En historisk plattform

Etter tre måneder i jobb som viseadministrerende direktør i Helseplattformen er jeg blitt imponert over både farten og gjennomføringsevnen til menneskene som jobber med å implementere ny elektronisk journal i Midt-Norge.

Av Christer Mjåset
Viseadministrerende direktør i Helseplattformen

«Epic er ikke svaret på alt, men det gir muligheter som man ikke har hatt tidligere», sa en lege til meg under oppholdet jeg hadde ved Harvard University i Boston i 2019-20. Det utsagnet oppsummerer egentlig godt det inntrykket jeg har av Epic – den elektroniske journalløsningen som nå skal implementeres i både spesialist-, ­primær- og kommunehelsetjenesten i Midt-Norge. Ved å få alle aktørene i helsetjenesten på en og samme plattform, blir det enklere å kommunisere på tvers av nivåer, tjenester og foretak. Det er første gang vi får til en slik ­s­ømløs vertikal informasjonsflyt i norsk helsetjeneste, og det var nettopp det som var hovedmotivasjonen min for å ta jobb i nettopp Helseplattformen. Dette er et historisk prosjekt som kommer til å bidra til å løfte norsk helsetjeneste de kommende årene. Med Helseplattformen vil pasient­sikkerheten kommer til å bli betydelig mye bedre. Pasientene vil slippe å fortelle den samme sykehistorien igjen og igjen når de beveger seg i systemet. Mye av dobbeltarbeidet som helsearbeidere gjør i dag, vil kunne forsvinne. En pasient skal innregistreres kun én gang når han/hun tas imot på sykehuset – og ikke i alle de fire systemene man f. eks. bruker i dagens akuttmottak i Ålesund. Der skal for øvrig også faxmaskinene og gjennomslagsarkene stues vekk. Og helsearbeidere skal endelig kunne lete frem pasientin­formasjon via mobil. De gode eksemplene fins det mange av. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at det verserer noen myter om hva en journalplattform vil bringe med seg på godt og vondt. I denne artikkelen vil jeg fortelle litt om historien og bakgrunnen for prosjektet i Midt-Norge, hvordan man jobber internt i prosjektet og hva planen er i tiden som kommer.

Historien om Helseplattformen

Historien om Helseplattformen starter allerede for ti år siden, lenge før norske politikere hadde begynt å diskutere Akson. De tre helseforetakene i Midt- Norge var nødt til å oppgradere det elektroniske journalsystemet, og noen få var begynt å se på muligheten for å få med seg de 84 kommunene i regionen på et samarbeid. Helse- og velferds­direktør Helge Garåsen hadde lang fartstid i den største, Trondheim ­kommune. Det var tidligere administ­rerende direktør i Helse Midt-Norge, Jan Eirik Thoresen, som tok mot til seg og gikk til Garåsen. Kunne han tenke seg å støtte arbeidet med en felles ­journalløsning for hele regionen? – Ja, var det kontante svaret. Dette måtte man bare få til. Den potensielle samhandlingsgevinsten var enormt stor. Selv om Garåsen ikke kunne svare for alle kommunene alene, ble den første stenen lagt med denne enigheten, og arbeidet kunne begynne. I 2012 vedtok styret i Helse Midt-­Norge at det skulle etableres elekt­ronisk journal sammen med kommun­ene. Nåværende administrerende direktør i Helseplattformen, Torbjørg Vanvik, fikk ansvar for å utvikle prosjektet. Hun hadde med seg betydelig erfaring fra store digitaliseringsprosesser innen bank og forsikring – i tillegg til jernvilje, gjennomføringsevne og en visjonær tilnærming til behovet for en sammenhengende helsetjeneste. Det fikk hun bruk for da prosjektet i starten møtte noe motstand nasjonalt. Skulle Midt-Norge gå alene uten de andre regionene? Og var det nå egentlig ­mulig å få med seg kommunene? Noen avgjørende hendelser skulle sørge for at det gikk riktig vei. Stig Slørdal ble direktør i Helse Midt-­Norge RHF i 2015 og bidro sterkt til å få helsedepartementet ved departementsråd Bjørn Inge Larsen og helseminister Bent Høie til å stille seg bak prosjektet. En annen og litt mindre kjent side av saken er at Helse Midt- Norge sommeren 2016 bidro med ­finansiering for å få Trondheim ­kommune med i anskaffelsesarbeidet. – Det sier litt om viljen vår til å få med kommunesida, som Stig Slørdal selv har sagt det. Et eget opsjonssystem for kommunene ble konstruert for å få hver og en til å signere på en avtale uten å måtte binde seg økonomisk eller teknisk til den endelige løsningen. Gjennom iherdig reise- og møtevirksomhet gjorde prosjektleder Tor Erling Evjen den store bragden å få samtlige kommuner i regionen til å signere (65 på det tidspunktet). Det ble samtidig opprettet et samarbeidsråd for opsjonskommunene med tung representasjon av rådmenn og kommuneoverleger, samt et nettverk av regionale innføringsledere

«Én innbygger – en journal»

Sommeren 2016 kom det et nytt gjennombrudd. Da pekte helseminister Høie på Midt-Norge som regional ut­- prøvingsarena for det nasjonale mål­bildet «Én innbygger – en journal» gjennom Helseplattformen. Parallelt med dette ble det holdt over 400 workshops med helsepersonell fra hele regionen, en kravspesifikasjon ble utformet, konkurransen ble åpnet og 11 leverandører og sammenslutninger meldte seg på i innledende runde. Fire leverandører deltok i finaleheatet før man i januar 2018 sto igjen med de amerikanske gigantene Cerner (som eier dagens journalløsning i Helse Midt, DocuLive) og Epic. Fire måneder senere valgte Cerner å trekke seg da de «ikke fant forretningsmessig grunnlag for å møte spesifikke utviklingskrav fra Helseplattformen». Konkurransen var da kommet så langt at man mente grunnlaget var godt nok til å invitere Epic til å fortsette dialogen. Endelig tilbud kom mot slutten av året, og ­kontrakt ble signert i mars 2019.

