Fortsatt mye ugjort

OVERLEGEN har fått intervjue Bent Høie hvert år han har sittet som helseminister. Han er i gang med sitt 5. år, og er den helseministeren som har sittet lengst sammenhengende. Bare Dagfinn Høybråten har sittet lenger, men delt på 2 perioder. Dersom Venstre kommer inn i­ ­regjeringen og taburettene deles ut på ny, håper han å få fortsette som helseminister. «Jeg har fortsatt mye ugjort, og jeg vil gjerne gjennomføre satsingene vi har startet».

Intervjuet av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen
Foto: Edith Stenberg

Det er visjonen om pasientens helse- tjeneste, det er etableringen av pakkeforløp i rus og psykiatri og det er endringer i primærhelsetjenesten, hvor kvalitetsreformen for eldreomsorgen, «Leve hele livet» står på trappene.

Det er vel på tide at også primærhelse­tjenesten får et tydelig krav om om­stilling? Til nå har de gått under radaren, enda det brukes like mye midler der som i sykehusene.
Det vil nok ikke fastlegene si seg enig i. Samtidig med at sykehusene har endret sin måte å drive på, har det krevd tilsvarende endringer i kommunene. Pasientene som før ble behandlet lenge på sykehusene, kommer nå raskere ut, og må behandles videre av fastlegene, sykehjem og hjemmetjenesten. Dette er endringer som berører hele helse­tjenesten.

Neste Nasjonal sykehusplan og nytt «Magnussen-utvalg»

Nasjonal sykehusplan er vedtatt, og akuttfunksjonene og strukturen for sykehusene er lagt. Det mangler bare for Innlandet og Helgeland. Nå starter arbeidet med neste planperiode, og den kommer til å bygge på de regionale utviklingsplanene som nå utarbeides i alle sykehus og i de 4 regionene. De skal være ferdige i løpet av 2018. Deretter vil også de politiske føringene for den kommende planperioden innarbeides. Det vil være personell og kompetanse, det vil være digitalisering, og det trengs en ny utredning om for­delingen av midler mellom regionene.

Et nytt Magnussenutvalg?
Ja, du kan si det, selv om det ikke er bestemt hvem som skal lede denne utredningen.

Digitaliseringen er voldsomt kostbar, ser vi gevinster av dette som rettferdiggjør de store investeringene?
Det som er helt sikkert, er at det er helt nødvendig! Men det er vanskelig å beregne gevinst. Da må vi sammenligne noen som har digitalisert med noen som ikke har digitalisert i det hele tatt, og de finnes jo ikke. Vi kan ikke la være å digitalisere, selv om det kommer til å bli kostbart. Det vil gi helsepersonell bedre verktøy og pasientene bedre tjenester. Med dagens meget raske kunnskapsproduksjon må neste fase i digitaliseringen gi god og effektiv beslutningsstøtte til de som behandler pasientene, noe som vil gi bedre ­kvalitet og pasientsikkerhet.

Arbeidsrettsaken – Kjente ikke til brevet til Arbeidsretten

Da vi intervjuet deg i fjor pågikk lege­streiken, og du ville ikke kommentere situasjonen. Nå er streiken over, Riks­lønnsnemndens kjennelse har vært prøvet i Arbeidsretten. Like før saken tok til sendte Arbeidsdepartementet et brev til Arbeidsretten som av mange er blitt oppfattet som et forsøk på å instruere Arbeidsretten. Tidligere leder av Arbeidsretten har omtalt ­brevet som meget uvanlig.

Kjente du til dette brevet på forhånd? Nei.

Vet du om Helsedepartementet ble konsultert om dette brevet på forhånd? Nei, Helsedepartementet var ikke ­k­onsultert om dette brevet på forhånd.

Hva tenker du om samarbeidsforhold­ene i sykehus fremover? Det virker jo nærmest som det er noe strukturelt galt, siden man ikke kommer over i et konstruktivt spor?
Det er utrolig viktig å jobbe seg tilbake til tillit mellom partene. Når jeg reiser rundt og besøker sykehusene, har jeg inntrykk av at samarbeidet lokalt fung­erer godt i det daglige arbeidet. Dette er det viktig å ta vare på, og det er et ansvar for lederne i helseregionene. Jeg har gitt et tydelig styringsignal om dette.

Samtidig merker Legeforeningen at det er stadig vanskeligere å rekruttere tillitsvalgte lokalt. De orker ikke mere, og de har mer følelse av å være gissel enn å ha påvirkningsmulighet på ­arbeidsplassene.
Det er viktig at de tillitsvalgte får rom til å fylle rollen sin. Her må man ha en klar rollebevissthet, og det skal ikke telle negativt for fremtidige karrieremuligheter at man har påtatt seg et slikt verv.

Det er som ordrett å høre hovedavtalen i Spekter. I Statens hovedavtale står det mer ambisiøst, der skal det telle positivt at man har påtatt seg slike verv. Kanskje det er noe for Spekter?

