Spørreundersøkelse

– Sykehuslegers arbeidsforhold 2018

Av Arne Laudal Refsum
Oerlege, medlem av redaksjonskomitéen

Hva er vitsen med arbeidsmiljøundersøkelser?

Legeforeningen har fått firmaet ­Rambøll til å gjennomføre en om­fattende arbeidsmiljøundersøkelse i norske sykehus. Alle sykehusleger fikk tilsendt undersøkelsen, og 42 % svarte.

Rambøll har stor erfaring med slike undersøkelser fra andre sektorer i samfunnet, og ved å sette oppdraget ut til et anerkjent eksternt firma, er vel håpet at resultatene skal vurderes som riktige og oppriktige, og ikke avfeies med at det er Legeforeningen selv som har utført undersøkelsen.

Bare det sier noe. Det sier mye. Det er ikke lenger slik at en fagforening som Legeforeningen, med nær 100% av legene som medlemmer kan gjøre slike undersøkelser, og bli trodd på, og bli lyttet til. Derfor må vi bruke medlemmenes penger til å hyre inn et eksternt firma til å gjøre undersøkelsen.

Det har også vært gjennomført en undersøkelse i regi av arbeidsgiver på sykehusene i Norge. Legeforeningen har vært representert i referansegruppen for den såkalte Forbedrings­undersøkelsen. De nasjonale tallene foreligger ikke enda, men er det noen som egentlig tror at det kommer til å føre til noen endring?

Hva er vitsen?, spurte jeg en gang i sykehusets ledergruppe.

«De ansatte kommer til å svare at de har for stor arbeidsbelastning, de har det for travelt, og de har ikke mulighet til å styre eller påvirke hverdagen sin. Og da sitter vi lederne der, med en forpliktelse til å følge opp resultatene. Vi skal finne punkter til forbedring (meget lett), gjennomføre forbedringen (vanskelig eller umulig). For de ansatte er det nærmest en hån å bli spurt hvert annet år om det samme, rapportere de samme problemene, og så skjer det ingen ting.» Eierne, dvs foretakene, departementet og regjeringen må forplikte seg til å ta resultatet av disse undersøkelsene på alvor, dersom det skal være noen vits.

Vi presenterer her noen hovedpunkter fra undersøkelsen, du finner hele på Overlegeforeningens nettsider. Videre har vi en rekke artikler som omtaler undersøkelsen, slik at vi forhåpentligvis kan gi deg som leser et grundig bilde av hvordan arbeidsmiljøet ditt vurderes. Av andre kloke mennesker.

Så må vi forvente, og våre tillitsvalgte forlange at dette følges seriøst opp, og ikke bare er en pliktøvelse.

Se Overlegen nr. 4-2013 Tema: Arbeidsmiljø

OM SPØRREUNDERSØKELSEN

Målgruppen for undersøkelsen er ­sykehusleger i alle helseforetakene, samt Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet, Haraldsplass ­Diakonale Sykehus AS og Martina Hansens Hospital. Totalt ble 14.070 sykehusleger­invitert til å delta i undersøkelsen. Undersøkelsen ble distribuert på e-post og besvart via web-skjema. For at resultatene skal gjenspeile et representativt utvalg, er de vektet etter kjønn, helseforetak og medlemskap i Yngre legers forening og Over­legeforeningen.

STOR VARIASJON PÅ TVERS AV TEMATIKK

De ulike faktorene/temaene i under­søkelsen har relativ stor resultatmessig spredning. Norske sykehusleger svarer gjennom­- gående høyt på spørsmål om engasjement for jobben sin. De beskriver de lokale samarbeids­relasjonene som gode. Arbeidsoppgavene er faglig utfordrende og de får i stor grad brukt sin kompetanse i jobben. Sykehuslegene vurderer graden av medbestemmelse som lav. Arbeids­belastningen beskrives som høy, og jobb-fritidsbalansen er relativ lav. Sykehuslegene har også en relativ negativ svarstil knyttet til hvordan sykehusledelsen driver sykehuset.

