Dette er en prosjektskisse fra det opprinnelige forprosjektet, og er ikke representativt for hvordan det nye sykehuset blir seende ut til slutt.

1+1=3?

NUN – Nye UNN Narvik og Narvik Helsehus

Samhandling i Nord – Framtidens Helsetjeneste

Det nye sykehuset i Narvik tar form

I fjor ble en styringsgruppe i UNN etablert, og det ble startet med et ­organisasjonsutviklingsprosjekt (OU-prosjekt). Dette er ny modell i UNN, der man har kartlagt tjeneste- og brukerbehov i forkant før man tilknytter seg arkitektene til selve sykehusbygget. OU-prosjektet har en sentral rolle, og er avgjørende for utformingen av NUN. Dette skjer gjennom deltakelse fra OU-gruppene og OU sin prosjekt­ledelse i prosjekteringsgruppen. ­Narvik kommune ble og invitert inn i de ulike prosjektgruppene mtp samhandling. Nybygget UNN Narvik (NUN) skal tilpasses behovene med den hensikten å forme bygget etter alt fra hvordan man hvordan man jobber til pasientflyt, brukervennlighet, ­arbeidsprosesser og logistikk. Man ønsker at pasienter, ansatte og ­besøkende skal oppleve en god flyt og få en ressursutnyttelse i NUN.

Det nye sykehuset blir større enn det gamle, om ikke mye. Her samles somatikk, rus og psykiatri under samme tak. Til nå har disse vært spredt på ulike lokalisasjoner. Størrelse er riktignok ikke alt, for det som har noe å si er hvordan størrelsen utnyttes. I OU-prosjektet som pågår nå er det nettopp utnyttelsen av arealene som er vektlagt.

Dagens sykehus med alle lokasjonene i Narvik har 24.900 kvadratmeter til rådighet, mens det nye får 25.000 ­kvadratmeter og i tillegg kommer ­ambulansestasjon. Tanken er at faktisk utnyttbare arealet blir større siden det er snakk om utstrakt sambruk mellom Narvik kommune og UNN.

Det er og lagt til rette for en økning i operasjonskapasiteten. Det er for å klare å dekke opp kapasitetsproblemet som man har totalt i UNN. UNN er ikke bare Tromsø, men og Longyear­byen, Harstad og Narvik. Man ser hele UNN under ett, som er riktig og viktig med tanke å utnytte ressursene på alle lokalisasjoner.

OU-prosess der brukere, kommune og UNN-ansatte bygger NUN i lego. Foto: Pingvinavisa UNN

Funksjoner i NUN

NUN er et komplett akuttsykehus med akutt beredskap i indremedisin, gynekologi, kirurgi og radiologi, med traumemottak og fødeavdeling, psykisk helsevern, somatikk, rus og avhengighetsmedisin (regional funksjon) – alle områder døgn- og dagdrift. Integrert gjennom samlokalisering, samarbeid og samdrift.

Fagområdene vi har i dag er med videre, samt at det legges til rette for flere spesialiteter innen somatikk ved ambulering og/eller at funksjoner etableres i UNN Narvik. Eksempler på ambulering er spesialister innen hud, onkologi, plastikk kirurgi, revmatologi, øye, lunge, nevrologi, samt fagspesialister for å ivareta barn somatikk. Det er planlagt med økt antall ortopeder sammenlignet med i dag.

Legevakt og akuttmottak i felles areal i Nye UNN Narvik planlegges videreført.

Det jobbes tett med Narvik kommune om samarbeid tjenester og areal. Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) skal ha areal i bygget og det samme gjelder lærings- og mestringssenteret (LMS). Areal til brukerorganisasjoner er tatt med. I tillegg til areal kliniske funksjoner er det planlagt med auditorium, ­møterom, kontor, undervisningsareal og simulering, biobank ivaretas i ­laboratoriets areal.

Prestetjeneste skal ha arbeidsplass i Nye UNN Narvik. Det er planlagt med seremonirom, stillerom og morskjøle.

