. På Ahus har vi har heller ikke CT-PET scan som er nødvendig for en optimal stadium vurdering der pasientene skal vurderes for kurativt rettet behandling. Vi har et godt samarbeid med Nukleærmedisinsk avdeling på Ullevål, men dette innebærer mye jobb for koordinator som må ringe og faxe henvisning, og få oversendt radiologiske us. Skal forløpsfristene ivaretas går det ikke å sende henvisningene med post.

Erfaringer- betydelig forbedring

Vi har nå erfaring fra snart tre år med å bli målt på tidsfrister. Vi som jobber med dette er, til tross for noe merarbeid og lite tilførte ressurser, svært fornøyd med ordningen. Ventetiden fra kreftmistanke til ­konklusjon og start behandling oppleves som den største psykiske påkjenning for pasientene. Her har vi opplevd en betydelig bedring med innføring av pakkeforløp. Det har også medført besparelse av radiologiske undersøkelsen. Tidligere måtte vi i betydelig grad gjenta CT undersøkelser før oppstart behandling da lang utredningstid hadde medført at undersøkelser var blitt for gamle. Grunnet lite tilførte ressurser og en god del ekstra oppgaver pålagt få personer er systemet sårbart ved sykdom og stadig økende andel pasienter. Korte tidsfrister medfører at man rekvirerer en del undersøkelser som ikke hadde vært nødvendig. CT-PET rekvireres før histologisk avklaring, og en del pasienter ender med benign sykdom og således en kostbar unødvendig undersøkelse. «Unødvendige» undersøkelser som igjen genererer opp til flere nye ut­- redninger grunnet funn som må avklares.