Haukugla:

ETTER DOMMEN

Nå har alle fått tid til å glede seg, til å triumfere, feire eller sørge. Nå er det på tide å starte med ­«blanke ark og fargestifter tel».

Så er det ikke slik at vi kan starte på nytt, her er det en lang historie bak, med mange små og store kompromisser underveis, og det er rammebeting­elser som også endrer seg over tid.

Mer enn 70 % av medisinerstudentene er nå ­kvinner, som naturlig nok vil få barn og dermed permisjoner. Pappaene skal også ha permisjon.

Overlegene har ikke lenger lyst til å jobbe 50 timer i uken, og eier gir tydelige signaler om effektivisering. Kanskje man skulle starte med å være ærlige?

Eier kan fortelle at man tvinger frem en effektivisering ved å ikke fullfinansiere ny aktivitet, og i tillegg krever de 2 % i ABE, avbyråkratiserings- og effektiviseringskravet. Noen av midlene kommer tilbake til effektivisering, men ikke alle. Investeringer i nybygg må betales av ytterligere effektivisering av den pasientnære driften.

Overlegene kan for eksempel klargjøre om de virkelig ønsker de vernebestemmelsene man har i dag, eller om man kun ønsker disse når de ikke går ut over antall helger man må bruke på jobb?

Yngre leger kan slutte å fremstille det slik at prinsippet om faste stillinger gjør at vikariater blir borte. Det blir de ikke. Nesten alle skal ha foreldrepermisjon og de skal ha permisjon til sentral tjeneste, og da må noen fylle jobben så lenge. Det blir det vikariater av, det blir det også når en LIS konstitueres som overlege. Det er vel ingen som ikke vil konstitueres fordi det kan føre til at en fersk Lis får et vikariat.

Spekter kan slutte å ….. Det er viktig å være konstruktiv etter dommen, så jeg sier ikke mere.