Hva kommer?

Dette nummeret av Overlegen har som tema Fremtidens sykehus. Bygging av sykehus skaper alltid stort engasjement, både hos de som skal bruke sykehuset og de som har sitt daglige arbeid der.

Av Anne-Karin Rime
Leder av Overlegeforeningen

Forrige leder, Jon Helle, skrev i denne lederspalten i 2013: Vi trenger en ny måte å finansiere nybygg på. Så byggene kan reises når det er mest hensiktsmessig, også økonomisk. Uten at ­gevinst må tas ut på forhånd, og uten at økede renter krever oppsigelser på syke­hus. Den gang var Høie i opposisjon og ville ha bort foretakene. I dag har han vært 6 år i posisjon som helseminister. Vi har fortsatt helseforetakene og nye sykehusbygg finansieres på samme måte som da han var i opposisjon.

Det våre kolleger har erfart av de sist bygde sykehusene, er at de blir bygget med en stor arealknapphet. Gapet mellom de forventningene ansatte og pasienter har til et nytt sykehus for fremtiden, og det de får, er stort. Fremskriving av behov for helsetjenester er selvfølgelig vanskelig, men hittil har historien vist at vi underdimensjonerer nye sykehus i forhold til behovet og forventningen i befolkningen. Forutsetningen for å si at vi underdimensjonerer sykehusbygg er at Regjeringen og Stortinget ønsker en god offentlig helsetjeneste for alle i hele landet. De to siste store sykehusbyggene på AHUS og Kalnes har korridorpasienter, og det nye bygget i Kirkenes sliter også med arealknapphet.

Kven har sagt, at eitt steg tilbake Er tilbakesteg Det kan jo henda Ein berre hadde Gått eitt steg For langt.

Verden endrer seg i rask takt og det har også legenes måte å jobbe på gjort. Vi har vært i front når det gjelder å utvikle nye metoder som gjør at pasienten får bedre og raskere behandling. For kun få år siden ble de fleste operasjoner gjort med åpen kirurgi, nå gjøres de fleste operasjoner med endoskopiske teknikker. Hjertekirurgi utføres nesten ikke lenger da kardiologene nå utfører de samme prosedyrene perkutant, noe som er et mye mindre inngrep for pasientene. Ultralyd, MR og PET scan er «nye» diagnostiske verktøy som er til god hjelp for å bekrefte diagnoser, men det gir nye utfordringer i forhold til overdiagnostisering.

Digitalisering av utstyr og samhandling, virituelle konsultasjoner, mobile løsninger, VR, kunstig intelligens, selvbetjeningsløsninger, velferdsteknologi, sensorer, automatisk datafangst, 3D bioprintere og nanoteknologi i ulike former er alle nevnt som fremtidens løsninger for helsevesenet. Utfordringen er at gevinstene ved ny teknologi ofte skal hentes ut lenge før de er realiserbare.

For å ta i bruk ny teknologi og ikke minst for å kunne gjøre riktige vurder­inger i forhold til informasjonen tekno­- logien gir, trenger dagens overleger etterutdanning. I en stadig mer hektisk hverdag blir det mindre tid til å utvikle egne ferdigheter og kunnskap. Det vil bli kostbart i fremtiden om vi ikke nå tar grep og strukturer etterutdanning av spesialistene. Arbeidsgiverne må se sitt ansvar for å sikre at over­legenes kompetanse følger den ­teknologiske utviklingen.

Styret i Overlegeforeningen jobber sammen med fagaksen om å lage et program som sikrer obligatorisk etterutdanning. Det vil basere seg på den europeiske modellen om poeng for ulike kurs, konferanser, hospitering ol. Forslaget er å sette krav om et visst antall poeng i året og en totalsum for hvert 5. år. Det endelige forslaget vil selvfølgelig bli sendt til høring. Vi ­håper forslaget gjør det enklere for sykehusene å planlegge og å gi fri til nødvendig etterutdanning og dermed sikre nødvendig kompetanse.

Styret hadde sitt første møte med landsrådet på Gardermoen 13. – 14. ­november. Det var en flott gjeng med engasjerte tillits­valgte som er klare for å bidra til at ­legene får en god, forsvarlig arbeidshverdag slik at vi kan gi pasientene en best mulig ­behandling.