De 10 spørsmålene som legene skårer høyest og lavest

ENGASJERENDE OG UTVIKLENDE ARBEIDSHVERDAG

Sykehuslegene svarer gjennomgående positivt på hvorvidt arbeidsoppgavene er motiverende og meningsfulle.

Legene vurderer at de i stor utstrekning diskuterer pasientenes behov, at pasientene er tilfredse med helse­tilbudet og at oppgaver løses med god kvalitet.

Arbeidshverdagen preges av faglige utfordringer, samt at kunnskaper og evner brukes godt i arbeidet.

På spørsmål om deling av kunnskap og erfaringer, samt tilgang på hjelp og støtte i hverdagen, svarer legene gjennomgående positivt.

STOR ARBEIDSBELASTNING OG LITEN MEDVIRKNING

Sykehuslegenes svar indikerer en stor arbeidsbelastning i hverdagen. Mange bekrefter at de ofte må sløyfe lunsj eller pause for å få jobben gjort.

Mange av spørsmålene knyttet til samhandling med sykehusets øverste ledelse, kommer ut med lave resultater. Spesielt spørsmål knyttet til fagmedisinsk dialog, samt sykehusledelsens åpenhet i forhold til tilbakemeldinger og råd vurderes negativt.

Mange leger opplever ikke at sykehuset er i en utvikling som fører til at det blir en bedre arbeidsplass. De vurderer også at sykehusledelsen i mindre grad vektlegge utviklingen av et godt arbeidsmiljø.

SYKEHUSLEGENE OPPLEVER VESENTLIG MINDRE AUTONOMI OG BALANSE ENN ANDRE NORSKE ARBEIDSTAGERE

Autonomi: Sykehuslegene opplever mindre anledning til å påvirke egen arbeidssituasjon enn gjennomsnittet av norske arbeidstagere. Normalt svarer kompetansemedarbeidere høyere på denne type tematikk, og i lys av dette må disse resultatene anses som lave.

Balanse: Legene rapporterer høyere arbeidspress enn gjennomsnitt av norsk arbeidsliv. Spesielt rapporterer de lavere jobb-fritidsbalanse. Noe av denne effekten kan sannsynligvis tilskrives vaktordning, men dersom vi korrigerer for dette er fortsatt resul­tatene lave.

Stolthet/tilfredshet/ambassadørskap: Sykehuslegene er gjennom­gående mindre stolte over å jobbe ved sykehuset, sammenlignet med andre arbeidstageres stolthet og ­ambassadørvilje ovenfor sin virk­somhet.

*Norsk referanseundersøkelse blant representativt utvalg av yrkesaktive norske arbeidstakere

LITEN VILJE TIL Å ANBEFALE LEGEYRKET

Majoriteten av sykehuslegene rapporterer stolthet over å være ansatt ved sykehuset, samt at de kan anbefale andre å søke jobb ved samme sykehus.

Samtidig svarer kun hver fjerde lege at de vil anbefale unge i sin familie/omgangskrets å utdanne seg til lege. Hele 43% svarer «uenig» eller «helt uenig» på påstanden om at de er villige til å anbefale yrket.

YNGRE LEGER ER MINDRE VILLIGE TIL Å ANBEFALE YRKET

Yngre sykehusleger er i langt mindre grad villige til å anbefale legeyrket, sammenlignet med eldre leger. Det er også langt flere kvinner som svarer negativt på spørsmålet, sammenlignet med menn. I tillegg er leger ansatt ved middels og store sykehus mer tilbøyelig til ikke å anbefale legeyrket, sammenlignet med sine kollegaer ved små sykehus.

Sykehusstørrelse er kategorisert etter opptaksområde:

Lite sykehus: mindre en 50 000

Middels sykehus: mellom 50 000 og 150 000

Stort sykehus: mer enn 150 000

FÆRRE ENN HVER TREDJE SYKEHUSLEGE MENER SYKEHUSET ER I UTVIKLING SOM FØRER TIL BEDRE PASIENTFORLØP

Det ser ut til å være lite optimisme knyttet til utviklingen ved sykehusene. Kun 29 % av legene mener sykehuset er i en utvikling som vil føre til bedre pasientforløp i fremtiden. Tilsvarende mener kun 15 % av legene at utviklingen vil føre til at sykehuset blir en bedre arbeidsplass.

