Norden leder an innen helseteknologi, men mye går for sakte

Norway Health Tech, Innolabs og Health Tech Norway organiserte i midten av september en demonstrasjonsdag der start-up selskaper innen helse­teknologi og avstandsoppfølging var tilstede. Den gode nyheten er at Norden ser ut til lede an innen helseteknologifeltet, men fortsatt går mye for sakte.

Ihvertfall hvis vi skal tro Marianne Larsson, direktør for ny industri og innovasjon i det regionale innovasjonsselskapet Innovation Skåne i Sverige.

Larsson er også prosjektleder for ­HealthTech Nordic og har dermed god oversikt over hva som rører seg i den nordiske helseteknolgibransjen. ­HealthTech Nordic er en gruppering av rundt 250 potensielle nordiske start-ups innen helseteknologi. Larsson mener at det nordiske ­markedet nok er ledende i dette bildet, men at det sannsynligvis går for sakte. Hun var den første foredragsholderen på demonstrasjonsdagen.

Det var rundt 60 selskap som utstilte på demonstrasjonsdagen, og rundt 200 deltakere både fra inn og utland. Også noe helsepersonell deltok. Helsedeparte­- mentet glimret imidlertid med sitt fravær, til tross for å ha blitt invitert.

For helseteknologi ser nå ut til å gå gjennom den samme disruptive endringen som underholdningsindustrien der Internet og IOT har forandret bransjen helt. Det samme er nå i ferd med å skje innen helse, pleie og når det gjelder livskvalitet, ifølge Marianne Larsson.

– Det gjør det mulig for oss å gjøre dobbelt så mye med de samme ressurs­ene, men med bedre kvalitet for folk over hele verden. Teknologier som Internet og sensorer kan bli distribuert globalt til en lav kostnad. Det blir en slags demokratisering av helse, sier Larsson.

Må jobbe sammen

I HealthTech Nordic er flesteparten av selskapene, hele 60% allerede tilstede i markedet på en eller annen måte, og 30% er på det internasjonale markedet. Tilsammen har disse selskapene 100.000 betalende kunder, opplyser hun.

– Norden må jobbe sammen fordi de enkelte landene er for små til å utvikle slike løsninger alene, sier hun.

Larsson forteller at flere studier viser at når man foretar fjernkontroll eller fjernovervåkning av kronisk syke pasienter, også kalt avstandsovervåkning, får man et bedre beslutningsgrunnlag som kan hjelpe spesialsykepleieren eller spesiallegen til å ta vare på pasienter som faktisk trenger dem, og ikke fordi de tilfeldigvis har time. Slik kan sykehusinnleggelse bli redusert med mellom 40 og 60 prosent. Pasientene vil naturligvis være svært glade for en slik utvikling.

Vil ha mer teknologi

Her hjemme er Cecilie Løken teknologi­- direktør i Vestre Viken. Hun startet i rollen for litt mer enn et år siden, og var den første i helseforetaket til å få den tittelen. Også Løken holdt en av innleggene på demonstrasjonsdagen.

– Vestre Viken er en av de største helseforetakene i landet og vi leverer spesialiserte helsetjenester til rundt en halv million mennesker. Helseforetaket har ansvaret for fire sykehus, sier hun.

«Norden må jobbe sammen fordi de enkelte landene er for små til å utvikle slike løsninger alene»

Som en del av å bli kjent med den nye jobben, hadde Løken «sommerjobb» i ulike deler av helseforetaket. En aha-opplevelse hun fikk var at fax-maskinen fortsatt er i bruk i ­helseforetaket.

– Vi bruker alle masse teknologi i privatlivet, så hvorfor er det ikke her, spurte hun raskt etter å ha startet i jobben. Det førte til at det ble satt sammen en gruppe i helseforetaket som skulle identifisere prioriteringene, og hva var det som hastet mest å få på plass. Det endte opp med at Vestre Viken identifiserte seks prioriterte utviklingsområder innenfor teknologi. Noe av det første de ble enige om var å utnytte den teknologien som allerede eksisterte for å få bedre helsetjenester, noe som viste seg å ikke være en enkel oppgave.

