Har du eller din kollega rus- eller avhengighetsproblemer?

Nå kan du få hjelp til å snakke om det

Overlegeforeningen har mange ganger etterlyst et behandlingstilbud for leger som sliter med rusproblemer. Det er derfor gledelig å kunne orientere om at det høsten 2019 ble etablert et prosjekt – Hjelp til leger med rusproblemer.

Av Geir Riise
Generalsekretær, Dnlf

Den 12. september 2019 ble det signert en avtale mellom Den norske legeforening, Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) og Trasoppklinikken. Klinikken gir behandling overfor mennesker med rus og avhengighetsproblematikk og er en del av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst. Bakgrunnen for avtalen er å kunne tilby leger med rusproblemer kvalifisert hjelp, så tidlig som mulig.

Avtaleperioden er fra 1. september 2019 til 1. september 2022 og vil bli evaluert underveis. Vi vet at det er et behov for et hjelpetilbud for leger med rusproblemer. Og derfor er det bra at et hjelpetilbud nå er etablert. Etter bare et par måneder vet vi at hjelpetilbudet er godt mottatt.

Leger med rusproblem (eller på­rørende/legens representant) kan ta direkte kontakt med Trasoppklinikken ved klinikkoverlege Anders Gaasland (mobiltelefon 924 24 324) eller overlege/forsker Shahram Shaygani (mobiltelefon 92051842). Legen trenger ikke formell henvisning og i henhold til avtalen skal det avtales konsultasjonstime innen en uke. Ut fra en individuell vurdering kan det gis mellom 1 til 5 samtaler. Det skrives ingen journal. Personvernet til den enkelte lege tas godt vare på. Målet med samtalen er å kartlegge legens rusproblemer, psykiske helse og komme med forslag til behandling. Dersom legen selv ønsker det, kan også fastlege, familie eller DPS kobles inn. Hvis legen ønsker det kan det gis en skriftlig rapport på kontakten, som enten gis til legen selv eller sendes dit legen ønsker det. Alle kostnader betales av SOP/Legeforeningen for inntil 5 konsultasjoner. I tillegg dekkes reiseutgifter etter fastsatte satser. Oppgjørsskjema for disse sendes SOP etter at skjemaene er attestert av Trasoppklinikken. Ytterligere opplysninger kan fås ved å logge seg inn på hjemmesiden til SOP (sop@legeforeningen.no)

Vi ønsker med dette tilbudet å gi kolleger profesjonell hjelp og støtte med så lav terskel som mulig for å søke hjelp. Hjelpetilbudet er en del av kollega­støtten, som vi gjennom mange års erfaring vet, er viktig for den enkelte lege som sliter. Tilbudet ved Trasoppklinikken er et godt supplement til de øvrige tilbud som vi har gjennom ­Kollegastøtteordningen og Ressurs­senteret Villa Sana ved Modum Bad. Vi vet via Helsetilsynet at det hvert år er saker som skyldes legers alkohol- og rusbruk. Olaf Aaasland spurte allerede i 2004 om behovet var stort nok for å vurdere å starte et eget behandlingsprogram for leger med rusproblemer.(1) Ut fra internasjonale erfaringer vet vi at egne behandlingsprogrammer for leger er nyttig. I både USA og Spania har man egne behandlingsprogrammer for leger med rusproblemer, tilrettelagt slik at leger skal oppleve terskelen for å ta kontakt som lav nok.

Studier viser at leger opplever det stigmatiserende å søke hjelp når legen sliter med psykiske helseplager, herunder også rusproblemer. Legene er også bekymret for mangel på taushets- plikt.(2) En britisk studie viser en sammenheng mellom jobbstress og overdreven alkoholbruk. (3) Vi har ikke aktuelle gode norske data på hjelpsøking blant leger med alkoholproblemer. Men internasjonale ­studier viser at mange leger ikke søker hjelp før arbeidsgiver, forsik­ringsselskaper, politi eller andre myndigheter krever det. Oftest har da alkoholbruken hatt konsekvenser for arbeidsutførelsen. (4)

Vi håper prosjektet kan bidra til å gjøre det enklere å snakke om rusproblemer. Har rusmidler blitt et problem? Ødelegger rusmidlene livskvaliteten? Da skal det være enklere å få hjelp. Vi trenger mer åpenhet og mindre skam og skyldfølelse. Legeforeningen og SOP vil bidra til å gjøre hjelpetilbudet kjent. Fint også om du som en kollega kan være med å gi din støtte til en kollega som trenger det. Og da er det også greit å vite at det finnes et godt hjelpetilbud som vi i fellesskap har etablert.

Litteratur:
(1) Aasland. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 913
(2) Davidson SK, Schattner PL. Doctors´
health-seeking behaviour: a questionnaire, survey. Med J Aust. 2003; 179(6): 302-305; King MB, Cockcroft A, Gooch C. Emotional distress in doctor: sources, effects and help sought. J R Soc Med. 1992; 85(10): 605-608)
(3) BMJ 2019; 365 doi  (Published16. May 2019)
(4) West J Med. 1996; 165(1-2):31-36)