Legeforeningens forskningsutvalg – fra fagforening til fagakse
Legeforeningens forskningsutvalg ble opprettet i 1998 og har siden den gang fungert som et rådgivende utvalg for Sentralstyret. Medisinsk forskning er grunnpilaren for fagutvikling og med det en viktig sak for mange av Legeforeningens medlemmer. Problemstillinger som rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår samt konkurranse fra andre fagdisipliner er andre utfordringer for leger i medisinsk forskning.
Av Hedda Maurud, seniorrådgiver,
Medisinsk fagavdeling, DNLF
Fra venstre: Thea Falkenberg Mikkelsen, Marte Kvittum Tangen, Asbjørg Stray-Pedersen, Tom Sundar og Cecilie Risøe. Foto: Vilde Baugstø
Forskningsutvalget har utviklet Legeforeningens forskningspolitiske strategi¹, men har også publisert omfattende og viktig arbeid om blant annet forskningsfinansiering². Utvalgets arbeid har vært sentralt for utviklingen av Legeforeningens politikk.
I september 2019 opphørte funksjons- tiden til sittende utvalg, og grunnet en styrket fagakse med opprettelsen av Fagstyret ble det naturlig å ta en runde på hvordan Legeforeningen skal organisere arbeidet med forskning videre. Samme høst ble en arbeidsgruppe i sekretariatet oppnevnt. Gruppen skulle se på hvilke muligheter Legeforeningen har til å løfte medisinsk forskning og gi en anbefaling til Sentralstyret. Våren 2020 la gruppen frem sin rapport.
Arbeidsgruppens konklusjon var at Legeforeningen gjennom sin yrkesakse allerede dekker problemstillingene rundt lønns- og arbeidsvilkår, og at et nytt utvalg bør ha et spisset og tidsavgrenset mandat som fokuserer på faglige premisser for helseforskning. På bakgrunn av dette ble det vedtatt at det nye Forskningsutvalget skal rapportere til Fagstyret.
På Fagstyrets møte 24. november skal utvalgets endelige sammensetning og mandat vedtas. Det er foreslått at utvalget skal representere bredt, fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Fagstyret skal også ta stilling til mandat, det vil si hvilke satsningsområder Forskningsutvalget skal fokusere på under sin funksjonstid.