Resultatene er mer positive knyttet til hvorvidt sykehuset vektlegger god faglighet. Her er 68 % enige i påstanden.

Drivere

Noen tema i undersøkelsen er spesielt viktig for «fag- og fremtidsoptimisme». Dette gjelder blant annet «sykehusets øverste ledelse», «medbestemmelse» og «opplevd pasientforløp» (se modell side 4). Dette er altså forhold som har en viktig innvirkning på hvorvidt legene er optimistiske med tanke på fremtiden.

LEGER VED STORE OG MELLOMSTORE SYKEHUS, SAMT YNGRE LEGER ER MEST NEGATIVE TIL UTVIKLINGEN

Det er stor forskjell på tvers av ­bakgrunnsvariabler når det gjelder hvorvidt man er optimistiske til hvorvidt sykehusets utvikling vil føre til et bedre pasientforløp i ­fremtiden.

Leger ved små sykehus er i mindre grad negative til utviklingen. Vi ser også en tydelig tendens knyttet til alder, hvor yngre leger er mindre optimistiske med tanke på frem­tiden.

ENGASJEMENT – UTVIKLING OG RELASJONER ER VIKTIGE DRIVERE

Faktoren «Engasjement og trivsel» kartlegger opplevelse av arbeidsglede og positiv energi knyttet til arbeidsoppgavene. Faktoren omfatter også hvorvidt arbeidet oppleves meningsfullt, samt en selvrapportert vilje til ekstra innsats.

Sykehuslegene svarer gjennomgå­ende positivt på disse delspørsmålene som kartlegger engasjement og trivsel i jobben.

Når vi ser på hvilke forhold som ­henger sammen med «Engasjement og trivsel» ser vi at mulighetene til ­personlig utvikling i jobben er spesielt viktig. Gode samarbeidsrelasjoner og støttende ledelse er to andre viktige forhold som er sterkt knyttet til grad av «Engasjement og trivsel»

PASIENTORIENTERING – HENGER STERKT SAMMEN MED GUNSTIG ARBEIDSBELASTNING

Faktoren «opplevd pasientorientering» kartlegger hvorvidt sykehus­legene opplever at det gis et helse­tilbud tilpasset pasientens sitasjon, og om pasientens behov er i fokus gjennom de prioriteringer som ­gjøres.

Legene rapporterer at pasientene i stor grad er tilfredse med helsetilbudet de mottar, samt at det lokalt diskuteres hva som er pasientenes behov. På den andre siden opplever de ikke at de får benyttet tilstrekkelig tid på pasientrettet arbeid, eller at sykehuset har ressurser på å gi en behandling som burde forventes.

Når vi ser på hvilke forhold som henger sammen med «Opplevd ­pasientorientering» ser vi at legenes opplevde balanse er en viktig variabel. Leger som rapporterer høyt arbeidspress har gjennomgående mer negativ opplevelse av pasientorienteringen. Organisatoriske rammer gjennom gode støttefunksjoner og god organisering har samme tendens til å henge sammen med god pasientorientering. Samarbeid, en lokal bemyndiget ledelse, samt legenes syn på sykehusets øverste ledelse har også en sterk forklaringskraft på hvordan pasientorienteringen oppleves.

Balanse

STOR VARIASJON I «BALANSE» PÅ TVERS AV BAKGRUNNSVARIABLER

Balanse er blant de lavest vurderte forholdene i undersøkelsen, og vi ­finner en rekke forskjeller på tvers av bakgrunnsvariabler.

Det er noe variasjon i balanse på tvers av sykehusstørrelse og vaktordning. Det er imidlertid ingen forskjell mellom ansatte i midlertidige og faste stillinger.