«Jeg forstår det er slitsomt, men det kommer til å fortsette», uttalte du til Dagens Medisin, og som forventet har dette vakt sterke reaksjoner, kanskje mest på sosiale medier som Facebook.
Det er viktig å være ærlig. Oljeindu­strien er på vei tilbake og nye arbeidsplasser vil trolig ikke være like lønn­s­omme. Det må vi forholde oss til. Regjeringen gjør tydelige prioriteringer: Helse, samferdsel, undervisning og forsvar. Men selv om helse prioriteres, kan jeg ikke kaste blår i øynene på folk. Situasjonen kommer til å kreve om­- s­tillinger, og selv om helse er en av ­budsjettvinnerne i år og i årene som kommer, så blir dette krevende.

Arbeidsforskningsinstituttet viste at de statlige sykehusene skårer like lavt som store internasjonale selskaper når det gjelder ansattes mulighet til å påvirke situasjonen på egen arbeidsplass. Er ikke dette egentlig litt flaut?
Det er viktig i kunnskapsorganisasjoner at man kan påvirke egen arbeidssituasjon. Derfor skal det i 2018 gjennom­føres en felles arbeidsmiljøundersøkelse og pasientsikkerhetskulturundersøkelse. Planleggingen av dette er i gang i alle helseforetakene.

Statsbudsjettet – vanskelig å forstå. Ventetider

Statsbudsjettet er komplisert å forstå, noen summer øker, andre minsker, og det er vanskelig å følge helheten. Det skal være en aktivitetsøkning, nye dyre medisiner tas i bruk, ventetidene skal ned og det investeres store summer i nye bygg, men disse skal betales…
Jeg synes ikke det er vanskelig. Sykehusene får en 2% økning. 1,5% dekker opp for demografisk utvikling, resten er reell vekst. Disse midlene fordeles etter en modell. Så enkelt er det.

Men du forventer en reduksjon i ventetid ned til 50 dager (i gjennomsnitt), noe som krever et skippertak, som igjen koster penger?
Nei, det har vært en kraftig reduksjon de siste årene, og det er ikke realistisk å få til en like kraftig reduksjon fremover. Derfor er målet satt til 50 dager innen 2021, og du må huske at mange har nådd det målet allerede, eller er svært nær. Vel så viktig som dette ­målet, er det å se på om man holder avtalene underveis i et behandlings­forløp. Det er urealistisk å nå 100%, noe skjer hele tiden, men målet skal kanskje være 95%. Det er 90% i dag.

Er dette å gi Torgeir Micaelsen og Dagens Medisin rett i at venteliste­tallene ikke har vært reelle.
Nei. Ventelistehåndteringen i foretakene er i det store og hele god. Men vi ønsker en kvalitetsindikator på hvordan forløp­ene går, ikke bare starttidspunkt og dette arbeidet startet mye før Torgeir Micaelsen og Dagens Medisin rettet oppmerksomheten mot dette. Gjennom­- gangen har vist at loven er komplisert, og det er satt i gang arbeid for å se på dette.

Mange pasienter får rett til utredning, og dermed knyttet rettighet til første time på poliklinikken, mens hadde rettigheten vært knyttet til behandling, så ville fristen vært knyttet til for eks­empel tidspunktet for en operasjon.
Jeg tror dette stort sett praktiseres klokt i dag. Mange pasienter som søkes inn skal ha mer utredning, eller de skal ikke opereres, og det ville da være feil å knytte rettighetene til en behandling de ikke skal ha. Men det er blitt mer oppmerksomhet rundt hva som er riktig å behandle, og det er bra.

Fritt behandlingsvalg. Mine leger synes det er meningsløs bruk av tid å sitte å rettighetsvurdere henvisninger på ­pasienter som allerede har fått tid til behandling på en privat institusjon. Dette er byråkrati.
Det er viktig for pasientene å kunne velge rask behandling. Det blir ikke flere pasienter som skal vurderes på grunn av fritt behandlingsvalg. Disse pasientenes henvisninger måtte jo blitt vurdert uansett.

Bygges nye sykehus for små?

Ahus er for lite, Kalnes er for lite, og nå planlegges Drammen. De ansatte mener det planlegges for lite. Er det et oppheng vi har her i Norge at vi skal fokusere på antall kvadratmetere mer enn på en størrelse som gir god effektivitet og gode arbeidsprosesser?
Vi har opprettet Helsebygg, slik at vi skal gjenbruke kunnskapen fra tidligere byggeprosjekter. Dette gir betydelige besparelser, som kan brukes til å gjøre byggene bedre og billigere slik at det er mindre lån å tilbakebetale. Det vil alltid være slik at nye store bygg, som for eksempel Kalnes, også krever en ny organisasjon og en ny måte å arbeide på. Dette tar tid å få til å fungere.

Skylder du på de ansatte for at Kalnes ikke fungerer?
Nei. Akuttmottaket på Kalnes ble for lite. Det er ikke de ansattes feil, det er ledelsens ansvar. Men nye bygg, ny teknologi og ny organisasjon tar tid for å fungere. Vi er for opptatt av kvadratmetere og senger, og for lite opptatt av kapasitet og organisering av arbeidet. Like viktig som antall operasjonsstuer er utnyttelsen av hver enkelt stue. Vi må finne den riktige kombinasjonen. •