Frykter ikke sykehuslegekrise

Helseminister Bent Høie tar i mot Overlegen til vårt årlige intervju. Han har byttet kontor, utsikten viser et tverrsnitt av Oslo med Trefoldighetskirken, de ødelagte regjeringskontorene, og noen gamle bygninger som kanskje helst skulle vært revet, men som restaureres.

Intervjuet av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen

Du har en krevende fast­legekrise å håndtere. Du har selv sagt at den ble erkjent for sent. Samtidig viser en ny artikkel i Tidsskriftet for Dnlf at jobbtilfredsheten synker. Det er spesielt utfordringer knyttet til arbeidstid, anerkjennelse og frihet til å velge arbeidsmetoder som skårer lavt. Du er ikke engstelig for å få en sykehuslegekrise i fanget?

Nei! Norge har en meget høy legedekning, og det er stor tilstrømming til studiet. Antall LIS-1 stillinger har vært en flaskehals. Jeg ble faktisk anbefalt å redusere antallet, men mente det var feil, og en ny utredning fra direktoratet viser at vi trenger 200 flere slike stillinger. Vi øker med 38 neste år. Fast­legenes situasjon som selvstendig næringsdrivende og med betydelig økt arbeidsbelastning er i en annen situasjon enn sykehuslegene. Det er alt for tidlig å si at det er rekrutteringsutfordring til sykehusene.

Foto: Edith Stenberg

Vi har ved tidligere møter diskutert den nasjonale Forbedringsundersøkelsen. Legeforeningens Rambøllunder­søkelse ville du ikke forholde deg til. Problemet for oss var at resultatene kun ble angitt pr enhet, f.eks. en mottaks­avdeling eller sengepost, men ikke for yrkesgrupper. Vi ­kunne ikke si om legene ­hadde spesielle utfordringer i sitt arbeidsmiljø. Får vi svar på dette i neste runde?

Måten spørsmålene utformes på diskuteres mellom de tillitsvalgte og lederne i helseforetakene. Dersom en ønsker endringer i spørsmålene må en ta det opp der. Når det er sagt, så har jeg akkurat hatt møte med de tillitsvalgte, og det var ingen som tok dette opp der.

Dere har lagt frem regjering­ens forslag til statsbudsjett for 2020. Legeforeningens president beskrev det som uten puls, og ba om at det måtte foretas omprioriteringer. Sykepleieforbundet kom med lignende uttalelser. Hvordan reagerer du på slik respons?

Det er ikke til å stikke under en stol at årets budsjett er stramt. Når det går godt i økonomien må staten holde tilbake, dette er helt nødvendig av hensyn til arbeidsplasser og økonomi. Derfor fikk vi terningkast 6 av økonomiske eksperter. Så er det slik at de 3. største postene er folketrygden, sykehus og kommuner. Folketrygden er regelstyrt, og dermed må vi holde igjen på vekst i sykehus og kommuner. ABE-­kravene (Avbyråkratisering og effektivisering) rammer sykehusene mye mindre enn resten av samfunnet, siden RHFene får beholde 2/3 av kravet. Men dette krever effektivisering, som f.eks. å bruke ressursene på best mulig måte. For eksempel er det noe vi gjør som vi bør redusere eller slutte med. Med bakgrunn i ett arbeid gjort i England har vi pekt på 17 forskjellige kirurgiske inngrep som kan være slike områder, der det kan være risiko for skade i stedet for å hjelpe. Helseregionene har sammen med fagfolkene nå gått igjennom tallene for Norge, og kommer med en rapport om dette snart.

Statsbudsjettet inneholder et forslag om 30 milliarder kroner i lån til OUS for å bygge nytt sykehus på Aker og på Gaustad. Dette er kanskje den største investeringen i fastlands-Norge noen gang. Her blir du ikke møtt med mye entusiasme, men bare protester. Reaksjon?

Andre steder i landet ville flagget gått til topps når man fikk løfte om en slik investering, men det er åpenbart andre forhold i Oslo. I Oslo er man mer vant til store statlige investeringer. Jeg tror at de som er glade for denne avgjørelsen er i flertall, men det er ikke disse som markerer seg i offentligheten. Det er tidskritisk at vi nå kommer videre, sykehusene i Oslo, og befolkningen har et stort behov for nye sykehusbygg. Vi har hele veien hatt et tett samarbeid med Oslo kommune, og forslaget er støttet av både byrådet og bystyret.

Overlegeforeningen har mange ganger påpekt at nye sykehus bygges for små. Du har blant annet sagt at grunnen til at Kalnes virker for lite er at man ikke har lært seg å utnytte mulighetene som ligger i den nye bygningsmassen. Nå har styret for sykehuset i Østfold vedtatt å utvide bygningsmassen.

Ja, de vil utvide akuttmottaket, nettopp fordi man nå ferdigbehandler langt flere pasienter der, slik at de ikke legges inn i resten av sykehuset. ­Dette er en ønsket utvikling, som vi har bidratt til ved å bedre finansieringen for slike pasientforløp.

Du har akkurat tatt første spadestikk for nye Drammen Sykehus. Dette bygges etter samme lest som AHUS og Kalnes. Vil ikke også det bli for lite?

HSØ har som en del av sin regionale utviklingsplan besluttet å endre målet fra 90 % belegg til 85 % belegg. Det er riktig at Drammen er planlagt ut fra et 90 % mål, men dette ble vurdert i forprosjektet, hvor man konkluderte med at planlagt kapasitet, sammen med de andre sykehusene i Vestre Viken var tilstrekkelig god.

Du har sammen med stats­ministeren nettopp avholdt en pressekonferanse hvor nyskap­ingen helsefellesskap presenteres. Det skal dannes 19 helsefellesskap i Norge, og disse skal ha 3 nivåer. I tillegg skal de gamle samarbeidsavtalene (kontrakt­ene) mellom kommunene og foretakene bestå. Du frykter ikke byråkratisering?

Nei. Dette vil gi en helt annen og bedre forankring av samarbeidet omkring pasienten med de som jobber med pasienten. Problemet i dag er at sykehus og kommuner opptrer som parter og ikke partnere, og man er veldig opptatt av hvem som skal betale. Samarbeidet rundt den enkelte pasient drukner i dette. Byråkrati er når man føler man sløser med tiden, dette skal derimot forplikte. Dette blir en av de sentrale tiltakene i den kommende Nasjonale helse- og sykehusplanen som vil bli lagt frem senere i høst.

En undersøkelse fra NPE viser at det kun i 30 av sakene er meldt inn i sykehusenes avvikssystemer. Du har uttalt deg kritisk til dette, og mener at sykehusene må skjerpe seg. Har vi for mange systemer det skal meldes i?

Avvikssystemene sier jo ikke nødvendigvis noe om kvaliteten, kun om antall avvik, uten at dette settes opp mot totalen som er behandlet. Vi har fjernet den obligatoriske meldingen til Kunnskaps­senteret, den ga ikke nok til­bake til å opprettholde denne. Vi innfører nå En vei inn, slik at vi skal unngå dobbelt­rapportering.

Kan vi kutte ut GTT? Det er jo så stor variasjon i resultatene, avhengig av hvem som er i teamene på det enkelte sykehus.

Nei, dette er en viktig rapportering som brukes til nasjonal og internasjonal sammenlikning. I en slik sammenheng regnes denne undersøkelsen som en av de beste. Men vi håper at digitale løsninger, maskinlæring og den type virkemidler, vil redusere ­arbeidsmengden.