Kombinerte stillinger for overleger på sykehus:
En glede eller ren plikt?

Fra politisk beslutning til kombinerte stillinger

Både stortinget og sittende regjering har understreket hvor viktig medisinsk forskning er. Det er storting og regjering som vedtar rammebetingelsene for forskningspolitikken. I 2018 ble det brukt 73 mrd. kroner til de forskningsutførende sektorene; universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og forskning i næringslivet. Universitet- og høyskolesektoren inkludert universitetssykehusene stod for 35% av FoU-midlene i Norge i 2018. Siden 1980 årene har det skjedd en betydelig økning i forskningsaktiviteten i Norge. Det er flere årsaker; men en viktig årsak er en sterk økning innenfor høyere utdanning og en bevisst satsning på forskning fra sentrale myndigheter.

I spesialisthelsetjenestelovens kapittel 3 om særlige plikter og oppgaver står det under § 3-5 om deltagelse i undervisning og opplæring: «De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen». Det fremkommer av bestemmelsen at sykehusene i de 4 regionale helseforetakene har undervisning og forskning som 2 av fire hovedoppgaver. Denne lovpålagte tjenesten utløser ressurser til foretakene. Noe av ressursene som er øremerket studentundervisning blir brukt til å finansiere kombinerte stillinger i tett samarbeid med De helse­vitenskapelige fakulteter. Både forsk­ning og undervisning av medisin­- studenter er svært viktige oppgaver som overlegene i sykehusene utfører. Både de regionale helseforetakene og sykehusene har nedfelt i sine strategiplaner at undervisningssamarbeidet mellom foretak og undervisnings­institusjon skal prioriteres og styrkes. Dette var en viktig føring da ordningen med kombinerte stillinger ble etablert.

Hva sier overenskomsten?

Overenskomstens del A2 mellom ­arbeidsgiverforeningen Spekter og Den norske legeforening inneholder konkrete bestemmelser for leger ansatt i de ulike helseforetakene. § 2 regulerer tjenesteplikt og i § 2.4 står følgende om «kombinerte stillinger»: «Partene er enige om at det i helseforetakene skal tilrettelegges for kombinerte stillinger med tjenestested både på sykehus og universitet/høyskole der hvor oppgaver, funksjoner og forholdene for øvrig ligger til rette for det. Legenes tjenesteplikt med hensyn til undervisning kombinert med tilstrekkelig tid til forskning, kan utformes nærmere etter særskilt avtale med den enkelte lege».

Hva er kombinerte stillinger?

Kombinerte stillinger er stillinger hvor legens arbeidsforhold består av en klinisk stilling i kombinasjon med en forskerstilling. For eksempel 80 % stilling ved helseforetaket og 20 % stilling ved universitetet. Andre for­delingsprosenter er også mulig.

Men betyr dette at kombinerte ­stillinger alltid er kombinasjon av ­tilsettingsforhold ved helseforetaket og universitetet? Eller kan kombinerte stillinger også være 100 % ved helseforetaket, men hvor det foreligger en undervisnings- og forskningsavtale mellom den enkelte lege og univer­sitetet?

Det kan være ulike forståelser og definisjoner for hva kombinerte stillinger er ved de ulike institusjonene. Det er viktig at samarbeidene sykehus og universitet har samme begrepsforståelse og definert innhold av stillingen slik at ansettelsesprosessen for den aktuelle overlege oppleves som ryddig. Når det gjelder ansettelsesforholdet melder det seg spørsmål som; Skal forutset­ningen være at overlegen har et ansett­elsesforhold både ved et sykehus og et universitet eller kan man være ansatt kun ved sykehuset? Ved at det foreligger en undervisnings- og forsknings avtale mellom den ansatte og universitetet? Dette kan være ulikt løst i de ulike helseforetakene. Ved UNN for eksempel, følger det av B-delen § 2.2 Kombinerte stillinger at:

«Kombinerte stillinger er bistillinger i 20 %. Stillingsstørrelsen fastsettes ut fra alminnelig arbeidstid, jfr. A2 § 3.2 og B-delens § 3.3. Det skal legges til rette for kombinerte stillinger med tjenestetid både på UNN og UiT- Norges arktiske universitet, hvor oppgaver, funksjoner og forholdene for øvrig ligger til rette for det. Legenes tjenesteplikt med hensyn til undervisning kombinert med tilstrekkelig tid til forskning, kan utformes ­nærmere etter særskilt avtale med den enkelte lege.

Legens lønn fra helseforetaket ut­regnes i forhold til vedkommende sin deltidsprosent og den faktiske deltagelse i vaktarbeid og annet arbeid, dog slik at vaktlønn, kompensasjon for tilfeldig overtid og kompensasjon for utvidet arbeidstid beregnes ut fra den minimumslønnssatsen legen ville hatt i full stilling ved helseforetaket».

I dag rommer begrepet kombinerte stillinger langt flere ulike stillings­kombinasjoner enn beskrivelsen over. Det er nødvendig med gode samarbeidsavtaler mellom sykehus og ­universitet og den lege-ansatte for å få til gode arbeidsbetingelser for legen slik at arbeidet som utføres kan bli av høy kvalitet.

