Når pasientene krever erstatning

Hvilke forsikringsordninger er leger dekket av? Og hvilke forsikringer er det lurt å tegne i tillegg?

Leger har et yrke som alltid vil innebære en risiko for at andre kan bli skadet og lide økonomiske tap. For å sikre at pasienter kan få dekket tapet som oppstår som følge av feilbehandling og svikt i helsetjen­esten, ble Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) opprettet i 1988.

Legeforeningen mottar jevnlig ­henvendelser fra medlemmer som opplever å få krav om erstatning fra sine pasienter. De aller fleste krav om erstatning i helsetjenesten håndteres til syvende og sist av NPE, men i noen tilfeller må krav vurderes opp mot legens eget ansvar. Da er det en stor fordel å ha tegnet Legeforeningens ansvarsforsikring.

Ikke krav om subjektiv skyld

NPE er en statlig etat som er erstatnings­- ansvarlig for alle pasientskader i Norge etter de regler som følger av pasient­skadeloven. NPE har tre hovedoppgaver: Å avgjøre om det er grunnlag for ­erstatning og størrelsen på denne, bidra med statistiske data til kvalitetsforbedring og skadeforebygging, samt å informere befolkningen om ordningen.

Et viktig poeng er at det er lavere terskel for å få erstatning fra NPE enn etter alminnelig erstatningsrett. Årsaken er at pasienten ikke nødvendigvis må påvise uaktsomhet. Det stilles ikke krav om subjektiv skyld hos helsepersonellet. Når skaden for eksempel skyldes smitte eller teknisk svikt, vil det også kunne gi rett på erstatning.

Må foreligge økonomisk tap

For å få utbetalt erstatning fra NPE, må skaden ha medført et dokumentert økonomisk tap. Dette bør alle leger være klar over. Hvis pasienten får vite at det er enklere å få erstatning fra NPE enn fra legen som har gjort en feil, kan legen ofte unngå å gå gjennom en lang og omstendelig rettsprosess. Informasjon om NPE kan derfor hjelpe pasienten til en erstatning, uten at det innebærer noen økonomisk risiko for pasienten.

Å rette et krav mot NPE koster ­ingenting for pasienten, i motsetning til en rettslig prosess som kan koste hundretusenvis av kroner. NPE dekker også kostnader til sakkyndige der det er behov for det.

Slik sett er informasjon om NPE til det gode for både pasienten og legen. Likevel er det slik at mange av våre medlemmer ikke er kjent med at ­pasienten ved alvorlige skader og ­komplikasjoner skal informeres om blant annet NPE. Dette følger av ­pasientrettighetsloven § 3-2 fjerde ledd: «Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplika­sjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke ­erstatning hos Norsk Pasientskade­erstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurder­ing av eventuelt pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4.» Det er altså en lovbestemt plikt å informere om NPE.

Kan gå direkte på legen

Det er viktig å presisere at pasienten ikke er avskåret fra å rette kravet direkte mot legen. Slik sett kan pasienten velge hvem han vil holde ansvarlig. Noen få pasienter ønsker å «ta» legen de mener har begått feilen, og slike krav kan ikke avvises med den begrunnelse at NPE er rette adressat for erstatningskravet. I disse sakene trenger medlemmet ­juridisk bistand.

Litt forenklet er rollen til helse­personellet som har bidratt til feil­behandlingen å gi informasjon om hva som er skjedd, og så håndterer og vurderer NPE resten. Noen ganger er legen/sykehuset uenig i at det skal utbetales erstatning, men disse har ingen klagerett.

Noen ganger vil det bli reist tilsynssak mot legen (eller annet helsepersonell), og da er det viktig å være klar over at erstatning fra NPE ikke nødvendigvis innebærer at legen har gjort noe som helst feil. De vurderingstemaene som ligger til grunn for henholdsvis NPEs og Helsetilsynets saksbehandling, er ulike. Faktum er likevel ofte felles for disse to instansene, slik at leger alltid bør ta en henvendelse fra NPE alvorlig, selv om man er trygg på at man ikke har gjort noen feilvurderinger.

Pliktig tilskudd for private

NPE finansieres over statsbudsjettet, samt gjennom tilskudd fra regionale helseforetak, fylkene og kommunene. Alle virksomheter og autorisert helsepersonell som gir helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten, er også pliktig til å betale tilskudd til NPE. Det er viktig å være klar over at overleger som driver helprivat virksomhet som bierverv skal betale tilskudd til NPE. For eksempel må en psykiater som jobber som næringsdrivende uten offentlig avtale betale tilskudd i henhold til fastsatte satser. For å gjøre det enda mer komplisert kan det nevnes at en virksomhet som ikke er en del av avtalepraksisen, må betale tilskudd. Det betyr at dersom en avtalespesialist med øye-hjemmel driver med nærsynt­operasjoner, skal det betales tilskudd for denne delen av virksomheten. I 2016 mottok NPE 5.629 erstatnings- krav. Det ble gitt medhold i 1.423 saker. Den såkalte medholds-andelen var på 32 prosent. Utbetalingene fra NPE har gradvis økt, og var i 2016 på 987 millioner kroner. Dette er økonomiske tap pasienter har hatt som følge av feilbehandling og svikt. Risikoen for feil øker med økt tempo i helsetjen­esten, og når man leser om utfordringer blant annet i sykehusene, er det liten grunn til å tro at utbetalingene ikke vil øke i årene som kommer.

