E-helse: Akson og Helseplattformen

Fremtidens digitale verktøy i helsetjenesten?

Akson er videreføringen av stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» som ble vedtatt for åtte år siden. I stortingsmeldingen ønsket man å arbeide for en felles løsning for hele ­helse- og omsorgstjenesten, noe som senere er snevret inn til kun å dreie seg om kommunal journalløsning. Gjennomføringen er planlagt at skal skje i to programmer: felles journalløsning i kommunene (Akson journal) og helhetlig samhandling (Akson samhandling).

IMidt-Norge er derimot en felles pasientjournal for hele sektoren målet med innføringen av Helseplattformen; fra kommune- og spesialisthelsetjeneste til fastleger og avtalespesialister. Årsaken til at Midt-Norge startet dette prosjektet er at sykehusenes journalløsning var utdatert, og at regionen ønsket å gå sammen om en felles løsning. Helseplatt­formen gjennomføres som et regionalt utprøvings­program for ambisjonen i «Én innbygger – én journal».

Ønsker reell involvering

Det har vært betydelig oppmerksomhet i media om Akson i 2020, bl.a. knyttet til prosjektets omfang og gjennomføringsplan. Legeforeningen har, som mange andre aktører i helsetjen­esten i liten grad blitt hørt i utredningene som har pågått. Det er en reell uenighet om hva som er beste plan for gjennomføring, men lite uenighet om overordnet målbilde. Debatten bærer bl.a. preg av kritikk mot ­utydelighet i kommunikasjon rundt faktiske konsekvenser av valgt konsept, at konseptet er utdatert og med altfor høy risiko.

Målbildet alle er enige om:

• Nødvendig informasjon tilgjengelig for pasient og helsepersonell når og hvor det er behov.
• Samhandling gjennom både meldingsutveksling, data- og dokumentdeling.
• Helsefaglig rett balanse i bruk av struktur, kodeverk og fritekst i journal.
• Bedre muligheter for ­uttrekk av data til ­p­asientnært kvalitets­arbeid, forskning og ­ledelse.

Akson journal

Det er planlagt at dette skal være én stor anskaffelsesprosess, der programmet skal bruke de to neste årene på å lage en kravspesifikasjon, utlyse en konkurranse i ­markedet og velge én totalleverandør. Leverandøren kan alliere seg med under­leverandører. Etter anskaffelse er planen å bruke ytterligere 2-3 år på å konfigurere opp løsningen og teste denne. Så skal det være en kommune-for-kommune-utrulling, geografisk stegvis, men for alle tjeneste­- områder samtidig i den enkelte kommune. Omfanget av anskaffelsen er planlagt å være ett felles journalsystem for alle tjen­esteområder i kommunal helsetjeneste: fra fengselshelsetjenesten via fastlege til legevakt, sykehjem og helsestasjoner, osv., i alt 15-18 tjenesteområder. ­Direktoratet for e-helse har som ambisjon å anskaffe én felles pasientjournalløsning for alle kommunale helse- og omsorgstjenester gjennom én anskaffelse fra én leverandør som eventuelt knytter til seg underlever­andører. Alle de andre ­anskaffelsesområdene er omkringliggende basis­komponenter, ikke pasient­journalløsninger. Ingen andre pasientjournallever­andører kan derfor konkurrere om å plugge inn sine løsninger etter at den ene hovedleverandøren har fått hele journaloppdraget.

Akson samhandling/ steg 1 samhandling

Opprinnelig var Akson-­planen å anskaffe ny samhandlingsplattform og journal fra samme leverandør. Som nevnt er disse programmene nå splittet opp. Til tross for at behovet for gode samhandlingsverktøy i hele helsetjenesten er stort og presserende, ikke minst på legemiddelområdet, er samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten ikke en del av Akson journal, men skal i hovedsak utredes videre. Et løft for samhandling er sårt tiltrengt, men planene fra Direktoratet for e-helse er ganske vage. Dette programmet er også kalt «steg 1 samhandling». Hovedparten av midlene foreslått i statsbudsjettet skal gå til å utrede «steg 2 samhandling» og gjøre klar for anskaffelse av en helt ny samhandlingsløsning. Videre skal det anskaffes en ny laboratorie- og radiologi­løsning for hele Norge, kalt NILAR, Nasjonal informasjonstjeneste for laboratorie og radiologi. Det er foreløpig uklart hvilken arkitektur som foreslås lagt til grunn, og lite informasjon er tilgjengeliggjort.