I planleggingen er følgende føringer lagt til grunn:

• Pasientsentrert: Integrere rus, psykisk helse, somatikk og kommunehelsetjen- este basert på helhetlige pasientforløp der pasienten tar del i beslutninger
• Innovativt: Ta i bruk ny teknologi og lage løsninger for å levere helsetjenester, samhandle, legge til rette for oppgaveglidning, utdanne og øve helsepersonell
• Standardisert og fleksibelt: Skal kunne tilpasse seg fremtidige endringer i behandlingsformer og behov i UNN
• Kompetent: Det beste lokalsykehuset som gjennom hele sin levetid ivaretar pasientsikkerhet, god behandling, arbeidsmiljø, utvikling og forskning

Samhandling og inkludering

Det har vært bred bruker- og medarbeidermedvirkning. Universitetet og kommuner har også vært invitert og inkludert i utviklingsarbeidet. Det er skrevet og undertegnet intensjonsav­taler for samhandling mellom UNN og Narvik kommune. For Narvik kommune har det delvis vært en utfordring å stille på alle samhandlingsarenaen pga begrensete tilgang på ressurser i forhold til det spesialisthelsetjenesten har. Kommunen er ikke rustet til å bistå med personell på samme måte som sykehuset, eller har samme økonomiske muskler til å frigjøre personell. Dette er nok symptomatisk for utfordringen i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det blir en slagside i Helsebåten stat- kommuner, kommunene må styrkes. Det blir spennende å se om den nylige signerte avtalen om 19 Helsefelleskap mellom regjeringen og KS vil rette opp kjølen i Helsebåten. Samtidig vil det være nødvendig at spesialisthelse­tjenesten bidrar med kompetanse og ressurser ut til kommunene, slik at de er bedre rustet til å kunne ivareta sine pålagte oppgaver. Det vil være en vinn-vinn situasjon. Eksempel på dette har man fra UNN sin side vist med KSU prosjektet «Trygg Akuttmedisin». UNN har, etter initiativ fra Finnsnes kommune, sammen med kommunene i regionen, bidratt med ressurser og laget prosedyrer til samhandling om 3 tidskritiske hendelser: hjerteinfarkt, hjerneslag og sepsis. Et eksempel til etterfølgelse.

Befolkningsgrunnlag og endringer i demografi

Sykehuset vil dekke et lokalsykehusområde på omtrent 30 000 innbyggere i Nordre Nordland og Sør-Troms og tilby tjenester til Universitetssykehuset Nord-Norge sitt totale opptaksområde på 190 000 innbyggere. UNN Narvik skal være buffer for UNN Tromsø (innen kirurgi -primært dagkirurgi og ortopedi) dvs. det er tatt høyde for inntil 43 000 innbyggere og da er Midt-Troms kommunene tatt med i bufferen. Framskriving som Sykehusbygg har gjort 2015-2035 viser en økning i ­befolkning i UNN Narviks område på under 600 personer – tilsvarer 2 prosent økning sammenlignet med 2015). Endringene er størst for gruppen 80 og eldre som øker med 62 prosent og gruppen under 1 år øker med 14 prosent.

Det er gjort beregninger mht. effekt Hålogalandsbrua etter åpningen i 2018 og det er gjort sammenligninger med samme periode for de to foregående årene. Tiden hvor brua var stengt er tatt ut for alle tre periodene. Det er flere pasienter fra Midt-Troms etter at brua åpnet enn tidligere år, men totalt antall pasienter til UNN Narvik etter brua åpnet er ikke endret.

Narvik søker til VM alpint 2027

Narvik er av Norges Skiforbund vedtatt til å være nasjonal søker til Alpint VM 2027 Nord-Norge. Vi varmer opp med Alpint Junior VM 4 – 14. mars 2020. Et Alpint VM for seniorer er verdens nest største vinteridretts arrangement etter vinter OL. Det er stort! Det er allerede investert flere 100 millioner i Narvikfjellet som arena for et slikt arrangement. Det satses og stort på utvikling av helårsturisme med ski vinter og sykkel sommer. Dersom man tildeles VM i 2027 vil det bli investert ytterlige­re flere 100 millioner. Dette avgjøres i 2022. Den økte aktiviteten i Narvik­fjellet, sammen med omfattende økt militær etablering med utbygging av flybase på Evenes, økt aktivitet i indre Troms, har man tro på vil øke attraktivitet for yngre å bosette seg i regionen. Dette tror vi skal påvirke befolkningsutviklingen på en positiv måte. Det er stor optimisme i regionen. Den økte satsningen på turisme, vil og stille økte krav til beredskap både for UNN og Narvik kommune.

Foto: Jan Arne Pettersen

Oppstart, innflytting, kvm og kostnader

Planene skal behandles og godkjennes i UNNs styre og HNs styre i april/mai.