I 2016 mottok NPE 5.629 erstatningskrav. Det ble gitt medhold i 1.423 saker. Den såkalte medholds-andelen var på 32 prosent. Utbetalingene fra NPE har gradvis økt, og var i 2016 på 987 millioner kroner.

Legeforeningens ansvarsforsikring

Legeforeningen har i en årrekke til­budt sine medlemmer en ansvars­forsikring. De aller fleste medlemmene velger å tegne denne da den er rimelig og gir dekning som NPE ikke gir. ­P­risen er 400 kroner.

Ansvarsforsikringen gir sikkerhet for inntil 5 millioner kroner for erstatning for økonomisk tap. Dette er til dels samme type tap som NPE dekker. ­Forsikringen er likevel viktig der legen saksøkes direkte, fordi legen ved ­ansvar ellers må betale pasienten ­erstatning, og deretter be om å få dette refundert av NPE.

Dette vil for mange oppleves som likviditetsmessig krevende situasjon, samtidig som det i grensetilfeller kan være uklart hvordan NPE vil vurdere kravet. Det må sies at dette er en lite praktisk problemstilling, men regelverket kan gi åpning for slike situasjoner.

Oppreisningserstatning

En mer praktisk situasjon er at pasienten har fått erstatning for økonomisk tap fra NPE, men i tillegg ønsker såkalt oppreisningserstatning. Dette er en erstatning for ikke-økonomisk tap. Noen kaller det erstatning for «tort og svie». Erstatningen skal kompensere for den følelsesmessige belastning pasienten har vært utsatt for.

Oppreisningserstatning finner vi også innenfor andre rettsområder enn pasientskader, for eksempel ved uriktige oppsigelser i arbeidsforhold, diskriminering og fornærmede i straffesaker. Oppreisningserstatning dekkes ikke av NPE. Ansvarsforsikringen dekker slike krav inntil 200.000 kroner. Vilkårene for å få denne typen erstatning er strengere enn for økonomisk tap, da skyldkravet er grov uaktsomhet. Legen må ha gjort noe kvalifisert klander­verdig for at denne type erstatning er berettiget.

Dekker utgifter til advokat

Like viktig er at ansvarsforsikringen også gir dekning for nødvendige advokatutgifter for inntil 500.000 kroner. Utgangspunktet er at forsikringsselskapet ordner advokat, men i flere tilfeller har Legeforeningens egne advokater (i samarbeid med forsikr­ingsselskapet) håndtert erstatnings­saker mot våre medlemmer.

Ofte kan det være slik at medlemmet har henvendt seg til Legeforeningen før pasienten retter krav mot legen, og at interne advokater allerede kjenner saken. Noen medlemmer har – av ulike grunner – også et særskilt ønske om at Legeforeningens egne advokater skal håndtere saken. Legeforeningens ­advokater har også god kompetanse på helserettslige problemstillinger, slik at erstatningskravet raskere kan settes inn i en riktig juridisk sammenheng.

Planer om utvidet dekning

Legeforeningen arbeider kontinuerlig for å bedre medlemsfordelene. Det pågår nå et arbeid mellom sekretariatet og Tryg for å vurdere om dekningen skal bedres og utvides. Tanken er at dekningsnivåene må økes, både for erstatning for økonomisk tap, oppreisningserstatning og advokatutgifter.

I tillegg vurderes det en ny dekning for rene formuestap. Formuestap dekkes i dag også, men bare der det er en følge av ting eller personskade. Den nye dekning vil være aktuell der det ikke er en pasientskade, men at legen har opptrådt uaktsomt og pasienten som følge av uaktsomheten lider et økonomisk tap. Videre ses det nærmere på å inkludere hacker-forsikring og dekning ved MRSA-smitte. Det siste vil særlig kunne hjelpe studenter og leger mellom jobber i en vanskelig økonomisk situasjon.

Et mål for arbeidet er at premien helst ikke skal øke, og i hvert fall ingen prisvekst av betydning. I tillegg arbeides det med en tilleggsforsikring med enda bedre dekning for de legene som ønsker det. Idrettsmedisinere har vært på­drivere for dette, ikke minst sett i lys av Johaug-saken. En slik tilleggsforsikring eksisterer allerede i dag, men er egentlig bare myntet på idrettsleger. Ordningen er imidlertid ikke stengt for andre leger som ønsker den. Legeforen­- ingen er ikke part i denne ordningen, men det kan altså bli tilfelle i 2018. •