Legeforeningens vurdering

Akson realisert gjennom én stor anskaffelse er en gammeldags tilnærming med høy risiko for kostnadsoverskridelser, lav ­kvalitet, for mye makt til monopolleverandører og for høye byttekostnader for å erstatte en dårlig løsning. Dette er heller ikke i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag om å utforme en risikoreduser­ende og stegvis tilnærming i åpne plattformløsninger basert på et levende, konkurrerende leverandør­marked. Dagens forslag til Akson journal vil ikke gi bedre pasientbehandling, men hvis myndighetene snur i tide og endrer strategi, kan prosjektet lykkes. Det er forskjell på journalsystemene som i dag er i drift, og ikke alt behøver å skiftes ut samtidig; heller tvert imot. Å innføre én og samme løsning for hele kommunehelsetjenesten vil komplisere fremdriften og bidra til meget høy risiko i prosjektet. Dessuten har ulike typer helsepersonell svært ulike behov for funksjonalitet i sine journalløsninger og mulighet for ­samhandling med andre kommunale aktører. Det er for eksempel lite behov for samhandling mellom helse­stasjon, sykehjem og ­fengselshelsetjeneste. Alt helsepersonell må ha effektive og trygge IT-verktøy for å kunne gi pasientene best mulig hjelp. Felles legemiddelliste er det enkelt­tiltaket som har størst ­betydning for pasientsikkerheten, og derfor haster det med å få på plass dette. Kjernejournal som plattform for deling av journal­informasjon er en annen riktig vei for å nå målet. Vi har også mye annen digital informasjon som kan deles via kjernejournal, men lagres distribuert slik som plan­lagte timer, lab- og radio­logisvar m.m. En strategi med et totalt teknologisk plattformskifte virker lite hensiktsmessig og vil ­forsinke gevinstene.

Slik bør Akson realiseres

• Akson må realiseres ved at dagens EPJ-systemer i kommunale helse- og omsorgsvirksomheter skiftes ut eller videreutvikles, basert på det enkelte ­systems helsefaglige og tekniske egnethet for å støtte helsepersonell bedre i utøvelsen av helsehjelp og omsorgstjenester.
• Samhandling må skje i et ekte økosystem bygd på anerkjente og åpne standarder, med forretningsmessig like vilkår for alle journalløsninger, som må forpliktes til å levere på vedtatte standarder.
• Helsenettet må bli en trygg digital motorvei for alle små og store helsevirksomheter slik at vi beveger oss bort fra små lokale servere og i retning av mer felles datalagre og samtidighet i systemoppdateringer.
• Bedre samhandling må løses nå gjennom å realisere dokumentdeling og datadeling slik som avtalte timer, laboratorieprøvesvar og radiologisvar, henvisninger epikriser, visning av planlagte timer m.m., gjennom en nasjonal delingsplattform med utgangspunkt i dagens kjernejournal.

Akson kan bli en suksess med bred tilslutning

• Arkitektur- og anskaffelses­- strategi må endres slik at en gradvis utvikling av et ekte digitalt økosystem understøttes. Da vil helse­næringen konkurrere nå og i fremtiden om å levere de beste løsningene på vedtatte standarder og like forretningsmessige vilkår.
• Vi må bygge opp det ­offentliges egen kompetanse og eierskap til systemer og data, og etablere sterk lokal kompetanse innen drift, utvikling og klinisk informatikk.
• Alternativet for arkitektur- og anskaffelsesstrategi som Direktoratet for ­e-helse foreslår vil gi ­innovasjonsfattigdom, et leverandørmonopol, og et pengesluk helsetjenesten ikke har råd til.
• Derfor må Akson tuftes på moderne IKT-prinsipper, slik også våre fremste akademiske helseinformatikkmiljøer fremhever.

Stortinget står derfor over-for viktige beslutninger, og vi som brukere krever å bli tatt med på råd. Både vi og våre pasienter fortjener de beste og mest avanserte løsningene framtiden kan tilby! Akson har en tidshorisont for full bredding i 2030-35. Legeforeningen mener at rett informasjon til rett tid og sted må være tilgjengelig lenge før dette.

Her er Legeforeningens politikk samlet: https://www.legeforeningen.no/fag/ikt/akson/