Leserinnlegg:

Herr Redaktør!

I Overlegen nr. 3-2020 har tidligere professor i økonomi, Victor D. Norman en artikkel med ­tittelen «Helse – velferdsstatens gjøkunge?». I artikkelen stiller han spørsmål om hvorfor helse og pleie er et offentlig ansvar og hvorfor vi ikke lar markedet ta seg av det.

Svaret han gir forundret meg, jeg ble både skuffet og urolig over den manglende forståelsen han tydeligvis har, over hva et velfungerende offentlig helsevesen er av betydning ikke bare for hver enkelt av oss som potensielle pasienter eller for samfunnet som helhet. Dette ble ytterligere forsterket da han hevder at «De fleste av mine ­kolleger vil nikke til nesten alt jeg har skrevet ovenfor». Her synes det å mangle ordet «anerkjennende».

Hva er så hensikten med et offentlig helsevesen for enkelt mennesket som potensiell pasient? Mesteparten av sykdom eller skade er uflaks og som med tyveri eller brann kunne man sikkert forsikre seg mot slike hendelser. Men, sykdom og skade er mye mer og kan være eller bli svært kostbart over tid og jeg tviler på om de fleste eller alle ville eller forstå, nødvendigheten av å ta høyde for dette. Så fra et moralmenneskelig ståsted, vil de med høy inntekt være villig til høyere forsikringspremie, fordi de var velstående, slik at premien for mindre bemidlede kunne bli akseptabel? Da må det være enklere med et skattebasert «forsikringssystem» hvor tilgangen til helsetjenester er lik og at det ikke koster noe (eller bare litt) ved forbruk.

Hva er så hensikten med et offentlig helsevesen for samfunnet som helhet? For det første må det være en fordel for samfunnet at det finnes et velfungerende helsesystem for medlemmene slik at sykdom eller skade blir behandlet uavhengig om at et forsikringsselskap «vurderer» om det skal betale for dette. Hvis ikke, ville samfunnet av moralske grunner bli påført omkostninger i form av ulike hjelpetiltak. For samfunnet som organisasjon har det offentlige helse­vesen mulighet og evne til almen preventive tiltak som er til nytte og glede for medlemmene som ­vaksinasjonsprogram, skole – og bedriftshelsetjenester, helsestatistikk, epidemi­overvåkning og mange, mange ­a­ndre tjenester. Daglig ser vi de fleste av oss nytten av dette.

At det er økning i kostnaden til helsevesenet skyldes mange faktorer, men også i stor grad at behandlingstil­budet for mange alvorlige sykdommer er radialt endret eller betydelig større og bredere enn for 60-70 år siden. Mange ville da for­- blitt syke og uføre, mange ikke ville nådd 50- 60 års alderen, men i dag gjør de det, lever et godt liv og betaler skatt. Vi som husker da «Kroneisen» kosten en krone, kan jo bare forundres over at samme produkt nå koster 15 gangeren. Arnt Jakobsen, pensjonist, tidligere sjeflege/karkirurg Rikshospitalet.