Byggestart er planlagt til 2020. Bygget er planlagt ferdig i 2022 og kan tas i bruk/testes i 2023. Vanlig drift 2023/ 2024.

Samlet areal var opprinnelig planlagt med ca 27 000 m² i konseptrapporten fra 2010. Arealet vi jobber med per nå er 25 000 m² pga kostnadsrammen og endringer pris per kvm. Sykehusbygg har derfor tegnet NUN på nytt, og disse tegningene er nå under utar­beiding.

Pengesekken er tildelt, og mtp de økte kostnader, er arealprisen blitt høyere. Tanken er å gjøre mer på ­mindre areal, og at dette ikke vil gå utover god og effektiv ressursbruk av helsearbeider og god pasientbehandling. Dette oppleves som utfordrende!

Det er forunderlig at man i Norge til nå har til gode å bygge store nok sykehus. De bygges for små, og følgene av dette er at det tilkommer større kostnader med endring/utvidelse i etterkant enn hvis det hadde vært inkludert fra begynnelsen av.

Kostnadsramme for prosjektet NUN er beregnet til 2,27 milliarder kroner (prisnivå 2022).

Endringer sammenlignet med 2010 konseptet

Ambulansestasjonsarealet krever ­vesentlig mer areal enn tidligere be­regnet som følge av nye krav som er kommet til siden konseptrapporten ble utarbeidet i 2010. Dette arealet kan gjøres billigere enn resten av sykehuset hvis det bygges som et separat bygg, men i nærheten av det øvrige. Vi planlegger derfor å trekke dette ut og av de opprinnelig 27 000 kvm. Blir et eget bygg som skal ligge på sykehustomta slik at nærhetsprinsippet følges. ­Kostnadene skal inngå i kostnads­rammen for sykehusprosjektet.

Det planlegges med komplett sykehusapotek: utlevering, produksjonsareal og publikumsavdeling. Opprinnelig var det kun lagt inn utlevering.

Det planlegges med seks operasjonsstuer i det nye sykehuset. Det er i dag fem operasjonsstuer i UNN Narvik, en av disse stuene skal ivareta hastekeisersnitt. I konseptrapporten 2010 var det beskrevet fire operasjonsstuer og en skiftestue (dette begrepet brukes ikke lengre). Begrunnelsen for seks operasjonsstuer er å ivareta økt antall ortopediske inngrep og dagkirurgi (i tråd med styrevedtak nasjonal helse- og sykehusplan), gi nødvendig økt operasjonskapasitet i UNN totalt, ­fungere som buffer, primært for UNN Tromsø og sikre effektiv bruk av personell lokalt ved at de kan alternere mellom stuene og ikke får stopp i driften når stuene rengjøres mellom inngrepene. Det anbefales også at det legges til rette for en framtidig hybridstue som en av de seks operasjonsstuene. Begrunnelsen er at det forventes en utvikling med flere intervensjoner og økt bruk til diagnostisk virksomhet knyttet til f.eks kreftdiagnostikk. Med en hybridstue vil en radiolog ha langt færre arbeidstrinn og redusert bruk av antall modaliteter ved biopsi.

Dialyse planlegges det med åtte plasser.

Røntgenavdelingen skal ha to MR og en CT (opprinnelig planlagt med en MR og to CT), i tillegg til ultralyd og annen konvensjonell modaliteter.

Det er satt av rom til rituell vask.

Kjøkkenet skal ha produksjonslokaler og vi går bort fra kok/kjøl og over til kok/server prinsippet. De får ansvaret for å levere til pasienthotell, senge­poster, kantine og kafé.

Det er satt av areal til sengevaskeri.

Senger i Nye UNN Narvik

Det planlegges med enerom. Fordeling senger i Nye UNN Narvik er som følgende:
• Somatikk 38 senger hvorav tre rom er store rom, såkalte XL rom hvor det kan plasseres to senger ved behov og det legges opp til sykeromskanal til to senger. Det vil si at en kan utvide til 41 senger ved å ta i bruk noen to-sengsrom. Av disse 38 rommene er fire tilknyttet gyn/føde.
• Tung overvåking tre senger
• Intensiv to senger
• Observasjonssenger akuttmottaket fire senger
• Pasienthotell 18 senger
• Døgnplasser psykisk helsevern (PHV) og rus 43 senger (fordelt slik 22 døgn rus, ni PHV, fire akuttsenger/ observasjon felles og åtte avrusning).