Arbeidsbetingelser for overleger i kombinerte stillinger

I dag er kombinerte stillinger mest utbredt ved universitetssykehusene og medisinske fakulteter. Hvordan er arbeidsbetingelsene for overleger på sykehus som innehar kombinerte stillinger? Mange overleger har kombinerte stillinger ved at de jobber 100% ved universitetssykehuset og i 20% bis­tilling ved universitetet som lektor, 1.amenuensis eller professor II. Det er en form for kombinert stilling som oftest fungerer ved at overlegen har undervisningsplikt på dagtid og hvor forberedelsene til undervisningen gjerne skjer på ettermiddag og kveld. Samtidig er det en god del overleger som har kombinerte stillinger med en annen stillingsbrøk enn overfor beskrevet. Det krever en annen utforming av arbeidsavtalen og dens innhold enn når overlegen har en bistilling ved universitetet. Det finnes eksempler på mange ulike avtaler om kombinerte stillinger; f.eks. 80% ansettelse på sykehuset og 40-50% ansettelse på universitetet til de som har hoved­stillingen sin ved et universitet og ­bistilling på sykehuset. Stillingenes arbeidsbetingelser må avspeile hvor viktige dette arbeidet er både for ­universitetene og for helseforetakene. Overlegene som fyller disse stillingene har en krevende oppgave å utføre. For­beredelse av undervisning krever at man er up to date på forskningsfronten og at man har helsepedagogisk utdannelse for god kunnskapsformidling til studentene. Undervisningen skal digitaliseres og man skal bruke den best tilgjengelige digital-pedagogiske formidlingsmetoden. Det tar tid. Samtidig skal overlegen være i pasientrettet klinisk arbeid og utføre vaktarbeid med øyeblikkelig hjelps oppgaver. Det er viktig at arbeidsgiver utviser smidighet og fleksibilitet overfor de aktuelle overlegene som tar på seg arbeidet i kombinerte stillinger.

Hvordan er stillingene regulert per i dag?

De kombinerte stillingene er som ­hovedregel besatt av erfarne overleger som har jobbet mange år i klinisk ­arbeid og som i tillegg har doktorgrad og kanskje har forsket. Universitetene er helt avhengig av at det er overleger som tar på seg undervisningsansvaret. Det er viktig at arbeidsgiverne ser den overordnede nytteverdien som ligger i de kombinerte stillingene. Ikke bare blir forsknings og undervisningen ivaretatt; stillingene gjør at man ­knytter teori, læring og medisinsk praksis sammen.

Tid og ansettelsesprosess

Fra en kombinert stilling er utlyst til en arbeidsavtale er signert, må det avklares både stillingsprosent og arbeids- og lønnsvilkår. Ved sykehusene skal som regel stillingen og tilhørende lønnsvilkår behandles av et lønnsutvalg. Dette i motsetning til tidligere da en avdelings- eller klinikkleder i større grad kunne avgjøre vilkårene. Det er viktig at de som tar avgjørelsene an­gående dette har bakgrunnskunnskap og overordnet forståelse for hva de kombinerte stillingene representerer utover og se på ren krone for time avlønning. Når man søker på en stilling er man motivert for å få stillingen og for å komme i gang med arbeidet. Dersom ansettelsesprosesser drøyer ut i lang tid kan det bli en utmattende prosess for den som har søkt. Det er derfor avgjørende at leder på det aktuelle instituttet og leder på sykehusavdel­ingen det gjelder er tett på ansettelsesprosessen og styrer denne slik at avtalen blir landet. Det er og avgjørende at lederen som er ansvarlig for forhandlingsprosessen har kontinuerlig god kommunikasjon med søkeren. Når månedene går og søkeren ikke hører noe om ansettelsesprosessen fra sin leder er det vanskelig å vite hvor ­prosessen står og hva som er årsaken til at man ikke får informasjon om prosessen.

Tid og forutsigbarhet

Alle vet hvor viktig det er å ha forut­sigbarhet i sin jobb for å kunne yte optimalt. Dersom avtale om kombinerte stillinger ikke har lengre forutsigbarhet enn f.eks. 1 år før avtalen skal reforhandles, vil det føre til at mye oppmerksomhet og krefter brukes til re-forhandling av avtaler i stedet for å holde fokuset på det faglige.

Gode arbeidsvilkår og lønnsbetingelser

Når en erfaren overlege tar på seg ­undervisning- og forskningsarbeid gjennom kombinerte stillinger, betyr det ofte at de må gå ned i stillings­prosent ved sykehuset. Tidligere ­kunne de kombinerte stillingene ha en samlet stillingsprosent på 130-150 %. Ved nyansettelser i dag er regelen at samlet stillingsprosent kan være opp til 120 %. Da blir det viktig at arbeidsgiverne overordnet ser verdien i dette arbeidet slik at ikke lønnsbetingelsene for den enkelte ansatte blir så dårlig at overlegen i teori og praksis finansierer sin egen forskning.

Håp om bedring?

Noen sykehus og universitet har inngått lokale samarbeidsavtaler om kombinerte stillinger for å bedre regulere samarbeidet og arbeidsavtalens innhold mellom to arbeidsgivere og overlegen som arbeidstaker. Det gjenstår fortsatt en god del arbeid ved en del institusjoner og foretak for å få på plass forutsigbare gode arbeidsvilkår for overlegen. Gode arbeids- og lønns­betingelser er viktig for kontinuitet i stillingene og for god rekruttering til kombinerte stillinger.