Leger som forsker er navet i kunnskapsbasert medisin

Begrepet evidensbasert medisin eller kunnskapsbasert medisin ble introdusert i 1992 og er kjernen i vestlig medisin (1). Kunnskapsbasert medisin ble definert av David Sackett som «bevisst, eksplisitt og skjønnsom bruk av beste tilgjengelige evidens i beslutninger om individuelle pasienters helse» (2). Det handler altså om pasienten sitt beste, men for å kunne tilby pasientene best mulig behandling, må vi ha et solid kunnskapsgrunnlag.

Av Bendik Chr. Brinchmann, Erik Sveberg Dietrichs, Espen Andre Haavardsholm og Mette Kalager. Alle er medlemmer i styret i Leger i vitenskapelig stilling (LVS)

Hvem er det som skal fremskaffe denne kunnskapen?

Vi mener det må være de faglig sterk­este og mest ambisiøse legene. Det er en alt for viktig oppgave til å overlate til hvem som helst. Legene er uvurderlige i å bringe faget fremover og sikre at pasientbehandlingen har det beste kunnskapsgrunnlaget. Paradoksalt er det slik at vi er avhengige av å rekruttere legestandens klokeste hoder, samtidig må de være «dumme» nok til å aksept­ere ansettelsesvilkårene.

Foto: ©natali_mis – stock.adobe.com

Legestipendiater ligger ofte mer enn 100 000 kroner lavere i grunnlønn enn sine LIS-kollegaer. Om vakttil­legget tas med i regnskapet, kan en aktiv og ambisiøs forskerlege tjene halvparten av en tilsvarende aktiv og vaktglad lege, selv med lik erfaring og kompetanse. Overleger med bred og relevant klinisk erfaring har de beste forutsetninger for å stille relevante vitenskapelige spørsmål. De møter tilsvarende utfordringer som de yngre legene og risikerer å halvere sin kliniske grunnlønn om de erstatter tid i klinikk med forskning. Det er uakseptabelt.

«Å jobbe for lønnstillegg til de underbetalte forskerlegene er en frustrerende jobb. Jobben kan sammenlignes med å bære vann oppover elven»

Norges Forskningsråd og Helse Sør-Øst har en rundsum på 1 125 000 kroner i 2020 for en doktorgradsstipendiat eller forsker i sine tildelinger. Dette gir mulighet for å tilby konkurransedyktig lønn til de beste legene. Imidlertid opplever vi at når vi fremmer krav om at leger må få konkurransedyktig lønn for å forske, blir vi ofte møtt med argumenter om at mange andre enn leger kan være kvalifiserte for stillingene. De er gjerne akademikere med 5 års universitetsutdannelse og forskningsfokusert mastergrad, men helt uten klinisk kompetanse. Det er altså ikke bevilgningen som begrenser lønningene, men heller arbeidsgiver sin vilje til å akseptere at man må betale for å gjøre akademia til en attraktiv karrierevei også for leger.

Fortsatt er det heldigvis mange leger som tar doktorgrad innen de kliniske fagene, men det er viktig å huske på at doktorgraden bare er begynnelsen på forskerutdannelsen. For å kunne forske frem viktige nye behandlinger for pasienten, må forskeren oftest gå den lange veien via postdoktor-, amanuensis- og til slutt professorstillinger. Denne lange akademiske karriereveien, med relativt lav lønn og stor arbeidsinnsats, er nok et hinder for mange allerede høyt kvali­fiserte leger. Vi risikerer derfor å miste de beste kandidatene.

Om det blir færre leger som satser på en karrierevei i klinisk forskning, vil vi på sikt få samme situasjon som i de basalmedisinske fagene der stadig færre professorer er leger. I sin ytterste konsekvens vil dette føre til at forsk­ningen ikke er forankret i klinikken og at forskningen får liten eller ingen klinisk relevans. Konsekvensen er at pasienten ikke får den best mulige behandlingen.

Lønnsforhold for forskere

Å jobbe for lønnstillegg til de under­betalte forskerlegene er en frustrerende jobb. Jobben kan sammenlignes med å bære vann oppover elven. Forskerstillingene er oftest midlertidige. Selv om vi får hevet en enkelt kandidat, rykker vi tilbake til start når nye kandidater ansettes. Vi som leger må derfor stå sammen bak et krav om å heve lønnen for leger i forskerstillinger. Vårt forslag er at lønnen må bindes til grunnlønn for leger i kliniske stillinger med tilsvarende kompetansenivå. Først da kan vi som tillitsvalgte slippe sisyfos­- arbeidet med å heve lønnen til leger i vitenskapelige stillinger.

Diakonhjemmet foregangssykehus

Ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo er det forhandlet frem en slik løsning. I det lokale lønnsoppgjøret i 2015 fikk sykehuset en protokolltilførsel som la grunnlaget for at lønnsstruktur og lønnsutvikling for leger i stipendiat­stilling skulle være en del av den lokale særavtalen (3). I 2016 ble det fastsatt et prinsipp om at leger i forskerstillinger lønnes tilsvarende LIS A og LIS B, og følger lønnsutviklingen som forhandles lokalt hvert år. Følgende tekst ble lagt til i den lokale særavtalen «Ph.D.- stipendiater har en minstelønnssats tilsvarende sats for LIS kategori A. Post.doc.-stipendiater har en minstelønnssats tilsvarende LIS i kategori B» (4). Fra 2019 ble det innført en ny kategori for leger som har gjennomført en full postdoktor periode, disse av­lønnes med sammen minstelønnssats som LIS i kategori C (5).

Diakonhjemmet sykehus har valgt å verdsette arbeidet som gjøres av deres dyktige og ambisiøse forskerleger. De har tilrettelagt for en akademisk lønnsstige og sikrer lik lønnsutvikling for klinikere og forskere. Vi mener at tilsvarende avtaler bør inngås ved samt­lige sykehus. Avtalen setter rammen for minimumslønn, de fleste forsker­leger er verdt mer.

Det blir spennende å følge med på den kliniske forskningen fremover. Kanskje blir Diakonhjemmet best i klassen? Kunnskapsbasert – så klart.


Litteratur:
1. Smith, R. and D. Rennie (2014). «Evidence based medicine—an oral history.» BMJ : British Medical Journal 348: g371.
2. Sackett, D.L., Straus, S., Richardson, S., Rosenberg, W. & Hayens, B. (2000). Evidence-based medicine: How to practice and teach EBM. Edinburgh: Livingstone.
3. https://www.legeforeningen.no/contentassets/2057f4b771c646d3bebbba939d45a81f/protokoll-lokaleforh.-lonnsoppgjor-dnlf-og-diakonhj.sh-16.juni-2015.pdf
4. https://www.legeforeningen.no/contentassets/2057f4b771c646d3bebbba939d45a81f/lokal-saravtale-diakonhj-sykehus-1.1.16-31.12.17.pdf
5. https://www.legeforeningen.no/contentassets/dc81570ba9474464a525df232622fd0e/saravtale-diakonhjemmet-2019-2020.pdf