Pandemikongen

• Pandemi var varslet av direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Høie mener vi var ­relativt godt forberedt, men at vi var sårbare for leveringssikkerhet av medikamenter og ­beskyttelsesutstyr.

• Det nye sykehuset på Gaustad vil være klart på 2030-tallet. Prosessen har tatt tid på grunn av intern uenighet og nødvendig forankring.

• Det var forventet og ingen skandale at de nye redningshelikoptrene ikke kan lande på 15 av 21 nye sykehus.

OVERLEGEN har møte med helseminister Bent Høie via videolink, han i Stavanger, vi i Legenes Hus i Oslo Pandemikongen

Foto: Edith Stenberg

Oppgaver utsettes

Går alt arbeidet rundt corona­pandemien ut over andre oppgaver?
Ja, det gjør det. Noen prosjekter må skyves ut i tid, som for eksempel ­handlingsplanen for pårørende og handlingsplan for ernæring. Men dette er jo ikke unikt for meg, eller departementet. Hele helsetjenesten har måttet gjøre dette. Det merket man jo ute i sykehusene i mars til mai, hvor aktiviteten ble betydelig redusert i hele ­tjenesten. Det brukes nå mye tid på nær kontakt med underliggende etater, helseregionene, kommunene og fylkesmennene. For departementet og meg medfører dette spesielt mange møter med Helsedirektoratet og Folkehelse­instituttet, dels for å drøfte konkrete problemstillinger som dukker opp, men også for å planlegge pressekonferansene.

Pandemien var varslet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB hadde i 2019 varslet at en pandemi som en mulig risiko Norge sto overfor. Var ikke varselet oppfattet?
Jo, jeg mener vi hadde oppfattet dette varselet og mye var på plass. Vi hadde lovverk om pandemisituasjon på plass, og vi hadde fått på plass beredskapsutvalg for biologiske hendelser, etter modell fra det vi har hatt i mange år når det gjelder atom og stråle. Så er det slik at når man står oppe i en slik situasjon vil man oppdage svakheter, noe som ikke virker. Så selv om vi var forberedt betyr det ikke at Kvinnsland-­utvalget ikke kommer til å finne ting som ikke var bra nok. Vi har, sammen med store deler av resten av verden, for eksempel vært sårbare når det gjelder leveringssikkerhet for beskytt­elsesutstyr og medikamenter. Dette vil jo bli rettet på nå, men det vil da sikkert være andre ting vi ikke har tenkt på til neste krise.

Sykehusene har fått bevilget vel 6 mrd. kroner til å håndtere pandemien og etter- slepet som har oppstått. Men hvem regner helseministeren skal gjøre selve jobben?
Det har vært gjort en fantastisk jobb allerede av de ansatte i helsetjenesten, som gjør at mye av det som ble utsatt er tatt igjen. Det er også mange som nå i andre bølge av pandemien, ikke blir like berørt som i første bølge. Det ­skyldes blant annet at vi nå har mer av beredskapen på plass og systemene er prøvd i praksis. Så det vil være enheter der mange vil være klare for å fortsatt gjøre en ekstra innsats. Noen av pengene kan sykehusene bruke til å betale dem ekstra for å for eksempel ha kvelds- og helgepoliklinikker. Så er det jo sånn at noe av etterslepet ikke skal tas igjen, en pasient som ikke har kommet til en 3 måneders kontroll vil jo komme til den neste kontrollen, uten å ta igjen den utsatte.

Hytteforbudet

I mars var du som helseminister meget bestemt på at folk ikke skulle få reise på hytta, selv om det for mange ville være en god løsning for å unngå smitte, eller unngå å smitte andre i familien. Var det nødvendig å være så bestemt?
På en måte ville det logiske være å reise på hytta, vekk fra tettheten i byene, og dermed redusere faren for smitte. Jeg kunne nok tenkt slik selv også. Men i den situasjonen som var, så var ikke det logiske det riktige. Beredskaps­situasjonen i kommunene var ikke slik at de både kunne takle mulig ­smitte i egen befolkning, den vanlige økte aktiviteten knyttet til hytteturist­ene som benbrudd og hjerteinfarkt, og i tillegg håndtere en evt økt smittebelastning hos hyttefolket. Vi prøvde jo først å henstille til hyttefolket, men alt for mange valgte å bli igjen på hyttene, derfor måtte hytteforbudet innføres. Nå er situasjonen en annen, og vi ser ikke for oss noe forbud i den kommende runden.