Pasienthotellet planlegges i samme etasje som somatiske sengeposter og det gir en fleksibilitet som gir mulighet for å endre fordelingen mellom somatiske senger vs pasienthotellsenger hvis behov.

Poliklinikk og dagbehandling

Psykisk helsevern og TSB (rus) planlegges med samlokalisering samme etasje som sengeposten. Det planlegges med åtte timers åpningstid poliklinikk. Samlokalisering gjøres etter ønske fra klinikken og tilbakemeldinger fra ­brukerne.

Somatisk poliklinikk planlegges med åtte timers åpningstid. I dag er det seks timers åpningstid. Antall rom blir likt som i dag. Effekten av åtte timers åpningstid gir en økt kapasitet med 33 prosent sammenlignet med seks timer. Skal inkludere både sykepleiefaglig- og legedrevet poliklinikk.

Det er satt av egne areal til dialyse, kreft og palliasjon og infusjoner. Annet Vi er i oppstartsfasen av PSHT i Narvik området og stormottakersatsningen. Vi forventer at satsningen vil gi effekt i bruk av poliklinikk, hasteinnleggelser og øyeblikkelig hjelp. Viser til artikkel publisert i oktober 2019 fra våre kolleg­aer i UNN og UiT: «Person-­centred, integrated and pro-active care for multi-morbid elderly with advanced care needs: a propensity score-matched controlled trial». https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-019-4397-2

Helsehus

Samtidig har Narvik kommune vedtatt inntil 10 millioner til forprosjekt for Nytt Helsehus på 7000 m2, med flere sengeavdelinger, legekontor og fysio-/ergoterapitjeneste. Dette parallelt med bygging av NUN med planlagt ferdig­stilling i 2023. Dette vil ligge vegg i vegg med det nye UNN, og det største sykehjemmet i Narvik.

Det er skrevet intensjonsavtaler for samhandling mellom Narvik Kommune og UNN på drift, tekniske løsninger mm. Nå er det å gjøre ord til handling.

Narvik Helsepark, Nord-Norges første Helsepark?

Sykehusbygg er milliardinvesteringer. Slike store investeringer har et større potensial enn bare byggene alene. Dette potensialet er det ønskelig å utnytte med Narvik Helsepark med randsoneaktivtet. NUN kan bli et kraftsenter i en helseklynge hvor utdanning, undervisning, forskning og næringsliv kan møtes for å utvikle fremtidens løsninger innen helse og omsorg.

Helsenæringsmeldingen gir klare signaler på ønske, og markerer et behov, for slike samhandlingsarenaer. Det jobbes og konkret som å utvikle et SKUBBS (Simulerings-, KompetanseUtvikling og BeredskapsSamtrenings Senter) i Helse- parken. Når man nå pga økonomi må ned i NUN med 2000 m2, så kan kanskje en Helsepark tilby disse arealene?

En arena for utvikling og innovasjon

Vi er ikke store i Narvik, men vår arena gir og muligheter, muligheter for endring og utvikling. Hos oss som mange andre steder tilsier framskrivningstall og tilgang på helsepersonell at dette er helt nødvendig, og tiden er knapp! Jeg mener det er viktig at teknologien i større grad må tilpasses behandlerne og sykehuset. Vi ønsker å være fremoverlente og konstruktive. Vi har UIT Campus Narvik med Fakultet for ­IngeniørVitenskap og Teknologi, IVT, vi har Institutt for Helse- og Omsorgsfag, IHO, vi har grunnutdanning for ambulansefag og helsearbeidere. Og vi har nevnte nybygg, og potensialet i en Helsepark.

Bruk av teknologi til drift, funksjon og bygg

Det er blant annet inngått samarbeid med IVT UIT Campus om BIM. ­Bygningsinformasjonsmodellering:
• BIM for beslutning om løsning med optimal funksjonalitet, case
• BIM til interne opplæring
• Optimal drift gjennom samarbeid; dagens sykehjem, nytt sykehus og nytt helsehus
• Optimale logistikk- og transport­løsninger i UNN

Dette er et rom modulerings prosjekt som gir virtuell mulighet til å teste ut areal, rom og rom funksjoner i det nye sykehuset, i forkant av det bygges.

Vår arena gir muligheter til å være bidragsyter til å utvikle Framtidens Helsetjeneste. Uten at man skal bli en Ikaros og komme for nært solen, kaste fag og sjel på båten, så burde anledningen og vår størrelse være interessant i ­nasjonal sammenheng til å utprøve innovasjon og nyvinninger som kan være overførbar til andre helse og sykehusprosjekter i Norge.