Statstilskudd

Prosjekter på størrelse med Helseplattformen, som har en kostnadsramme på over tre milliarder kroner, er vanskelig å få på beina uten noe statsstøtte. Et lånetilskudd ble da også sikret i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, og det gjorde at Trondheim kommune i august 2019 utløste sin opsjon og inngikk som 40% eier i Helseplattformen ved siden av Helse Midt-Norge (60% eier). Per dags dato er det bare Trondheim som har utløst sin opsjon, men det kommende året vil flere kommune­styrer ta stilling til om og når de vil starte prosessen med å koble seg på prosjektet. En kommune vil i utgangspunktet måtte innløse sin opsjon 19 måneder før plattformen implementeres. I denne perioden skal man bruke syv måneder på interne forberedelser, og så 12 måneder på å bygge selve løsningen. Først ut er foregangskommunen Indre Fosen, som i skrivende stund forbereder seg til å ta stilling før jul. Men det er ikke bare kommunene vi skal ha med oss på en plattform. En av mine arbeidsoppgaver i høst har vært å sette i gang arbeidet med å lage et tilbud til over 700 fastleger i regionen og nesten 150 avtalespesialister. Det er ikke så enkelt å selge et produkt når man verken foreløpig kan demonstrere det eller har prisen klar, så det er en god del å få på plass. For at Helseplattformen skal bli en suksess, må vi ha med det siste leddet av behandlere. D et er det ingen tvil om.

Dette er planen

Med så mange aktører som Helseplattformen er tenkt å involvere, må selve implementeringsrekkefølgen planlegges godt. Det foreløpige planen finner dere i den vedlagte figur 1. St. Olavs hospital skal sammen med Trondheim Kommune gå «live» i første runde (partial delivery 1 – PD1) sammen med to fastlegekontorer. Et halvt år senere skal Helse Nord-Trøndelag kobles på (PD2) med Helse Møre og Romsdal som siste foretak ytterligere seks ­måneder senere (PD3). Kommunene, fastlegene og avtalespesialistene vil få anledning til å være med i forbindelse med de ulike PD-ene. Det naturlige er at de kobles på sammen med det lokale sykehuset.

Faget ivaretatt

Som visepresident for Legeforeningen 2017-19 var jeg svært opptatt av at ­Helseplattformen måtte involvere klinikerne når man bygget løsningen. Jeg opplever i min nye stilling at dette aspektet har vært og er ivaretatt. Rundt 300 fageksperter fra ulike profesjoner og deler av regionen er inne og rådgir de nærmere 200 som bygger og tester løsningen og som for en stor del er rekruttert fra helsetjenesten. En faglig beslutningsstruktur er opprettet, der større beslutninger om oppsett og bruk eskaleres opp til et faglig ledermøte som holdes ukentlig. Mange av de involverte deltok allerede i 2016 i ut­arbeidelsen av kravspesifikasjon, og senere evaluering av tilbud i konkurransen som førte til kontraktsignering med Epic. Denne kontinuiteten og at så mange kjenner historien bak anskaffelsen er svært viktig for prosjektet og gjør at man har god fart og gjennom­- føringsevne. Samtidig er det viktig for Helseplattformen å integrere mot nasjonale stand­- arder. Vi jobber tett med Direktoratet for E-helse for å kunne tilrettelegge for en fremtidig felles legemiddelliste og for en nasjonal standard knyttet til e-meldinger. I tillegg blir Helseplattformen først i Norge til å ta i bruk ­kodeverket SNOMED. Det er heller ikke slik at Epic-systemet skal overta alle arbeidsoppgaver i Helse Midt-Norge. Hele 80 integrasjoner skal gjøres mot eksisterende og fremtidige systemer. Min erfaring fra USA tilsier at dette mangfoldige bildet kommer til å vedvare. Det fins et mylder av selskaper i det amerikanske markedet, som integrerer mot Epic og som løser ulike behov for brukerne. Noen eksempler er programmer knyttet til rapportering av data og økonomi, samt egne forsk­ningsdatabaser eller plattformer for Patient-Reported Outcome Measures (PROMS).

Regionalt samhold

Helseplattformen er et veldig ambisiøst prosjekt. Man har aldri hatt kommuner og helseforetak på samme plattform, ei heller fått opp et samarbeid med fastleger og avtalespesialister. Det som gir meg troen på at dette likevel går, er ikke bare menneskene som jobber med dette – som er utrolig dyktige og målrettede, men det er også det regionale samholdet. «Dette må vi bare få til», hører jeg ­stadig vekk folk si på alle nivåer av organisasjonen. Det gjør at dette ­prosjektet er dømt til å lykkes.

Les Overlegen nr 2-2019 med en rekke artikler om Helseplattformen og EPIC
https://overlegen.digital/overlegen-magasiner/overlegen-2-2019/