Haraldsplass Norges mest moderne sykehus
I oktober i fjor åpnet det nye hovedbygget og akuttmottaket ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Bygget har kostet 723 millioner kroner og er landets mest moderne sykehusbygg, ifølge sykehusledelsen. Dagens Medisin skriver at innføringen av den nye teknologien har skapt en ny arbeidshverdag for alle. Bedre oversikt, bedre styring av ressursene og bedre samspill mellom yrkesgruppene sier ledelsen.
Av Arne Laudal Refsum
Redaksjonskomitéen
Smarttelefoner til alle, storskjermer med informasjon i sanntid og PC med inn til pasienten på visitt. Er virkeligheten så rosenrød som avisen og sykehusledelsen beskriver? Overlegen tok kontakt med overlege Kyrre Kittang Reiakvam ved geriatrisk seksjon på Haraldsplass.
Reiakvam kommenterer på generelt grunnlag at det dessverre er slik at legebemanningen nesten alltid er presset, slik at involveringen av leger i prosessene hvor ny teknologi skal innføres ofte er marginal. Det er ikke slik at legene ikke ønsker å delta eller ikke er invitert til å delta i prosessene, men tiden strekker ikke til. Andre og mer pasientnære oppgaver blir nødvendigvis prioritert.
Smarttelefoner:
Alle leger har fått smarttelefoner (Iphone). Disse er langt på vei ribbet for de vanlige funksjonene, annet enn vanlig telefon, et internt telefonsystem Equinox, som Reiakvam selv bruker lite da det er lite stabil dekning, samt enda en app som ikke brukes. Mobilix er nok den viktigste appen, se nedenfor.
Er dette da oppskrytt at disse telefonene er en stor nyvinning?
Det er riktignok slik at man ikke kan gå inn på Google eller søke opp nasjonale retningslinjer på denne telefonen, men vi har vel alle private telefoner vi kan gjøre dette fra. Men fra dette systemet kan jeg logge meg inn i IMATIS via en app kalt Mobilix. Imatis er en digital kommunikasjonssentral og en integrasjonsflate som skal kunne hente og vise data fra de andre digitale verktøyene. Videre er det slik at vi nå slipper calling, noe som førte til mer avbrudd enn en telefonsamtale gjør. Og det er ikke slik at vi blir kontaktet oftere enn før selv om det nå er enklere. Det er fortsatt et potensiale å hente ut. Jeg skal kunne legge inn en bestilling på å bli varslet på telefon når f.eks. et blodprøvesvar jeg venter på er klart. Dette sparer meg for å gå inn i lab.svar stadig, eller å ringe laben.
Tavlemøter:
Storskjermene erstatter de gamle krittavlene eller whiteboardtavlene. Vi har dem på vaktrommene og møterommene. Etter morgenmøte og røntgenmøte har vi et kort tavlemøte. Her går vi gjennom pasientlisten og foretar nærmest en triage. Vi identifiserer de dårlige pasientene, de nye, de som skal reise og de som er kjent. Vi går så videre til en klassisk previsitt, som nok ikke er vesentlig endret fra tidligere. Man sier at tavlene er en suksess for logistikkfunksjoner, og for kommunikasjon mellom postsykepleier, postsekretær, portør og vaskepersonell. Videre er det slik at pasientens program for dagen ligger inne, og på den måten unngår man at pasienten er på røntgen samtidig som fysioterapeuten kommer. Foreløpig har jeg selv ikke hatt så stor nytte av disse tavlene, sier Reiakvam, men det er mulig at en cardiologisk sengetun har større nytte av dette enn en geriatrisk.
Medisintralle med PC og monitor:
Dette er Reiakvam begeistret for. Før hadde vi med kurve inn, men nå som denne er elektronisk er det absolutt bra å kunne lese kurven, hvilke medisiner pasienten bruker og blodprøvesvarene mens jeg er inne hos pasienten. Jeg kan endre medikamentdosering, seponere eller starte nye medisiner mens jeg kommuniserer med pasienten. Det er ikke blitt slik at skjermen stjeler tid fra direkte pasientkontakt.
Elektronisk kurve:
Helse Vest har valgt en løsning som heter Meona, som vi benytter på Haraldsplass. Dette er den største tidstyven jeg har opplevd, sier Reiakvam. For de legene som jobber i akuttmottaket tar nå mottak av pasienten mye lenger tid. Systemet er utviklet av et relativt lite tysk firma, og det er svært vanskelig å få aksept for endringer etter vårt behov. Det er dessverre mulighet for å gjøre grove feil når det gjelder medikamentordinasjoner, og listene vi får ut er vanskelige å lese. De inneholder så mye informasjon at man ikke nødvendigvis får med seg det vesentligste. Fordelen med elektronisk kurve er dog at jeg kan foreta endringer i kurven uten fysisk å måtte ha kurven der. Dermed vil det være mulig å sitte med etterarbeid etter visitt uten å måtte være på sengeposten og stadig bli forstyrret. Via smarttelefon kan jeg så varsle ansvarlig sykepleier om at det er gjort endringer, og vedkommende kan kvittere tilbake på at varselet er mottatt.