Statsministeren på besøk

12.11.19 hadde vi hyggelig besøk av statsminister Erna Solberg, som inviterte seg på besøk for å høre prosjektet til UNN og Narvik kommune. Stats­ministeren ble møtt av brukere og representanter fra Helse Nord, UNN og Narvik kommune. Det ble gitt en orientert av driftsleder UNN Narvik, Gry Andersen om arbeidet med det som – om alt bli som planlagt – skal sette en ny standard for samhandlingen mellom kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten i Norge.

«Veldig interessant», fastslo stats­ministeren til lokal presse, og varslet at hun vil komme tilbake når det nye sykehuset er i drift for å se hvordan det endelige resultatet ble «Det blir spennende å se hvilke erfaringer som blir gjort i Narvik» utalte statsminister Solberg.

Statsministeren gledet seg særskilt over et sykehus der rus og psykiatri havner under samme tak som somatiske sykdommer, og som statsministeren uttale «at det blir en «normalisering» av rus- og psykiske sykdommer».

Statsministeren bekrefter ro rundt Narvik sykehus

Lokal presse kunne referere følgende etter besøk på tomta til de kommende nybyggene: «Ute i sykehustomta sa Solberg seg fornøyd med at den nasjonale helse­planen satte strek for nedleggings­debatten – der Narvik sykehus var en av dem som i en periode sto på døds­lista. – Jeg er av den oppfatning at noen debatter må vi bare legge bak oss. Det må skapes ro, bare sånn kan vi komme oss videre.»

Her møter Statsministeren brukere samt representanter fra Narvik kommune, UNN og Helse Nord. Foto: Pingvinavisa UNN

Å bygge broer

Legeforeningen har nylig laget en ­rapporten om samhandling. Den heter Å bygge broer – samhandling for pasienter med langvarig behov for koordinerte tjenester. Den er svært god lesning som anbefales, og vil være et nyttig verktøy i arbeidet med å bla lage gode lokale løsninger. Den belyser både muligheter, nytteverdier og utfordringer med samhandling. Den påpeker og at en stadig større oppsplitting av helsetjenestene stiller krav til gode rutiner for samhandling, og at lokal tilpasning av løsninger er sannsynligvis et viktig suksesskriterium. Siterer fra rapporten:

«Begrepet samhandling blir i dag brukt i mange sammenhenger; noen ganger brukes det om samarbeid mellom to parter, mens andre ganger snakker man om oppgavefordeling eller organisatoriske forhold. Samhandlingsreformen brukte begrepet som uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. For at det skal bli meningsfulle diskusjoner om de ulike sidene av samhandling, må begrepet konkretiseres i de ulike settingene.»

Det er imidlertid noen funn som i følge rapporten er relativt konstante:

• Integrerte tjenester gjør det mulig å identifisere flere som trenger koordinering av tjenester, og pasientene er i stor grad fornøyde selv om det er vanskelig å påvise bedre helse.
• Det er liten grunn til å forvente økonomiske besparelse ved innføring av integrerte tjenester. Eventuelle besparelse i form av redusert liggetid blir spist opp av økte utgifter utenfor sykehus og administrasjon av tjenest­ene.
• Det er god dokumentasjon for nytte av integrering av tjenester for spesielle grupper, for eksempel FACT-team for alvorlig psykisk syke eller pasientsentrerte helsetjeneste­- team for pasienter med flere syk­- dommer.

1+1=3?

Så blir det spennende å se hva man konkret får ut av gode intensjonsav­taler, innovasjon, OU-prosesser og ønske om samhandling, Helsefelleskap og den kommende Nasjonale Helse- og Sykehusplanen. Det er noen utfordringer særskilt mtp to forvaltningsnivåer, og en adskilt primær- og spesialisthelsetjeneste. UNN har hatt stor suksess på TV med serien 113. Klarer man å lage en ny nasjonal standard for samhandling, og i Narvik få 1+1 til å bli 3?

Avslutningsvis siterer jeg fastlege og spesialist i rusmedisin UNN, Andreas Holund sine ord fra møtet med statsminister Solberg «Nå har vi snakket mye og lenge om samhandling, nå vil jeg ha handling». Så da venter vi i spenning om man hva kan gjøre av ord til handling…