Det integrerte universitetssykehuset

Den viktigste endringen for forskningsmiljøene i Midt – Norge i årene som kommer, er innføring av et nytt felles elektronisk journalsystem i sykehusene og primærhelsetjenesten, Helseplattformen/Epic, der pasientene har en felles gjennomgående journal.

Av Gunnar Morken, Professor, overlege i psykiatri, Direktør for forskning,
innovasjon og utdanning St Olavs hospital og Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU

Dette vil også ha stor betydning for vår søsterorganisasjon, Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Undervisning av helsearbeidere og organisering av forskning og innovasjon vil måtte endres. Vi vil få tilgang til en bredere sykehistorie fra pasientene, mer strukturert journalinformasjon og noe verktøy for gjennomføring av forskningsprosjekt inne i journalsystemet. Samtidig blir det behov for ­enkelt å kunne ta ut data fra journal og sammenstille med data fra andre kilder. RHF Midt-Norge og St Olavs hospital har en ambisjon om å etablere et datafellesskap sammen med primær­- helsetjenesten, miljøer på NTNU og andre institusjoner, som SINTEF, der forskere kan få enklere tilgang til data og bedre lagring av data enn i dag. Samtidig vil avansert analyseverktøy bli tilgjengelig, og kolleger fra andre miljø på NTNU vil bidra. Teknologi miljøet vi har ved NTNU og SINTEF har ambisjoner om å gå enda tyngre inn forskning basert på helsedata og bidra til å fremskaffe informasjon som kan bedre behandlingen for den enkelte pasient.

Det er et ønske om økt forskning og innovasjon ved sykehusene og flest mulig pasienter bør får tilbud om å være med i kliniske studier. Ved St Olavs hospital og Fakultet for medisin og helsevitenskap – NTNU, er mange kliniske forskergrupper i praksis knyttet til klinikker eller avdelinger på sykehuset, organisert rundt den enkelte medisinske spesialitet med deltakelse fra en rekke profesjoner. Sykehuset og fakultetet er bygd slik at det er mulig med felles bruk av lokaler og utstyr og kort vei mellom kliniske avdelinger og universitetsmiljøene. Administrativt ansatte og andre støttefunksjoner kan være ansatt i en av de to organisasjonene, men ha arbeidsoppgaver på tvers av de to organisasjonene med felles forsknings­- ledelse. Det er et ønske om at universitet og sykehuset unngår å bygge opp ­parallelle infrastrukturer for forskning.

Etter mønster fra Kings College i London og sykehus og universitet i København, har vi i et samarbeid ­mellom RHF Midt-Norge / St Olavs hospital og NTNU etablert Clinical Academic Goups (CAG). Disse vil ta utgangspunkt i en klinisk problem­stilling som bare kan løses gjennom tverrfaglig samarbeid og translasjonsforskning, og integrerer forskere fra kliniske miljø og grunnforskning i samme gruppe. Gruppene skal ha en tydelig organisering og forsknings­ledelse og involvere hele regionen. Kompetanseutvikling, relevans, ­kvalitet og innovasjon vektlegges i søknadene, inkludert en plan for ­søknader om eksterne midler og plan for videreføring etter tildelings­perioden.

De fire fakultetene med legeut­danning (UiT, NTNU, UiB, UiO) og de tilhørende universitetssykehusene har et ansvar for å stimulere til vitenskapelig arbeid i hele sin region og for bidra til å utvikle helsetjenesten i hele regionen.