Vi finner de største forskjellene på tvers av alder og hvorvidt man jobber heltid eller deltid. Deltidsansatte har vesentlig høyere balanse, og det samme gjelder leger over 60 år. Menn har høyere balanse enn kvinner.

KJØNNSFORSKJELLENE I «BALANSE» ER STØRRE HOS ELDRE ENN YNGRE LEGER

Vi har tidligere sett at balansen er høyere hos menn enn kvinner, og at de eldste sykehuslegene har best balanse. Vi har også sett at variasjonen er større på tvers av alder enn kjønn.

Når vi ser på kombinasjonen av kjønn og alder ser vi at kjønnsforskjellen er vesentlig større hos eldre leger enn hos yngre sykehusleger.

Medbestemmelse

MEDBESTEMMELSE KOMMER GJENNOMGÅENDE LAVT UT – YNGRE LEGER VURDERER FORHOLDET MEST NEGATIVT

Det er i hovedsak liten variasjon i hvorvidt man opplever å ha medbestemmelsesmuligheter på tvers av bakgrunns- variabler. Unntaket er alder, hvor de eldste opplever å ha bedre medbestemmelsesmuligheter. Gruppen som ikke har vaktordning vurderer også forholdet høyere.

LEGER VED SMÅ SYKEHUS OPPLEVER STØRRE GRAD AV ÅPENHET OG PÅVIRKNINGSMULIGHETER

Mer enn 6 av 10 leger arbeider ved store sykehus, mens kun 8 % av legene arbeider ved det som er kategorisert som små sykehus. Det er sjeldnere stedlig sykehusledelse ved de små sykehusene.

Sykehusstørrelse er kategorisert etter opptaksområde:
Lite sykehus: mindre en 50 000 Middels sykehus: mellom 50 000 og 150 000 Stort sykehus: mer enn 150 000

Leger som arbeider ved små sykehus vurderer en rekke forhold ved jobben som bedre enn leger ved middels og store sykehus. Under vises de fem forhold hvor forskjellen er størst.

Åpenheten og muligheten til å påvirke både egen arbeidshverdag og hvordan sykehuset drives (autonomi og medbestemmelse), vurderes høyere ved de små sykehusene. Man er også mer positiv med tanke på sykehusets fremtid, samt mer villig til anbefale sykehuset og legeyrket til andre.

Ledelse

MER POSITIVE RESULTAT DER DET ER STEDLIG LEDELSE PÅ SYKEHUSET

Over 80% av sykehuslegene rapporterer at det er en stedlig sykehusledelse ved deres sykehus.

Der det fines en stedlig sykehusledelse er det langt mer positiv vurdering av spørsmålene knyttet til «Sykehusets øverste ledelse». Spørsmål knyttet til Medvirkning og Bemyndiget ledelse kommer også mer positiv ut her.

MER POSITIV VURDERING AV LOKAL LEDELSE DER DET ER STEDLIG LEDELSE I AVDELINGEN

Hele 85% av legene svarer at de har en stedlig avdelingsledelse.

Sykehusleger som har en stedlig avdelingsleder svarer gjennomgående mer positivt på undersøkelsens tema. Spesielt gjelder dette tilgjengelighet og støtte, men også hvorvidt de opplever at avdelingsleder har anledning til å påvirke. Synet på organiseringen og støttefunksjoner vurderes også bedre.

LEGER MED HJEMMEVAKT HAR STØRRE AUTONOMI OG MINDRE ARBEIDSPRESS

Hver tredje sykehuslege svarer at vedkommende hovedsakelig har hjemmevakt.

Leger som hovedsakelig har hjemme­vakt opplever gjennomgående for­- holdene som mer positiv enn øvrige sykehusleger. Spesielt gjelder dette forhold knyttet til Autonomi, Med­bestemmelse og Balanse.

Det er verd å merke seg at en ­vesentlig andel av de som har ­hjemmevakt er overleger, og tistedevakt i størst grad innehas av yngre leger. Forskjellen i grad av autonomi og medbestemmelse kan derfor ikke uten videre tillegges vaktordning.

BENCHMARK

Sammenligning mot gjennomsnitt for norske arbeidstagere