Sykehuslegers arbeidsforhold 2018:

Om Rambølls funn og motiverte leger

Resultatene fra Rambøllundersøkelsen kom ikke som en overraskelse på Yngre legers forening, funnene samstemmer med hva vi meddeles av medlemmene.

Undersøkelsen viser at legene er engasjerte i sitt arbeid og motiverte for å bidra ekstra når det trengs, men er langt mer negative når det kommer til arbeidsbelastning og ­graden av autonomi. Undersøkelsen finner også at yngre leger opplever situasjonen som mer negativ enn eldre kolleger.

Noen problemer er felles for alle leger i sykehus: trange lokaler som medfører kroniske logistikkutford­ringer, stadig press på tariffestede rettigheter og høyt arbeidspress.

Følelse av stor avstand mellom ­beslutningstakere og oss som leverer helsetjenester medfører en avmakts­følelse i hele legegruppen.

Allikevel er de yngre legene mer pessimistiske.

«Følelse av stor avstand mellom beslutningstakere og oss som leverer helsetjenester medfører en avmaktsfølelse i hele legegruppen»

Dette kan ha sammenheng med at yngre leger oftere står i førstelinje i sykehusene og i mindre grad blir lyttet til av ledelsen.

En annen forklaring er signalene fra både sykehusledere og politisk ledelse, om en fremtid med mindre ressurser og enda større press på tjenesten.

Flere av våre overlegekolleger går nå av ved normal pensjonsalder enn før, og vi som har mange år igjen av yrkeslivet er usikre om vi klarer å stå i jobben i ytterligere 40 år (med ny pensjons­reform er undertegnedes alder ved avgang 73).

Fremveksten av private initiativ, flere leger som starter egne bedrifter, blir konsulenter eller jobber med utvikling av nye it-verktøy kan sees på som spennende innovasjon.

Allikevel er det nok også et symptom på at legene ikke opplever å ha innflyt­else på utvikling av tjenesten, at faglige råd ikke tas hensyn til når driften planlegges og at muligheten til å påvirke egen arbeidshverdag oppleves lav.