For små sykehus

Et spørsmål vi har drøftet med deg flere ganger er størrelsen på nye sykehus. Fra Overlegeforeningen har det vært hevdet en rekke ganger at nye sykehus bygges for små. Det har vært hevdet at en av grunnene til at sykehusbyggene ikke trenger å være så store i fremtiden er at kommunene skal overta enda flere oppgaver fra sykehusene. Har du konkrete eksempler på slike oppgaver?
Denne utviklingen har foregått i mange år allerede, for eksempel er liggetiden i sykehus betydelig redusert. Tempoet i denne endringen kommer kanskje ikke til å være like sterkt fremover, men ta for eksempel slagpasienter. Før hadde de et langvarig opphold både i sykehusene og deretter i kommunen/sykehjemmene etterpå. Nå kan en slag­pasient gå ut av sykehuset på egne ben dagen etter, dersom man får gitt behandlingen i rett tid. Eller revmatiske pasienter, som før måtte gjennomgå en rekke operasjoner, kan nå med hjelp av nye effektive medisiner klare seg med en kontroll innimellom.

Samhandlingsreformen kom i 2009 og den forutsatte en betydelig kompetanseoppbygging i kommunene. Synes du erfaringene til nå viser at kommunene er i stand til å ta over nye komplekse oppgaver?
Samhandlingsreformen overførte et økonomisk ansvar til kommunene og i tillegg førte det til etablering av KAD- plasser. Men reformen inneholdt ingen beskrivelse av hva primærhelsetjen­esten skulle være. Jeg fikk derfor laget den første primærhelsemeldingen, i 2013. Her beskrives en nødvendig kompetanseoppbygging, og dette ­arbeidet pågår enda. En av de største utfordringene er ikke mellom fastleger og sykehus, men mellom fastlegene og resten av helsetjenesten i kommunene. Det er altså innen det samme forvaltningsnivået vi må jobbe fremover. Når det gjelder utfordringene mellom ­forvaltningsnivåene så er det de nye helsefellesskapene som skal håndtere slike utfordringer.

Foto: AgustaWestland, Regjeringen.no

Nye Rikshospitalet ferdig etter 2030

Som helseminister er du eier av sykehusene (foretakene). Allerede i 2015 vedtok du hovedplanen om at Ullevål sykehus skulle legges ned, og at det ­skulle bygges nytt på Gaustadområdet/Rikshospitalet. Styret i OUS vedtok å starte forprosjekt for en slik utbygging forrige måned. Er du fornøyd med ­tempoet i dette arbeidet?
Det har vært behov for mange utredninger i dette prosjektet, og det har tatt tid å få til nødvendig forankring. Det er krevende i slike prosesser. Det har vært mye uenighet. Ellers kunne det nok gå raskere. Men mange viktige milepæler er passert. Nå regner jeg med at Oslo kommune får på plass regulerings­planen. Stortinget har gjort sine lånebevilgninger. Jeg regner med at det nye sykehuset kan tas i bruk i begynnelsen av 2030-tallet.

Norge har tatt i bruk de nye rednings­helikoptrene, 7 år etter at de ble bestilt. Og så viser det seg at de ikke kan lande ved 15 av 21 sykehus. Er dette en skandale?
Nei. Her er det mange hensyn som skulle tas, og disse helikoptrene ble valgt fordi de kunne gå lenger ut i havet og foreta redningsoperasjoner der, og de kunne fly mer over land enn de gamle helikoptrene. Vi visste at det ville kreve andre landingsforhold ved sykehusene, men ekspertene mente at vi fysisk måtte ha disse fartøyene her før vi kunne vite hvordan vi måtte bygge om landingsstedene. Så må man også huske at 9 av 10 transporter går med vanlig luftambulanse.