– Det er vanskelig og vi jobber med det, sier Løken.

Hun legger også vekt på at helseforetaket må kunne tilby standardiserte løsninger.

Det skal forøvrig bygges et nytt sykehus i Vestre Viken der målet er at løsningene skal være så teknologiske som mulig, men utfordringen er å vite hvilke teknologiske løsninger som vil kunne være aktuelle i for eksempel 2025, og å forberede seg på 5G før det er på plass.

For å få dette til vil det være viktig å samarbeide både med andre helseforetak, akademia og forskere, men også med private tjenestetilbydere.

– Dette er mulig, men litt mer krevende i det offentlige på grunn av anbuds­reglene, sier Løken.

Kan være hjemme

Når det gjelder avstandsoppfølging, påpeker Løken at på et sykehus er det snakk om spesialisthelsetjenester. Det handler ofte om møte mellom lege og pasient. Når en pasient har en konsulta- sjon med legen får de en time med legen, setter de seg på et venterom og når pasienten kommer inn ser legen på bildene og avgjør om det er nødvendig med en ny konsultasjon om tre eller seks måneder. Men spørsmålet er om pasienten trenger å være fysisk tilstede på et slikt møte. Og hva om pasienten har tre timer til og fra hjemmet sitt til sykehuset?

– Vi tror at i mange situasjoner er det ikke nødvendig for pasienten å dra til sykehuset. Avstandsoppfølging for oss er å levere helsetjenester nærmere der pasienten er, sier Løken.

Hun minner om at det er noen forskjeller mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten her.

«Vi tror at i mange situasjoner er det ikke nødvendig for pasienten å dra til sykehuset. Avstandsoppfølging for oss er å levere helsetjenester nærmere der pasienten er»

De fleste ønsker jo å bli operert på en sykehus, men kanskje oppfølgingen i større grad kunne gjøres hjemme? Kanskje det er mulig at pasienten kan få den hjelpen de trenger ved at for eksempel spesialistoppfølgingen kan tas hos fastlegen eller i kommunen, spør hun.

«Vi må fokusere på hva slags effekt et prosjekt gir til helsetjen­esten, ikke at det er ny teknologi, ikke at det er veldig populært, men hva det faktisk kan gjøre for pasientene»

Men det at så mange aktører potensielt er involvert kan også gjøre valget av teknologi mer komplisert. Skal man for eksempel bruke en ipad for å gjøre oppfølgingen, og hvem er isåfall ansvarlig for ipaden? Vil det da være kommunen eller sykehuset og hvem skal pasienten ringe til når ipaden ikke virker? Eller bør det heller brukes videolink fra fastlegen eller til sykehuset direkte? Dette er spørsmål det ikke finnes noen åpenbare svar på, og som de jobber med i Vestre Viken.

Må ville ha det

Løken mener at de prosjektene som ser ut til å lykkes på dette feltet er drevet frem av noen som virkelig vil ha det. Prosjektene er gjerne eid av helsetjen­esten som trenger effektene et slikt prosjekt kan gi, de er ikke initiert av IT-avdelingen.

– Vi må fokusere på hva slags effekt et prosjekt gir til helsetjenesten, ikke at det er ny teknologi, ikke at det er veldig popu­lært, men hva det faktisk kan gjøre for pasientene, sier Løken. Hun tar også til ordet for at det må bli flere multidisiplinære team, og at vi må bevege oss bort fra silo-tankegangen. Det er også veldig viktig å tenke på den tekniske arkitekturen. Ofte er det et problem at ulike tekniske løsninger ikke «snakker sammen» og dermed ikke virker ordentlig.

For å få alt dette til mener Cecilie Løken at det er viktig med stå-på vilje og en erkjennelse av at det vil ta tid å få til nye løsninger.

Teknologidirektør Cecilie Løken i Vestre Viken HF mener at de prosjektene som er vellykket er drevet frem av noen som virkelig vil ha dem og der prosjektene er eid av helsetjenesten. (Foto Caroline M. Svendsen)